Når tar barnevernet kontakt?

[AnonymBruker]

Jeg vet at for minst to uker siden ble det sendt en bekymringsmelding fra en offentlig etat til barnevernet. Hver dag går jeg og venter på at de skal ta kontakt! Det er så tungt å vente på dette!  
Jeg vet hva bekymringen gjelder, men ikke hvordan det er formulert. Hvor lang tid har de på seg for å ta kontakt? Har mest lyst til å ringe for å komme å bli ferdig med det, men det er kanskje å være i overkant ivrig…

Anonymkode: dc40c...15b

[AnonymBruker]

Hvis de har fått en bekymringsmelding fra offentlige instanser så er normen at du blir kontaktet innen en uke av barnevernsvakten.

Anonymkode: 7bc7c...aa8

[AnonymBruker]

Vi ble meldt av skolen etter en konflikt i fjor. Når bekymringen kommer fra det offentlige åpner de nesten alltid undersøkelse. Tror vi ventet i 5 uker før jeg selv kontaktet barnevernet, og da innkalte de til møte.

 

Trodde det var innen x antall uker ( 1-2 uker. Jeg husker ikke. Lenge siden). Men barnevernet sa at det ikke var slik i praksis...alltid.. og spesielt ikke disse pandemitider med mye hjemmekontor. 

Jeg så satan på veggene, da jeg visste det var ett idiotisk knep fra skolen. Men laget kaffe og kaker til barnevernet. Her skulle det samarbeides. Ble redd egentlig da jeg tror at barnevernet har en del svinn på skogen. At de er for lukket ,og med for mye makt. Litt prestisje, og trynepolitikk. 

 Men de var helt unik. De var med på møte med skolen. Fortalte at de likte dårlig bekymringsmeldinger, som hevn og trusler mot foreldre. At ingenting manglet hjemme. Men ramset opp hva skolen måtte endre. Skolen var jo skikkelig på tilbudssiden, når BV satt der å stirre olmt på dem. Så da fikk vi i gang tiltak vi har prøvd å få i årevis. 

De hadde full undersøkelse. Hjemmebesøk, barnesamtale, flere møter. Men henla med en klapp på skulderen, og ingen tiltak. 

Synes ikke det var skummelt. Ble møtt med respekt og et genuint ønske om å få frem "sannheten" 

Hadde det vært slik at vi hadde trengt tiltak, hadde ikke det skremt meg heller. De var ikke som jeg trodde. 

 

Anonymkode: 4a505...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi ble meldt av skolen etter en konflikt i fjor. Når bekymringen kommer fra det offentlige åpner de nesten alltid undersøkelse. Tror vi ventet i 5 uker før jeg selv kontaktet barnevernet, og da innkalte de til møte.

 

Trodde det var innen x antall uker ( 1-2 uker. Jeg husker ikke. Lenge siden). Men barnevernet sa at det ikke var slik i praksis...alltid.. og spesielt ikke disse pandemitider med mye hjemmekontor. 

Jeg så satan på veggene, da jeg visste det var ett idiotisk knep fra skolen. Men laget kaffe og kaker til barnevernet. Her skulle det samarbeides. Ble redd egentlig da jeg tror at barnevernet har en del svinn på skogen. At de er for lukket ,og med for mye makt. Litt prestisje, og trynepolitikk. 

 Men de var helt unik. De var med på møte med skolen. Fortalte at de likte dårlig bekymringsmeldinger, som hevn og trusler mot foreldre. At ingenting manglet hjemme. Men ramset opp hva skolen måtte endre. Skolen var jo skikkelig på tilbudssiden, når BV satt der å stirre olmt på dem. Så da fikk vi i gang tiltak vi har prøvd å få i årevis. 

De hadde full undersøkelse. Hjemmebesøk, barnesamtale, flere møter. Men henla med en klapp på skulderen, og ingen tiltak. 

Synes ikke det var skummelt. Ble møtt med respekt og et genuint ønske om å få frem "sannheten" 

Hadde det vært slik at vi hadde trengt tiltak, hadde ikke det skremt meg heller. De var ikke som jeg trodde. 

