Folk som skal overforklare alt..

[AnonymBruker]

Hvordan forholder dere dere til folk som skal overforklare alt på jobb? Jeg føler at alt gjøres mer komplisert enn det må.. Og jeg sliter med å være rolig og svare på alt på en fin måte.. Noen tips til standardfraser jeg kan svare? Kanskje "jeg skjønner", "åja".. Osv i stedet for "jeg vet", for jeg synes det høres litt frekt ut. Samtidig er jeg lei av at det snakkes til meg som om jeg ikke forstår når jeg forstår alt bedre enn de andre.. 

Anonymkode: b6306...088

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn kollega jeg må jobbe mye og tett med. Jeg pleier å si. Dette vet vi. Dette har du forklart før. Vi/jeg spør dersom noe er uklart. Osv osv. Jeg har også snakket direkte med henne og forklart henne at jeg opplever denne overforklaringen som nedlatende og at hun legger til grunn at vi ikke kan og vet noe om det vi jobber med. Det var ikke første gangen hun hadde fått den tilbakemeldingen og det at vi har snakket om det gjør at hun forstår hva jeg mener når jeg kommer med mine kommentarer i møter/samtaler. 

Anonymkode: bb896...304

[AnonymBruker]

De er vel vant til å måtte overforklare.
Er det noen få dette gjelder, eller mange? 

Et alternativ er å rett og slett fortelle dem at du ikke trenger all den forklaringen, og at du blir frustrert av det. De blir sikkert glade for å oppdage at du er oppegående og krever mindre opplæring.  

Anonymkode: f1bce...9d1

[AnonymBruker]

Jeg har lært opp mange selv, og det er overraskende vanlig at folk sier at de forstår uten at de faktisk forstår. Særlig hvis det er flere sammen, da vil de ikke fremstå som den som ikke forstår. Hvis du et par ganger forklarer personen det den skal forklare til deg, gjerne med egne ord, så blir den trygg på at du faktisk vet det. 

Anonymkode: f1bce...9d1

[AnonymBruker]

Orker ikke. 😪 Er så oppgitt. Ikke bare skal de overforklare alt, men nå har de begynt å tvile på mine svar også. Jeg har bestemt meg for å ikke si noe før jeg blir spurt.. Ble så lei i sted. Jeg ble spurt om noe, svarte, og så kom sjefen forbi og sa at jeg hadde så mange meninger.. Jeg svarte at jeg har ikke foreslått noe, det var hun som spurte. Jeg svarte bare på det og jeg har ikke tenkt å foreslått noe som helst, sa jeg. Han sa noe vittig om at jeg var sur.. Agfh. Er det rart da!? 

Anonymkode: b6306...088

[AnonymBruker]

Vi har også en slik en, tror egentlig det går på at han vil briljere kunnskap. 

Men tidkrevende og irriterende. 

Anonymkode: 38641...4bf

[AnonymBruker]

Det er kanskje ikke verdens beste trøst, men jeg tror alle arbeidsplasser har noen slike. Hos oss har vi en som er både kongen av mansplaining OG en vandrende bullshitbingo på en gang. Det er altså tidenes møteplager. Selv det siste halvannet året, hvor vi har hatt hjemmekontor og Teams-møter, har han klart å være like håpløs. Han er tilpasningsdyktig, det skal han ha!  

Måten jeg pleier å takle akkurat ham på er å bare være i kontakt med ham når jeg MÅ eller når han kontakter meg. Når jeg først MÅ, så forsøker jeg å være så konkret som mulig. Han raller selvsagt i vei med svadaen sin, gjerne innpakket i helt irrelevante uttrykk som skal få ham til å høres kjempesmart ut. Etter en stund må han bare avbrytes. Det kan gjøres med
1. Smiger: "Jammen da gjør du A og så gjør jeg B, så syr vi det sammen etterpå, for du er jo den mest kompetente av oss når det gjelder A." 
2. To alternativer - aldri fler: "Mener du det er metode N eller metode M som bør brukes?"
3. Tidsargumentet: "Nå må jeg skynde meg å gjøre ferdig dette dokumentet, for vi har deadline klokka 15 i dag." (Kan med fordel kombineres med pkt 1 om smiger: "Takk for det nyttige innspillet. Det skal jeg virkelig bruke, men nå må jeg skynde meg å ...")

Anonymkode: d14b3...9e9