Dere unge, gjør jeg for mye?

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg har vært bevisst på at jeg ikke skal bli en curlingmamma, men lurer på om jeg ikke er det litt likevel. Jeg har vært alene med barna i store deler av livet deres, og har alltid hatt fokus på at de skal ha det de trenger, selv om vi i perioder har hatt stram økonomi. 

Nå har ene barnet flyttet på hybel på grunn av vgs. Bor sammen med en venn. Hybelen/leiligheten skulle i utgangspunktet være møblert, men den var svært sparsomt møblert. Kun det absolutt nødvendige. Da vi var der noterte jeg meg derfor det som manglet, som mikrobølgeovn, gardiner, stoler og noen møbler til uteplassen de er heldige å ha,  og så har jeg de to siste dagene skaffet dette. Det meste gratis eller svært billig gjennom finn. 

I dag sa mitt andre barn at det jeg gjør er for mye, og unødvendig. Det har ikke falt meg inn at det kan være det. Bortsett fra møbler til uteplassen, som ikke var prioritert, men jeg skaffet det også når jeg kunne, og likevel skal dit med diverse. 

"Men foreldrene til han andre gjør jo ikke dette, og bortsett fra mikrobølgeovn har de ikke gitt uttrykk for at de trenger mer." argumenterte mitt andre barn, og det er jo riktig. Det har bare alltid vært naturlig for meg å se til at barna har det de trenger. Jeg gjorde det derfor uten å tenke meg om. 

Nå er jeg plutselig i stuss om det jeg gjør er bra, eller bare for mye. Burde jeg slutte med å se til at barna har det de trenger nå, og bare vente til de eventuelt ber meg om hjelp til noe? Jeg har riktig nok forsørgerplikt ennå,  men... gjør jeg for mye?

Anonymkode: 56a09...6aa

[so_what]

Er det ikke mer hensiktsmessig å snakke direkte med dem - og særlig det barnet som faktisk har flyttet ut - om det, enn å ta det opp med oss?

Hvis ungene setter pris på det er det vel ingenting i veien, ihvertfall så lenge det ikke blir puter sydd under armene. Og hvis barnet ønsker å være mer selvstendig, så kan h*n vel gi uttrykk for det selv?

[AnonymBruker]

Dersom barnet er 16 (?) år syntes jeg ikke du gjør for mye, men du burde nok ha spurt barnet hva h*n ønsker å ha på hybelen. Kanskje de behøver plass, og ikke så mye møbler? 🤷‍♀️

Anonymkode: 722ea...5fa

[AnonymBruker]

so_what skrev (5 minutter siden):

Er det ikke mer hensiktsmessig å snakke direkte med dem - og særlig det barnet som faktisk har flyttet ut - om det, enn å ta det opp med oss?

Hvis ungene setter pris på det er det vel ingenting i veien, ihvertfall så lenge det ikke blir puter sydd under armene. Og hvis barnet ønsker å være mer selvstendig, så kan h*n vel gi uttrykk for det selv?

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dersom barnet er 16 (?) år syntes jeg ikke du gjør for mye, men du burde nok ha spurt barnet hva h*n ønsker å ha på hybelen. Kanskje de behøver plass, og ikke så mye møbler? 🤷‍♀️

Anonymkode: 722ea...5fa

Barnet som har flyttet ut er storfornøyd med at mamma fikser dette. "Supert, har du gardiner til xxxx også?" var responsen på hva jeg har skaffet, og at jeg leverer i morgen. 

Jeg har spurt, men utover mikrobølgeovn var det ikke mye responsen å få , før jeg spurte om konkrete ting jeg mente manglet. Da ble det bekreftet at det ville de gjerne ha. 

Så ja jeg prøvde å spørre om hva barnet som har flyttet ønsker og trenger, men ja barnet er fremdeles tenåring, og vant til at mamma sørger for at han har det nødvendige. Ikke vant til å vurdere slikt selv, men synes det jeg nevnte var lurt og ønsket. Når jeg først nevnte det. Sikkert fordi han ikke er vant til å tenke på slikt. 

Det er vel det søsteren mener at jeg nå bør la ham lære. Ikke bare servere. 

Jeg spør her fordi jeg gjerne vil ha andre synspunkter. Min sønn virker å synes det er supert at jeg fikser. Min datter synes det er dumt.

Anonymkode: 56a09...6aa

[AnonymBruker]

Angående plass fikset jeg det også. Tross lite møbler var det elendig plassert, og jeg hjalp gutta med å ommøblere litt, så de fikk mye bedre plass. 

Jeg kommer ikke med noe som tar særlig plass. Ingenting til stua. Som ble mye mer romslig etter at jeg hjalp dem med å plassere møbler klokere. Jeg tror det var plassert lite hensiktsmessig for at det skulle se mer møblert ut enn det var. 

 

Anonymkode: 56a09...6aa

[so_what]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg spør her fordi jeg gjerne vil ha andre synspunkter. Min sønn virker å synes det er supert at jeg fikser. Min datter synes det er dumt.

Det er jo i og for seg fornuftig. Og spør du meg så er det ingenting i veien med å fikse og styre litt. Guttungen er trossalt bare 16 år, og lærer seg nok plenty selvstendighet av å skulle bo for seg selv i noen år, selv om han ikke akkurat står helt på bar bakke fra scratch.

Hva angår din datter, så gir hun inntrykk av at når det blir hennes tur å flytte ut - jeg forstår det slik at hun er yngre enn ham  og antagelig bor hjemme fremdeles - så ønsker hun tydeligvis å klare seg selv i større grad. Jeg synes du skal diskutere dette løselig med henne før dere står der med flyttelasset hennes i bilen. Hvis hun både ønsker og evner å ordne seg selv med gardiner, mirobølgeovn og alt som er, så er det sikkert bare en sunn øvelse for henne. Men det betyr ikke at det er riktig å trekke hennes ønske om selvstendighet nedover ørene på sin bror.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Barnet som har flyttet ut er storfornøyd med at mamma fikser dette. "Supert, har du gardiner til xxxx også?" var responsen på hva jeg har skaffet, og at jeg leverer i morgen. 

Jeg har spurt, men utover mikrobølgeovn var det ikke mye responsen å få , før jeg spurte om konkrete ting jeg mente manglet. Da ble det bekreftet at det ville de gjerne ha. 

Så ja jeg prøvde å spørre om hva barnet som har flyttet ønsker og trenger, men ja barnet er fremdeles tenåring, og vant til at mamma sørger for at han har det nødvendige. Ikke vant til å vurdere slikt selv, men synes det jeg nevnte var lurt og ønsket. Når jeg først nevnte det. Sikkert fordi han ikke er vant til å tenke på slikt. 

Det er vel det søsteren mener at jeg nå bør la ham lære. Ikke bare servere. 

Jeg spør her fordi jeg gjerne vil ha andre synspunkter. Min sønn virker å synes det er supert at jeg fikser. Min datter synes det er dumt.

Anonymkode: 56a09...6aa

Slutt å omtale deg som «mamma i 3.person» iallefall😅

Anonymkode: 11d3f...d1d

[AnonymBruker]

For mye er om du drar hjem til han og vasker hver uke, ordner med regninger osv. Litt hjelp til møblering syns jeg ikke er noe problem. Min mor dro nylig ut uten forvarsel og skaffet stekespade til meg etter at hun oppdaget at hennes 32år datter ikke hadde noen i kjøkkenkuffen. Jeg har vært selvstendig og fikset livet mitt i mange mange år. Litt tuppemor klarer hun nok aldri å slutte å være, men det er egentlig bare koselig.

Anonymkode: ef414...301

[Lossi]

Jeg er en gift, 3 barnsmor, med en mamma som er slik. Jeg har travle dager, og oppdager ofte ikke, at vi mangler bestikk, før vi har en kniv og 2 gafler igjen. Derfor fantastisk at mamma som regel er på saken lenge før jeg har vurdert det.

Nå skulle barna begynne på skolen, og den kom brått på. Så jeg ringte mamma for barnevakt, da jeg måtte til byen 1 time unna å handle skolesaker. Men det var alt på plass. Mangler barna klær har hun vært å handlet med dem, lenge før jeg tenker tanken 

Plager ikke meg en plass. Er bare deilig.

Men om min 16 åring bodde på hybel, som ikke var møblert dit hen at h*n kan lage seg skikkelig mat, og ha et minimum av komfort. Ja da hadde ikke jeg fått sove. Hadde ordnet det om han ville, eller ikke.

Jeg synes ikke du gjør for mye. Du vil at barna dine skal.ha det bra. Mamma var jo også som beskrevet over da jeg var tenåring/ungdom. Jeg synes bare det var trygt og godt, at mamma hjalp meg å skaffe møbler på hybelen, Kjøpte støvletter og jakke om vinteren, Ringte å vekket meg  hver morgen, Venninne mine var alltid misunnig for at mamma stelte, og styrte. 

Så kan man jo diskutere om barna blir blir gitt en bjørnetjeneste, f

Men jeg har ikke lidd. Har bare satt pris på det, også nå 😛

Hun skal få styre rundt så mye hun bare orker i framtiden og. Hun liker at ting er på stell, og ønsker derfor å ordne opp. Da slapper hun av. Ergo hun er glad. 8⁸

Og jeg er superfornøyd

VINN, VINN!! 😛😃  ❤️ mamma ❤️

 

 

 

[AnonymBruker]

so_what skrev (49 minutter siden):

Det er jo i og for seg fornuftig. Og spør du meg så er det ingenting i veien med å fikse og styre litt. Guttungen er trossalt bare 16 år, og lærer seg nok plenty selvstendighet av å skulle bo for seg selv i noen år, selv om han ikke akkurat står helt på bar bakke fra scratch.

Hva angår din datter, så gir hun inntrykk av at når det blir hennes tur å flytte ut - jeg forstår det slik at hun er yngre enn ham  og antagelig bor hjemme fremdeles - så ønsker hun tydeligvis å klare seg selv i større grad. Jeg synes du skal diskutere dette løselig med henne før dere står der med flyttelasset hennes i bilen. Hvis hun både ønsker og evner å ordne seg selv med gardiner, mirobølgeovn og alt som er, så er det sikkert bare en sunn øvelse for henne. Men det betyr ikke at det er riktig å trekke hennes ønske om selvstendighet nedover ørene på sin bror.

Takk for kloke ord! Jeg tror du har rett angående alt du skriver, også angående at min datter trolig ikke ønsker tilsvarende når hun en dag flytter ut. Det har allerede i flere år vært slik at hun vet veldig godt hvordan hun vil ha det på rommet sitt, mens han har overlatt møblering til meg, selv når jeg har forsøkt å få ham til å ta egne valg. Han synes det er veldig kjekt at det er koselig og praktisk, men har selv få meninger om hva som skal til for å gjøre det koselig og praktisk. Så de er veldig ulike. Det tok jeg ikke med i vurderingen, fordi jeg ble ganske satt ut av tanken på at jeg kanskje er en curlingmamma, uten at jeg har sett disse tingene slik.

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

For mye er om du drar hjem til han og vasker hver uke, ordner med regninger osv. Litt hjelp til møblering syns jeg ikke er noe problem. Min mor dro nylig ut uten forvarsel og skaffet stekespade til meg etter at hun oppdaget at hennes 32år datter ikke hadde noen i kjøkkenkuffen. Jeg har vært selvstendig og fikset livet mitt i mange mange år. Litt tuppemor klarer hun nok aldri å slutte å være, men det er egentlig bare koselig.

Anonymkode: ef414...301

Nei det skjer ikke. 

Det dukket opp mye hybelkaniner og andre ting da vi ommøblerte, men det overlot jeg til guttene å ordne opp i. Ikke redde jeg opp seng, la klær og mat på plass, eller slike ting. Det tar jeg som selvfølgelig at han klarer selv. Angående å vaske, ordne, rydde og fikse egne ting og rot er jeg nok heller på den strenge siden. 

Ja det synes egentlig jeg høres koselig ut også. At du fremdeles er barnet hun ser til selv om du er voksen. Nå når han er tenåring tenkte jeg dette som helt naturlig, til min datter var uenig i det. Da ble jeg usikker, for jeg vil jo absolutt ikke gjøre dem uselvstendige.

Godt å høre at det er litt rom for å fikse ting selv for voksne barn. 😊

Anonymkode: 56a09...6aa

[AnonymBruker]

Lossi skrev (16 minutter siden):

Jeg er en gift, 3 barnsmor, med en mamma som er slik. Jeg har travle dager, og oppdager ofte ikke, at vi mangler bestikk, før vi har en kniv og 2 gafler igjen. Derfor fantastisk at mamma som regel er på saken lenge før jeg har vurdert det.

Nå skulle barna begynne på skolen, og den kom brått på. Så jeg ringte mamma for barnevakt, da jeg måtte til byen 1 time unna å handle skolesaker. Men det var alt på plass. Mangler barna klær har hun vært å handlet med dem, lenge før jeg tenker tanken 

Plager ikke meg en plass. Er bare deilig.

Men om min 16 åring bodde på hybel, som ikke var møblert dit hen at h*n kan lage seg skikkelig mat, og ha et minimum av komfort. Ja da hadde ikke jeg fått sove. Hadde ordnet det om han ville, eller ikke.

Jeg synes ikke du gjør for mye. Du vil at barna dine skal.ha det bra. Mamma var jo også som beskrevet over da jeg var tenåring/ungdom. Jeg synes bare det var trygt og godt, at mamma hjalp meg å skaffe møbler på hybelen, Kjøpte støvletter og jakke om vinteren, Ringte å vekket meg  hver morgen, Venninne mine var alltid misunnig for at mamma stelte, og styrte. 

Så kan man jo diskutere om barna blir blir gitt en bjørnetjeneste, f

Men jeg har ikke lidd. Har bare satt pris på det, også nå 😛

Hun skal få styre rundt så mye hun bare orker i framtiden og. Hun liker at ting er på stell, og ønsker derfor å ordne opp. Da slapper hun av. Ergo hun er glad. 8⁸

Og jeg er superfornøyd

VINN, VINN!! 😛😃  ❤️ mamma ❤️

 

 

 

Ja det kan bli for mye å tenke på når dagene er travle. Fint at du har god hjelp og støtte i din mor. 

Jeg er selv vokst opp med foreldrene som gjerne har stilt opp og hjulpet meg med utfordringer og praktisk ting, det som manglet, selv om de også, som jeg, var klare på at jeg måtte bidra til rydding og vasking, og jeg ikke ble bortskjemt på den måten at de var vaske- og ryddehjelp for meg. Det er nok noe av årsaken til at det er veldig naturlig for meg å se til at barna har det de trenger, for jeg opplevde også slikt som trygt. Samtidig var jeg nok på enkelte måter ganske lik min datter i at jeg selv ville avgjøre hva jeg skulle ha på rommet, og senere i egen bolig. Jeg har likevel satt pris på at min mor for eksempel sa "Har du ikke skikkelige kniver til kjøtt?", og så dukket det ganske fort opp. Gardiner og stoler ville jeg nok ha valgt selv, som min datter trolig ønsker, men som min sønn ikke bryr seg stort om hvordan ser ut. Bare det er der. 

Ja mulig har min datter rett i at han ikke hadde brydd seg stort om det manglet heller, men jeg tror han setter pris på at jeg fikser slikt. At det er bedre enn å mangle diverse. 

Så er han ung ennå. 

Jeg er glad for at jeg opprettet denne tråden og spurte, for det er ofte vanskelig å ha selvinnsikt på om man gjør ting riktig, og det var godt å høre at jeg ikke gjør dette veldig feil iallefall. Selv om min datter synes jeg gjør litt mye. Jeg vil definitivt ha det bedre når jeg vet at gutten bor et godt beboelig sted. Ikke mangler noe, og at det er koselig der. Gardiner i vinduene, istedenfor at det henges opp et laken. Stoler å sitte i, istedenfor gulvet og diverse nødløsninger.

Jeg får heller være mer forsiktige med å styre på når jenta skal flytte ut, og være påpasselig med å være var på om gutten vokser fra at dette er greit også. 

 

Anonymkode: 56a09...6aa

[AnonymBruker]

Jeg har fått MASSE av foreldrene mine. Da jeg studerte, kjøpte jeg ikke et eneste møbel selv. De spanderte også sånt som togbilletter, nye sko når jeg trengte det osv. Jeg hadde jo ikke så mye penger, og foreldrene mine har godt betalt. Også har de ønsket at jeg skulle bruke de pengene som ble til overs på BSU. Det har jeg gjort. Jeg hadde nok ikke fått masse greier hvis jeg hadde sløst med pengene, da. Jeg måtte bevise at jeg var økonomisk fornuftig. 