 

Anonymkode: 4a505...ae4

Kanskje jeg faktisk skal ta kontakt og høre hva som skjer? I hvert fall hvis jeg ikke hører noe denne uka…

Jeg er egentlig ikke så bekymret, og jeg håper de kanskje kan hjelpe med tiltak som riktignok er litt på siden av det bekymringen gjelder.

Men det er denne ventingen… 😳

Anonymkode: dc40c...15b

[Slaskepott]

Barneverntjenesten har en uke på seg til å avklare meldingen, altså å beslutte om de skal henlegge meldingen eller åpne undersøkelse (jf bvl § 4-2). Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og konkluderes innen tre måneder. I praksis vil oppstart snarest avhenge av meldingens innhold, og arbeidsbyrden for øvrig. 
 

Jeg har en jobb som innebærer at jeg snakker med mange foreldre som venter på kontakt grunnet en melding de er kjent med at er sendt, på samme måte som deg. Mange synes det er veldig vanskelig å gå og vente. Det er helt greit å ringe barneverntjenesten og si at man er kjent med meldingen, og ønsker oppstartsmøte snarest mulig. Min erfaring er at barneverntjenestene har stor forståelse for belastningen med å vente, og at det på ingen måte blir ansett negativt at man selv tar kontakt. 
 

Lykke til! ❤️

Endret 18. august 2021 av Slaskepott

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis de har fått en bekymringsmelding fra offentlige instanser så er normen at du blir kontaktet innen en uke av barnevernsvakten.

Anonymkode: 7bc7c...aa8

Ikke nødvendigvis, kommer an på meldingen. Barnevernssaker er for de kritiske meldingen, det haster med å starte undersøkelse. 

De har 3 mnd på å starte undersøkelse fra melding. Er det grove mistanker så kan ofte barna bli tatt med til barnehus før foreldrene får beskjed. 

Off topic

Vi fikk en simpel melding for noen år siden på sønnen min. Faren hans bor der, og alle som bor i grenda kjenner sønnen vår og hans diagnoser, og er vel informert at han er impulsstyrt. 

En nabo, som sønnen lekte mye med (3 jevnaldrende gutter) flytta til andre siden av fjellet. 

Nytt par kom inn, også 3 barn. De ble gode venner, og der mitt autistiske, rigide barn var vant med at i grenda banker man to ganger, åpner døra og sier hallo, så var ikke denne familien hverken klar over det, eller for det. Men det tok de nesten 4 mnd å fortelle oss det. De viste ikke at deres egne gjorde det samme. 

Så, 4 mnd tar det før vi får beskjed. Så vi snakker med han om det, og han syns det var rart å ikke kunne banke på å si hallo. 

Her var vi veldig utydelig åpenbart, for en uke senere får vi foreldrene på døra. Han bare går inn. "Ja, men dere sa jo at jeg ikke skulle banke 2 ganger før jeg gikk inn?!" Forsåvidt sant. Vi sa ikke bank på å gå inn. "Dere burde sagt jeg skulle bruke ringeklokka..." og det burde vi sagt! Absolutt. 

Er noen år siden, så de hadde ikke alle mobil, og de som hadde det hadde den ikke med seg. 

3 plasser de liker å være. Et gammelt sandtak og leke med krigsfiguerer, i ene skogen med huske, slengtau og gode klatretrær. 

En kveld kom ikke sønnen hjem til faren, så han gikk runden og ropte på han (han har jo ikke GPS liksom, rope på barnet er fortsatt helt legitimt. 

Fikk noen uker senere melding fra BV om bekymringsmelding, eller først hadde naboen i formert oss om st den var sendt. Får brev i digipost om møte på kontorene deres. Jeg ringte for jeg celle vite meldingen først.

Han hadde meldt både far, og meg som bor 4 mil unna. 

Barnet er "unormalt", følger ikke normale regler for å ringe på, er ikke å finne ved inntid så far må "rope på sønnen, som en hund". 

Der var jo ikke helt slik det var.

Møte på barnevernet og jeg spurte om han mellom innflytting og melding hadde skrevet noe om hans autisme? 

Nei, der var ikke fremkommet. Så vi forklarte hvordan kutymen i grenda har vært de siste 20 årene. Man går inn og ut hos hverandre, og alle vet hvem alle er. Men at der ble krøll i forklaringen til sønnen om der å gå på besøk. 

