Gjest Sill'a Skrevet 21. september 2005 #1 Skrevet 21. september 2005 (endret) Hei Endret 10. februar 2006 av Sill'a
Lina Skrevet 21. september 2005 #2 Skrevet 21. september 2005 (endret) første som slår meg er bare dust! Men det blir bare helt feil av meg å være så dømmende, begge må tross alt ville det...men har han gitt deg noen god grunn for hvorfor han ikke vil gifte seg?? økonomi, livssyn, prinsipp?? og er han over hodet ikke villig til å gjøre det for deg siden det hadde betydd så mye for deg, og for å vise at han elsker deg og at dere hører sammen!? prøv å fortell han på en ordentlig måte hvor skuffet du er.. Jeg skjønner deg godt, tror tårene hadde trillet på meg i ukesvis hvis jeg hadde fått den beskjeden av en jeg hadde sett for meg å dele livet med!! Lykke til!! Håper uansett hva grunnen er at han endrer mening for din/deres del!! Endret 22. september 2005 av Lina
Gjest GreenSky Skrevet 21. september 2005 #3 Skrevet 21. september 2005 Jeg føler ikke noe behov for å gifte meg, så jeg er kanskje ikke den rette til å gi råd. Men, om han er en flott fyr, dere er glad i hverandre og har barns sammen... Er du villig til å ofre alt det for en ring på fingeren? Husk, du må også tenke på barnet dere har sammen.
Gjest GreenSky Skrevet 21. september 2005 #4 Skrevet 21. september 2005 første som slår meg er bare dust! ← En dust? Det er jeg ikke enig i. Et alternativ kunne kanskje være samboerkontrakt og familifest etterpå?
Gjest Bellatrix Skrevet 21. september 2005 #5 Skrevet 21. september 2005 Dere kunne jo eventuelt hatt en stor fest uten at dere giftet dere?
Gjest Melk Skrevet 21. september 2005 #6 Skrevet 21. september 2005 Giftemål og barn var to av de tingene jeg sjekket at vi hadde samme synspunkter på før vi ble samboere. Ikke så dumt det.
Gjest Melk Skrevet 21. september 2005 #7 Skrevet 21. september 2005 Dere kunne jo eventuelt hatt en stor fest uten at dere giftet dere? ← Vet om noen som hadde det, med stort hell.
Gjest GreenSky Skrevet 21. september 2005 #8 Skrevet 21. september 2005 Giftemål og barn var to av de tingene jeg sjekket at vi hadde samme synspunkter på før vi ble samboere. Ikke så dumt det. ← Nei det er ikke dumt. Men, når de allerede har barn, da må de jo gjøre det beste ut av det, for barnets skyld. Trådstarter; Kjente du til dette før dere fikk barn? I såfall synes jeg ikke så veeeldig synd på deg.
Gjest Bellatrix Skrevet 21. september 2005 #9 Skrevet 21. september 2005 Giftemål og barn var to av de tingene jeg sjekket at vi hadde samme synspunkter på før vi ble samboere. Ikke så dumt det. ← Her også. Sånne ting er viktig å være enige om.
Lina Skrevet 21. september 2005 #10 Skrevet 21. september 2005 En dust? Det er jeg ikke enig i. ← hvis han ikke gir noen god grunn, og det betyr så mye for henne, ja da mener jeg det
Gjest Bellatrix Skrevet 21. september 2005 #11 Skrevet 21. september 2005 Men er ikke hun også dust hvis hun tvinger han til noe han ikke vil?
