Hvorfor slår avisene det stort opp, at ulike single mennesker ikke klarer å kjøpe bolig i byene?

[AnonymBruker]

Søsteren min begynte tidlig å jobbe seg opp. Hun var den som klarte å spare, selv da hun levde på studielån. Senere betalte hun ekstra ned på lånet, da renta gikk ned. Startet først med en bitteliten leilighet,deretter rekkehuq og nå stort hus. Hun kjøpte i slutten av tyveårene.

Jeg elsker å bruke penger, men bruker ikke mer enn jeg har. Kjøpte ikke hus før jeg bikket 30, og hadde da stabil inntekt og mann. Hadde aldri falt meg inn å syte over at jeg ikke kunne kjøp bolig i Oslo som singel.

Hva er det med folk? Her jeg bor er det helt vanlig at man må jobbe noen år før man kjøper. Men er det noe å klage over?

Anonymkode: f254f...f2a

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke noe å klage over.

Anonymkode: 9e5cf...780

[AnonymBruker]

Ja jeg er helt enig med deg. Eldre slektninger sier det samme, det har aldri vært normalt at unge, enslige kjøper bolig. Og i hvertfall ikke sentralt i større byer!

Begynn å spar, start med å leie, finn en partner, kjøp noe billig som første bolig. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være.

Anonymkode: 0f008...835

[herzeleid]

Boligprisene er veldig høye bla. i Oslo og jeg kan være enig i at det er en uting, men sånn har det tross alt vært lenge. Jeg er enig i at det fremstår rart når en kommer trekkende med nyutdannede med lite eller ingen egenkapital som klager over å ikke klare å kjøpe bolig sentralt i Oslo, eller en annen stor by.

For noen år siden leste jeg en artikkel om en nyutdannet sykepleier i slutten av 20-årene som fortalte om hvordan hun ikke klarte å kjøpe en leilighet på Grünerløkka. Det som slo meg da var at en kanskje bør være ærligere ovenfor unge at en nesten ikke kan regne med å bruke mange av sine yngre år på å "se verden og leve livet" heller enn å spare opp egenkapital og så forvente å kjøpe leilighet "midt i smørøyet" så fort en bestemmer seg for å slå seg til ro. Om en i slutten av 20-årene kun har fulført en 3-årig utdannelse og ikke jobbet seg opp egenkapital må en kanskje regne med å ikke kunne kjøpe aller mest sentralt, og jeg tror ikke vi gjør unge noen tjenester ved å late som en burde kunne forvente det. 

[AnonymBruker]

Det har alltid vært vanskelig å kjøpe noe. Selv om prisene nå er historisk høye så har det alltid vært noe annet som satte kjepper i hjulene for boligkjøp. Mine foreldre hadde det kanskje lettest da de kjøpte leilighet på 80-tallet? Men samtidig da så var jo rentene sykt høye da. Den leiligheten de hadde da blir solgt for tigangen nå. Men, de kjøpte sammen. Besteforeldrene mine fikk såvidt husbanklån til å bygge hus på 60-tallet. Den boligen ble solgt for hundregangen i forhold til hva de kjøpte/bygget den for. (Ikke hensyntatt realverdi osv) de var også to.

Det var altså vanskelig å kjøpe bolig før også. Det som kanskje var bedre før var vel det at det var egne sykepleierboliger osv. Altså egne gater tilegnet en spesiell yrkesgruppe. Politi hadde det, forsvaret hadde det, sykepleiere hadde det. Det gjorde det jo mulig for de med gjennomsnittslønn å bo der de "ville" da. Akkurat hvordan det fungerte vet jeg ikke.

Anonymkode: 14b3e...f76

[AnonymBruker]

Jeg var også over 30, hadde mann, barn og jobb da jeg kjøpte min første bolig. Det var en leilighet, ikke spesielt sentralt, i Trondheim. Vi måtte få hjelp av foreldre selv om vi begge hadde spart i BSU. Dette er allerede noen år siden, og det har ikke blitt bedre. Så jeg er enig i at noe bør gjøres med boligmarkedet. Men også enig i at det er litt rart å forvente at single på 25 år skal ha råd til bolig "midt i smørøyet". Problemet er at det er mange fler enn dem som ikke har råd.

 

 

Anonymkode: 80d9e...41c