Og den å kalle på sønnen som en hund...altså. Han ble ropt etter fordi man ikke så han i skogen. Viste seg at han prøvde å lage militær-hule av greiner og granbar. Hyperfokus. 

Barnevernet så bekreftelse på timer på både BUP og autismeteam og bare "tja...vi kan ikke tilby dere noe mer all den tid han får god oppfølging". 

Siden naboen meldte som offentlig tjenestemann (merkelig nok, siden han var en vanlig sivil forelder under episodene og ikke i uniform), så fikk vi bestemme om han skulle få brev om avslutningen og intet å undersøke. Tror vi fikk valget siden han var fars nabo og jeg ble litt irritert for at han meldte som politibetjent. Men han fikk nå dette brevet, og en oppfordring om å snakke med foreldrene om han ville lære om diagnosene, og for fremtidig samarbeid ville kommunikasjon nå lengre. 

 

Jeg fikk et langt håndskrevet brev fra han, hvor han ba om unnskyldning, og prøvde å dekke det med at han ikke viste hvordan barnet var hos meg, men "som politibetjent i ungdomsseksjonen var det viktig å være føre var". 

Ble egentlig mer irritert av det brevet, så jeg skrev tilbake. 

Navnet mitt, nummeret og e-post, la ved en del brosjyrer om blant annet autisme, at han tar ting bokstavelig, og når han har et mål (f.eks bygge militærhule) så er det vanskelig å dra han fra det, og roping etter han var nødvendig for å få svar fra han. 

Uansett så fikk jeg en laaaang epost noen dager senere, hvor han la seg paddeflat. Viser seg at broren hans er autist, men voksen og kommet en lang vei med hjelp. Han oppfattet ikke autismen hos vår. Han takket for brosjyrene, og tilbydde seg å ta han med på nabogården noen ganger fordi han hadde plukket opp at han er glad i dyr, og sauer generelt. Så i et par år var de kveldsavløsere på nabogården. (Eller, naboen var. Sønnen gikk rundt å navnga sauene og gav de mat, og kosa med lammene). 

Etter dette begynte han å spørre oss før han tok opp noe med sønnen, av typen "er dette bokstavelig nok tror dere?" 

Vi skulle på flyshow den sommeren, men alt av hørselvern var utsolgt. Naboen kom hjem fra en guttetur, men hadde stoppet innom en plass og kjøpte to hørselvern med radio han kunne bruke, og vi fikk det andre, var kjøpt på en typisk militærbutikk i Oslo sa han, så med mikrofon kunne vi kommunisere, både på flyshow, men etterhvert hos faren når han og farfar/far/nabo klipte gresset sammen. 

Hvorfor deler jeg dette? Vet ikke? En liten solskinnshistorie. 

Men ja, du kan ringe de å spørre. 

 

Anonymkode: eda60...624

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje jeg faktisk skal ta kontakt og høre hva som skjer? I hvert fall hvis jeg ikke hører noe denne uka…

Jeg er egentlig ikke så bekymret, og jeg håper de kanskje kan hjelpe med tiltak som riktignok er litt på siden av det bekymringen gjelder.

Men det er denne ventingen… 😳

Anonymkode: dc40c...15b

Ja ta kontaktet. Det er veldig belastende å gå å vente. Det vet BV også. Hadde ringt

Anonymkode: 4a505...ae4

[Slaskepott]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hvis de har fått en bekymringsmelding fra offentlige instanser så er normen at du blir kontaktet innen en uke av barnevernsvakten.

Anonymkode: 7bc7c...aa8

Dette er ikke korrekt informasjon. 

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger!

Jeg ringte barnevernet, og snakket med en teamleder som hadde fått ansvaret for vår sak. Det er åpnet en undersøkelsessak og vi blir innkalt til et første felles møte. Jeg regner med at det skjer ganske fort siden jeg har «purret».

Det gikk bra å ringe 😀

Anonymkode: dc40c...15b

[AnonymBruker]

Det tok tre uker fra mottatt bekymringsmelding for barnevernet å kontakte oss.

Anonymkode: d27bc...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi ble meldt av skolen etter en konflikt i fjor. Når bekymringen kommer fra det offentlige åpner de nesten alltid undersøkelse. Tror vi ventet i 5 uker før jeg selv kontaktet barnevernet, og da innkalte de til møte.