Lina Skrevet 21. september 2005 #12 Skrevet 21. september 2005 (endret) Men er ikke hun også dust hvis hun tvinger han til noe han ikke vil? ← var nok litt krass der ja, burde tenkt meg til at det fikk konsekvenser her! men hvis dere hadde lest hele innlegget mitt så hadde dere sett hva jeg mente om den saken Endret 21. september 2005 av Lina
Søta Skrevet 21. september 2005 #13 Skrevet 21. september 2005 Hei der! Vil prøve med noen trøstende ord jeg!!! Du og kjæresten er fremdeles unge, husk det! Selv om dere har et barn. De som har baren og har giftet seg sier ofte at det å få barn er MYE større enn det å gifte seg.... Men tilbake til emne ditt. JEG HAR EN MANN! men det er det INGEN som hadde trodd for 2 år siden! Han skulle ikke gifte seg - livredd for det ukjente og forandringer! Han gjorde det forsi at jeg ønsket det så sterkt. Det trengtes mye oppbakking og prating før det ble bryllup. Vi elsker hverandre. Han følte ikke at det var nødvendig å gjøre dette - hvorfor skulle vi ha det.. vi hadde samboerkontrakt og en "skilsmisse" ville vært innvikla også da. Iallefall så er vi nå gift - og han ville ALDRI vært foruten. Det var en helt fantastisk dag! Vi storkoste oss begge to - og han ville ikke at det skulle ta slutt! Men vi gjorde det på våre premisser. Du trenger ikke et stort kirkebryllup, med stor fest med mange gamle tanter på et hotell, med 3 retter og mange taler og sanger . Du kan ha borgerlig / hef-vielse - og pappa kan følge deg opp og du kan ha hvit kjole. Du kan ha fest på et lokal hvor du kan ordne ting selv, invitere masse venner og ha akkurat de talene og sangene du selv vil! Altså gjør det til deres dag. Prat med han og fortell han hvor mye dette betyr for deg. Fortell om dine drømmer og tanker. Fortell han at dere kan gjøre det på deres premisser - ikke nødvendigvis slik som alle andre har og forventer! Det ordner seg nok for deg! Du blir nok en dag en fin brud og har en lykkelig mann som bare synes du er verdens beste (det synes han nok selv om han ikke vil gifte seg - gutter bare forstår seg ikke alltid på slike jenteting..) Mitt beste råd er alltid: PRAT; PRAT; PRAT!!!!
Gjest Brunetten_ Skrevet 21. september 2005 #14 Skrevet 21. september 2005 Giftemål og barn var to av de tingene jeg sjekket at vi hadde samme synspunkter på før vi ble samboere. Ikke så dumt det. ← Sorry... hadde ikke noe annet å tilføye.
Gjest GreenSky Skrevet 21. september 2005 #15 Skrevet 21. september 2005 hvis han ikke gir noen god grunn, og det betyr så mye for henne, ja da mener jeg det ← Hæ? :klø: Snu på flisa, da: Dersom hun tvinger han til å gjøre noe han ikke vil, er ikke hun like mye "dust" da?
Gjest GreenSky Skrevet 21. september 2005 #16 Skrevet 21. september 2005 var nok litt krass der ja, burde tenkt meg til at det fikk konsekvenser her! men hvis dere hadde lest hele innlegget mitt så hadde dere sett hva jeg mente om den saken ← Ok, ser at noen har spurt om det samme allerede. Jeg har lest hele innlegget ditt, og ser ikke noen forskjell på saken. Synes du kommer med en merkelig logikk.
hecuba Skrevet 21. september 2005 #17 Skrevet 21. september 2005 Hvis dette er noe han virkelig ikke vil(da mener jeg virkelig ikke, ikke den "hehe. Nei, du, ikke nå"-ikke), har du ikke noe annet valg enn å respektere det. Dere kan jo prøve å sette av tid til å snakke om dette her slik at du får en sjang til å fortelle hvor mye det betyr for deg og han får en sjangs til å fortelle hvorfor han har et annet syn på dette. Dersom du finner ut at bryllup er et must for deg, ja, da vet jeg ikke helt hva du burde gjøre. Hvis ikke er jeg enig med de andre her: har dere et flott forhohold ellers, er vel ringen på fingeren ikke det viktigste? Dere kan vel markere forholdet deres på andre måter.
Gjest Catwoman Skrevet 21. september 2005 #18 Skrevet 21. september 2005 Men det virker som om det er den delen med å gifte seg, altså bryllupet, som er viktig for deg, og ikke det som kommer etterpå, altså den biten at dere faktisk er gift. Så kanskje den ideen til Fighter hadde vært noe?
Gjest Gjest Skrevet 21. september 2005 #19 Skrevet 21. september 2005 det kan jo være at han vil overraske deg en gang.....når du minst aner det.noen er dust som gifter seg og noen er dust som ikke gifter seg kan mangen si,men alle har ulike syn på ting.
Gjest Fruktfat Skrevet 21. september 2005 #20 Skrevet 21. september 2005 det jeg ikke skjønner, er at det er så lett å få unger -og de har man jo sammen resten av livet, og derfor bundet til hverandre resten av livet- men å gifte seg er det verre med? det er jo tross alt "bare" å skille seg? må jo tilføye at min samboer heller ikke har noe særlig lyst til å gifte seg, og jeg har sagt akkurat det samme til ham som jeg har skrevet her, men ikke fått noe klokt svar...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå