Hvor lenge er det unntakstilstand i et forhold ettet man får barn?

[AnonymBruker]

Det preget jo forholdet å få barn, med

lite søvn, ansvar, tidsklemma osv osv... hvor lenge kan man si at det er unntakstilstand i forholdet? Jeg føler jeg er i et forhold med mye irritasjon og negativitet fra mannen min. Han er mye sur og kommunikasjonen er dårlig. Jeg er «masete», men hvis jeg ikke «maser» får han verken med seg ting ang barna, huset osv. jeg er ikke perfekt selv, men er åpen for å snakke om ting, men det er vanskelig når motparten sitter med nesa ned i telefonen hver gang jeg prøver snakke, eller «huff»er seg før jeg har begynt. Han vil bare slappe av etter jobb feks. Hvor lenge skal man godta at det er slik?

Anonymkode: c157d...874

[mannor]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det preget jo forholdet å få barn, med

lite søvn, ansvar, tidsklemma osv osv... hvor lenge kan man si at det er unntakstilstand i forholdet? Jeg føler jeg er i et forhold med mye irritasjon og negativitet fra mannen min. Han er mye sur og kommunikasjonen er dårlig. Jeg er «masete», men hvis jeg ikke «maser» får han verken med seg ting ang barna, huset osv. jeg er ikke perfekt selv, men er åpen for å snakke om ting, men det er vanskelig når motparten sitter med nesa ned i telefonen hver gang jeg prøver snakke, eller «huff»er seg før jeg har begynt. Han vil bare slappe av etter jobb feks. Hvor lenge skal man godta at det er slik?

Anonymkode: c157d...874

18 år 

[AnonymBruker]

For alltid

Anonymkode: 248a3...61b

[AnonymBruker]

Kommer jo veldig an på. Noen mister jo energien lettere enn andre. Et B-menneske vil kanskje være mer sliten etter jobb fordi de må stå opp tidlig enn et A-menneske. 

Jeg ser på det slik at baby er din "jobb" og han har sin jobb på dagtid. Dere har dermed like mye arbeid, selv om ulikt type arbeid kan slite en ut på forskjellig vis. Nå vet jeg ikke hvordan din hverdag er, men får du noen pauser innimellom? Noen kortere i det minste? Er vel kanskje det han ser for seg, og kanskje han tenker på det at du er hjemme er annerledes enn han som er på jobb. Hva om dere tar annenhver dag? Når han kommer hjem mandag, så får han hvile 30min mens du fremdeles tar deg av baby/annet. Tirsdag får du hvile 30min når han kommer hjem og han tar seg av baby/annet. Og etter middag kan den som ikke fikk hvile seg få seg en liten pause. Det handler litt om å gi og ta. I deres tilfelle er det kanskje ok med en litt mer slavisk plan som begge må følge?

Nå vet jeg ikke hvordan dere gjør det med middager, men gjør det enkelt. Om det så er noe ferdig eller halvfabrikata, så er det nok bare for en periode dere må spise slik. Dere kan kjøpe ferdig pai, fiskegrateng, supper på pose med brød til, pasta eller indisk/thai kylling fra frysedisken, grøt, ferdige middager på pose (f.eks chilli con carne) osv. 

Dere kan også fordele oppgaver. Hvem henter og leverer barnet når? Hvem skal gjøre hva av husarbeid og hvor ofte? Kanskje faste dager er ok? Lag en plan/kalender. Om begge blir enig om en ok plan, så er det mye lettere å minne den andre på "du, nå lagde vi denne planen sammen og begge var enig, så da er det greit om den følges". Jeg synes f.eks det er lettere å gjøre ting hvis jeg vet "at i morgen skal jeg klippe gresset". Da er man forberedt i stedet for å komme hjem og håpe på å hvile, også bli bedt om å gjøre noe. 

Også kan jo dere vurdere om dere har økonomi til det å få en hushjelp eller betale for barnepass innimellom. Det kan jo hende det bor en ungdom i nabolaget som kunne tenkt seg å tjene noen kroner på å f.eks hente og levere? Da sparer dere litt tid. Eller som kan leke med barnet 1-2t en eller to ganger i uken. Så får dere hvilt dere. 

Anonymkode: 4dae5...200

[AnonymBruker]

Greia er antagelig at dere ikke hadde kommunikasjonen og grunnlaget, før dere fikk barn heller. Det bare funket greit nok. 

Anonymkode: fe6e6...275

[AnonymBruker]

Har ikke vært noen unntakstilstand her, skjønner ikke hvorfor det skal være det. Vi er sammensveiset som familie og par, og vi prøver å hjelpe hverandre så godt vi kan. 

Anonymkode: 24ac8...af8

[Veggdyret]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ikke vært noen unntakstilstand her, skjønner ikke hvorfor det skal være det. Vi er sammensveiset som familie og par, og vi prøver å hjelpe hverandre så godt vi kan. 

Anonymkode: 24ac8...af8

Vi fikk 3 barn på 6 år, og selv om vi innimellom har vært veldig slitne så vil jeg påstå at jeg ikke kjenner igjen dette med "unntakstilstand" nei. Vi prøver å se an hvem som er mest sliten, og hjelper hverandre så godt som mulig. For eksempel sover mannen min gjerne middagslur, mens jeg får hodepine av det - så da tar jeg heller ettermiddagen alene mens han sover et par timer, og så tar han tilsvarende mengde nattevåk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det preget jo forholdet å få barn, med

lite søvn, ansvar, tidsklemma osv osv... hvor lenge kan man si at det er unntakstilstand i forholdet? Jeg føler jeg er i et forhold med mye irritasjon og negativitet fra mannen min. Han er mye sur og kommunikasjonen er dårlig. Jeg er «masete», men hvis jeg ikke «maser» får han verken med seg ting ang barna, huset osv. jeg er ikke perfekt selv, men er åpen for å snakke om ting, men det er vanskelig når motparten sitter med nesa ned i telefonen hver gang jeg prøver snakke, eller «huff»er seg før jeg har begynt. Han vil bare slappe av etter jobb feks. Hvor lenge skal man godta at det er slik?

Anonymkode: c157d...874

Det er opp til deg. Orker du å godta det? Eller ikke? Jeg levde med en mann som var gnallsur hele tida, og det orka jeg ikke. Da barnet var to år klarte jeg ikke mer, jeg ble psykisk dårlig av at han var så tung å være rundt. Han var ikke sånn på forhånd, bare for å ha sagt det.

Anonymkode: f6ff0...773

[Snedig]

Jeg tenker når barnet er 2 år. Hvis forholdet fortsatt er vanskelig da er det på tide å ta en vurdering på om det egentlig kommer til å bli bedre.

[AnonymBruker]

Til alle barna har blitt 3 år.

 

Anonymkode: a325a...cb3

[AnonymBruker]

Max 1 år, avhengig av oppførsel. Man skal ikke tåle alt mulig bare fordi den andre er sliten. 
Tenker man bør snakke sammen før alt blir for galt.

Jeg gikk fra eksen da barnet var 2 år. Da hadde vi vært i parterapi over tid men det hjalp ikke.

Er lykkelig nå fremdeles flere år etterpå og barnet mitt virker også lykkeligere av å ha fått en mamma som har det bra❤️

Anonymkode: 9e3da...b84

[AnonymBruker]

Huff, høres slitsomt ut. Hadde ikke orket en så sur og uengasjert mann. 

Men for å svare på spørsmålet ditt; her vil jeg si de første 8 månedene. Etter det sov barnet natta gjennom, vi fikk alenetid på kveldene og rutiner på ting. Vi var også blitt vant til den nye hverdagen, og visste sånn ca hvem som gjorde hva. Jeg gjorde uten tvil mest, men han hadde sine «faste» ting som han gjorde, som å ordne flaske, skifte bleie osv.

Anonymkode: f01d6...e39

[AnonymBruker]

Alle forhold endrer seg etter at man har fått barn. Det er ingen unntakstilstander, men normale endringer og svingninger i forholdet. Det er opp til dere om dere klarer å ta tak i ting å få forholdet til å fungere godt.

Anonymkode: ef0b2...a38