Mange som hjelper barna økonomisk under studietiden, eller som i ditt barns tilfelle, at de har flyttet ut for å gå på vgs. De får vel ikke all verdens av penger fra staten.

Det andre barnet ditt, bor det hjemme? Mulig hn er litt misunnelig? Ta en prat om hn om hvorfor det er forskjell på dem, kanskje? At når hn flytter ut, vil du hjelpe hn med møbler også.

Jeg har et søsken med noe større utfordringer i livet enn meg (sykdom), og foreldrene mine har vært ærlige om at de har hjulpet hn med husleie og legeutgifter noen ganger. Men vært tydelige på at jeg ikke får sponset husleie osv, fordi jeg klarer meg mye bedre på egenhånd. Og jeg er jo frisk. Da var det lettere for meg å forstå hvorfor de gjorde såpass forskjell på oss.

Anonymkode: 53b45...1e5

[Holar]

Og hvordan er planen din for å sørge for at barna blir selvstendige?

[AnonymBruker]

Lossi skrev (3 timer siden):

Jeg er en gift, 3 barnsmor, med en mamma som er slik. Jeg har travle dager, og oppdager ofte ikke, at vi mangler bestikk, før vi har en kniv og 2 gafler igjen. Derfor fantastisk at mamma som regel er på saken lenge før jeg har vurdert det.

Nå skulle barna begynne på skolen, og den kom brått på. Så jeg ringte mamma for barnevakt, da jeg måtte til byen 1 time unna å handle skolesaker. Men det var alt på plass. Mangler barna klær har hun vært å handlet med dem, lenge før jeg tenker tanken 

Plager ikke meg en plass. Er bare deilig.

Men om min 16 åring bodde på hybel, som ikke var møblert dit hen at h*n kan lage seg skikkelig mat, og ha et minimum av komfort. Ja da hadde ikke jeg fått sove. Hadde ordnet det om han ville, eller ikke.

Jeg synes ikke du gjør for mye. Du vil at barna dine skal.ha det bra. Mamma var jo også som beskrevet over da jeg var tenåring/ungdom. Jeg synes bare det var trygt og godt, at mamma hjalp meg å skaffe møbler på hybelen, Kjøpte støvletter og jakke om vinteren, Ringte å vekket meg  hver morgen, Venninne mine var alltid misunnig for at mamma stelte, og styrte. 

Så kan man jo diskutere om barna blir blir gitt en bjørnetjeneste, f

Men jeg har ikke lidd. Har bare satt pris på det, også nå 😛

Hun skal få styre rundt så mye hun bare orker i framtiden og. Hun liker at ting er på stell, og ønsker derfor å ordne opp. Da slapper hun av. Ergo hun er glad. 8⁸

Og jeg er superfornøyd

VINN, VINN!! 😛😃  ❤️ mamma ❤️

 

 

 

Høres ut som du trenger å ta mer ansvar selv. 

Skolestart kommer ikke brått på. Bestikk forsvinner ikke av seg selv. At du lar din mor ta ansvar for at barna at barna har klær og utstyr til skolestart synes jeg er flaut på dine vegne.

Selvsagt er du superfornøyd. Med også super bortskjemt.

Anonymkode: 224e3...0fa

[AnonymBruker]

Til TS: om min sønn hadde flyttet ut såpass ung, så hadde jeg og prøvd å ordne litt ting for han. Eller ihvertfall satt med ned med han og sett på finn.no eller gått i bruktbutikk og sett på ting sammen.

Min sønn flyttet ut da han var 21, og det meste av innflyttingsprosessen gjorde han og jeg sammen. Han trengte råd fra noen med erfaring, jeg ønsket at han skulle delta i prosessen og lære. Det ble en del telefoner til å begynne med, alt fra hvilket krydder han burde ha i hus, til lyder kjøleskapet lagde. I dag vil han helst ikke ha innblanding, for han klarer seg fint selv. Men han vet at han kan ringe om det er noe. Så derfor synes jeg det er viktig at vi stiller opp, samtidig som vi lar de ta mer og mer ansvar selv. Det gir trygghet og selvstendighet.