 

Trodde det var innen x antall uker ( 1-2 uker. Jeg husker ikke. Lenge siden). Men barnevernet sa at det ikke var slik i praksis...alltid.. og spesielt ikke disse pandemitider med mye hjemmekontor. 

Jeg så satan på veggene, da jeg visste det var ett idiotisk knep fra skolen. Men laget kaffe og kaker til barnevernet. Her skulle det samarbeides. Ble redd egentlig da jeg tror at barnevernet har en del svinn på skogen. At de er for lukket ,og med for mye makt. Litt prestisje, og trynepolitikk. 

 Men de var helt unik. De var med på møte med skolen. Fortalte at de likte dårlig bekymringsmeldinger, som hevn og trusler mot foreldre. At ingenting manglet hjemme. Men ramset opp hva skolen måtte endre. Skolen var jo skikkelig på tilbudssiden, når BV satt der å stirre olmt på dem. Så da fikk vi i gang tiltak vi har prøvd å få i årevis. 

De hadde full undersøkelse. Hjemmebesøk, barnesamtale, flere møter. Men henla med en klapp på skulderen, og ingen tiltak. 

Synes ikke det var skummelt. Ble møtt med respekt og et genuint ønske om å få frem "sannheten" 

Hadde det vært slik at vi hadde trengt tiltak, hadde ikke det skremt meg heller. De var ikke som jeg trodde. 

 

Anonymkode: 4a505...ae4

Så bra du hadde en fin dialog og opplevelse med barnevernet. Barnevernet har jo som jobb og følge opp de bekymringene en får. BV får mye ufortjent pes, dem er jo der for barns beste og jobber med foreldrene og ikke imot dem. Dem vil jo at barn skal bo hos foreldrene, men oftest blir dem koblet inn pga bekymring rundt barnet. 

Kanskje lærer mistenker barnet har spisevegring og utvikler anoreksi, og da er jo lærer pliktig å melde i fra. BV får da denne bekymringen og vil da ha en dialog om alt står bra hjemme først. Alt kan være på stell hjemme, men kanskje han / hun har skolevegring, blir mobbet og mye angst. Og kanskje ikke dette er synlig hjemme pga barnet slapper av hjemme, men på skolen så er det kanskje litt tydeligere at barnet sliter med ett eller annet. 

Er så mange som antar at når barnevernet blir koblet inn så er det med engang foreldrene sin feil. Oftest kan det skyldes andre omstendigheter også rundt barnet. 

Men det finnes nok av dem som sender bekymringsmeldinger i hytt og pine uten noe spesiell grunnlag. Jeg vet om ei som har gjort dette flere ganger, og det har vist seg at det ikke stemte det som hun antok. Hun selv har både fått tre og fire ganger bekymringsmelding til barnevernet. Hun går i fistel hver gang og det hagler inn trusler både her og der i fra henne og hennes familie

 

Anonymkode: 9a1bd...ccc

[AnonymBruker]

Ble meldt av offentlig instans hvor de valgte å henlegge uten å åpne noe undersøkelsessak. Jeg visste og samtykket til innsending og ventetiden virket skikkelig lang, men fikk jo ikke noe info om at den var henlagt. Til slutt ringte jeg inn og damen i telefonen kunne ikke finne noe sak, så fikk en annen til å ringe og bekrefte at den var henlagt.. 

Anonymkode: 70868...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ble meldt av offentlig instans hvor de valgte å henlegge uten å åpne noe undersøkelsessak. Jeg visste og samtykket til innsending og ventetiden virket skikkelig lang, men fikk jo ikke noe info om at den var henlagt. Til slutt ringte jeg inn og damen i telefonen kunne ikke finne noe sak, så fikk en annen til å ringe og bekrefte at den var henlagt.. 

Anonymkode: 70868...c96

Ser nå at du har fått kontakt med de, så bra. Satser på at samarbeidet går bra☺️

Anonymkode: 70868...c96

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til bekymringsmeldingen TS?

Anonymkode: f3c93...938

[AnonymBruker]

Ble meldt av bhg og fikk besøk en uke senere. Denne saken gikk mye på kommunikasjonssvikt i bhg. Saken henlagt etter 6 uker. 

Anonymkode: c6e06...599