Anonymkode: 224e3...0fa

[AnonymBruker]

Også må vi ikke være så redde for å hjelpe hverandre ❤. Vi vokser opp i en individualistisk verden, der det forventes at du skal klare deg selv. Hvertfall her i Norge. Men vi trenger hverandre, og noen har mer enn andre. Har vi råd og tid til det, så bør vi stille opp for hverandre. Når mine barn blir studenter, vil jeg også hjelpe dem på samme måte som mine foreldre gjorde. Mine foreldre har høyere lønn enn det jeg og min samboer noengang vil få da, så vi vil ikke klare å bidra like mye. Men det er jo mye man kan hjelpe til med uansett. 

Vi er et samfunn, vi er familier, klart man skal hjelpe hverandre. Lærer du dine barn å være hjelpsomme og gavmilde, vil de hjelpe deg når du trenger det også. Fordi det blir naturlig for dem. Og de vil hjelpe sine egne barn når de får det. 

Anonymkode: 53b45...1e5

[Gjest Albbas]

Dette er helt normalt å bidra med, spesielt når det er snakk om en elev på vgs. 

Å flytte på hybel da jeg var 17 var ganske tungt, jeg var helt på gråten den dagen jeg flyttet (60 mil hjemmefra skal sies...). At mamma og pappa stilte opp for slike små detaljer gjorde at det ble en bittelitt bedre opplevelse. ❤️

Da jeg ble student fikk jeg ikke hjelp til noe som helst da 🤭 Da var jeg jo langt mer selvstendig enn de studentene som kom rett fra barndomshjemmet sitt og som fikk masse hjelp av sine foreldre. Tenker det er naturlig å hjelpe barna i overgangen uansett alder jeg. Å flytte langt hjemmefra kan være en tung overgang. 

[Hactar]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Barnet som har flyttet ut er storfornøyd med at mamma fikser dette. "Supert, har du gardiner til xxxx også?" var responsen på hva jeg har skaffet, og at jeg leverer i morgen. 

Jeg har spurt, men utover mikrobølgeovn var det ikke mye responsen å få , før jeg spurte om konkrete ting jeg mente manglet. Da ble det bekreftet at det ville de gjerne ha. 

Så ja jeg prøvde å spørre om hva barnet som har flyttet ønsker og trenger, men ja barnet er fremdeles tenåring, og vant til at mamma sørger for at han har det nødvendige. Ikke vant til å vurdere slikt selv, men synes det jeg nevnte var lurt og ønsket. Når jeg først nevnte det. Sikkert fordi han ikke er vant til å tenke på slikt. 

Det er vel det søsteren mener at jeg nå bør la ham lære. Ikke bare servere. 

Jeg spør her fordi jeg gjerne vil ha andre synspunkter. Min sønn virker å synes det er supert at jeg fikser. Min datter synes det er dumt.

Anonymkode: 56a09...6aa

Jeg tenker at når han er seksten, er det helt kurant å være litt på tilbudssiden. De fleste sekstenåringer bor fortsatt hjemme, og har ikke hatt behov for å reflektere over at husholdningen trenger gardiner. 

Litt hjelp til førstegangsetablering i sekstenårsalderen vil ikke gjøre ham til en tafatt fyr uten boevne når han er tretti. 

Spørsmålet er jo hvorfor din datter reagerer. Er hun eldre enn han, og opplever det som om han får mye mer assistanse enn hun selv har fått?

[AnonymBruker]

Jeg flyttet på hybel med en venninne da jeg gikk på VGS for 10 år siden. Jeg var nok mer som din datter, falt meg ikke inn å spørre mamma om hjelp til noe, jeg hadde jo flyttet ut. Vi trengte ikke hjelp heller. Når det er sagt synes jeg ikke du gjorde noe feil, det var jo veldig snilt av deg å hjelpe. Men sikkert lurt å ikke gjøre det "hele tiden"😊

 

Anonymkode: a651c...cca

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort det samme som deg ts, fordi jeg er en hønemor og svært omsorgsfull.

 

Anonymkode: 2b8ea...12d