Har hele verden detti av hengslene?

[AnonymBruker]

Altså jeg har så mange rare folk rundt meg nå at jeg innser det antagelig er meg det er noe galt med, men hvordan er det hos dere? 
 

Hos meg kan venninner finne på å krangle om hva som er og ikke er i Oslo

Venninner svarer ikke på henvendelser 

Venninner krangler om bagateller og får de ikke viljen sin blir de ikke med

Alt dette venninne greien har jeg bare observert ikke vært en del av

Så har du familie….

På konfirmasjon er folk mer opptatt av hva kaker koster enn hva de smaker/om de hygger seg etc. Jeg synes det grenser til frekkhet 

Familiemedlemmer blir sur over hjelp som gis eldre og uttaler at de gamle egentlig ikke trenger hjelp, men sykeliggjøres av de som hjelper 

Stilles noen spørsmål om deres synspunkt i en konkret sak, får man svar som «det har ikke du noe med» etc. Vi kan altså ikke bruke hverandre som sparringspartner mer, slik vi kunne før, da man bare får sure oppstøt og frekke svar i retur uten innhold omhandlende det man etterspurte

Noen familiemedlemmer er på vei til å gå tilbake til forhold de tidligere ble misbrukt i 

Jeg føler folk har endret seg noe helt grusomt og innser vel at når det ene utrolige problemet/historien/situasjonen etter hverandre dukker opp er det antagelig meg…, men jeg bruker så mye tid på å analysere etter en hver slik hendelse og klarer rett og slett ikke se min egen rolle i alt dette. 
 

Hva skjer med folk? Har dere lignende opplevelser? Jeg begynner lure på om jeg bør gå under jorda for en periode, oppsøke psykolog el 

Anonymkode: 55ab2...8ac

[AnonymBruker]

Har samme problem. Føler at ingenting stemmer lengre. Ble værre å værre etter 2012. Har mista veldig trua på det meste, hvordan folk er, hvilke holdninger folk har å hvordan samfunnet utvikler seg. Vi får legge oss inn :') 

Anonymkode: dbc92...e47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har samme problem. Føler at ingenting stemmer lengre. Ble værre å værre etter 2012. Har mista veldig trua på det meste, hvordan folk er, hvilke holdninger folk har å hvordan samfunnet utvikler seg. Vi får legge oss inn :') 

Anonymkode: dbc92...e47

Huff, så lenge? Dette er det siste året her hos meg. Tenkte kanskje korona var problemet og at folk etterhvert blir mer normale igjen, men nå mistet jeg litt motet kjenner jeg 😔

Anonymkode: 55ab2...8ac

[AnonymBruker]

Greia er kanskje den at galskapen har alltid vært der men at dere har modnes selv og mistet skylappene. 

 

Anonymkode: a9554...9e7

[AnonymBruker]

Jeg har samme oppfatningen av samfunnet som du har. Jeg tror mye skyldes internett, medias polarisering av saker for å få klikk, og at mange bruker internett til diskusjoner. Det er lettere å være ufin som anonym på nett, og dette er noe som farger over på oss i hverdagen. Jeg merker det godt på meg selv også, men jeg prøver å være veldig bevisst denne påvirkningen. Men å prøve å være nyansert, hyggelig, og kommunisere saklig merker jeg blir bare vanskeligere og vanskeligere. Man klarer ikke å fjerne seg fra andres negative påvirkning i samme grad som i det virkelige liv.

Jeg bor i Oslo, og denne aggressive, egoistiske og hissige holdningen blant folk merkes bedre og bedre, og jeg driver faktisk å vurderer seriøst å lære meg å bli selvhjulpen på mat, få meg hund og flytte "dit ingen skulle tru at nokon kunne bu", bare for å slippe å ha mer med folk å gjøre  

Som far min bruker å si: "jo mer man lærer mennesker å kjenne, jo mer glad blir man i dyra!"

Anonymkode: 740cf...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Greia er kanskje den at galskapen har alltid vært der men at dere har modnes selv og mistet skylappene. 

 

Anonymkode: a9554...9e7

Så det er dette som er og bli gammal/godt voksen/midtlivs? 😳 Da frarådes det på det sterkeste for jeg orker seriøst ikke slikt i hverdagen hele tiden! Det føles som om det er noe «dritt» hele tiden, så nå velger jeg heller å omgås/kontakte etc færrest mulig… Det er stusselig det! Jeg vil bare nyte livet, skravle og le…., veldig få som duger til slikt om dagen!

Anonymkode: 55ab2...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har samme oppfatningen av samfunnet som du har. Jeg tror mye skyldes internett, medias polarisering av saker for å få klikk, og at mange bruker internett til diskusjoner. Det er lettere å være ufin som anonym på nett, og dette er noe som farger over på oss i hverdagen. Jeg merker det godt på meg selv også, men jeg prøver å være veldig bevisst denne påvirkningen. Men å prøve å være nyansert, hyggelig, og kommunisere saklig merker jeg blir bare vanskeligere og vanskeligere. Man klarer ikke å fjerne seg fra andres negative påvirkning i samme grad som i det virkelige liv.

Jeg bor i Oslo, og denne aggressive, egoistiske og hissige holdningen blant folk merkes bedre og bedre, og jeg driver faktisk å vurderer seriøst å lære meg å bli selvhjulpen på mat, få meg hund og flytte "dit ingen skulle tru at nokon kunne bu", bare for å slippe å ha mer med folk å gjøre  

Som far min bruker å si: "jo mer man lærer mennesker å kjenne, jo mer glad blir man i dyra!"

Anonymkode: 740cf...381

Jeg har hund og bor nesten på et sted der ingen andre vil bo i hvert fall 😂 Men, det føles ut som om jeg bør ta en lengre hyttetur alene enda lengre ute i huttaheita. Snø inne eller noe 👍 Uvant med slike lyster 😆

Klok far du har 💗 Håper du har rett og at verden kanskje blir litt mer normal igjen når folk vender tilbake på jobb osv 🤞

Anonymkode: 55ab2...8ac

[AnonymBruker]

Samfunnet har mistet sin viktigste bærebjelke, nemlig at vi hadde et felles sett av verdier som lå der som et bakteppe (på godt og vondt) for alt vi gjorde. Vi var et homogent land med felles verdier. De siste tiårene har vi fått stadig flere impulser utenfra, og gradvis har det som vi har hatt felles forvitret. Der hvor du før ble satt på plass om du ikke kunne oppføre deg, så er det i dag ingen som bryr seg. Vi skal godta alt, og til slutt er det blitt sånn at uansett oppførsel så er det ingen som korrigerer deg, ingen som ber deg om å skjerpe deg. Og det er det farligste som finnes, at ingen bryr seg! Det er mange der ute som burde bli korrigert og rettledet, men i det stadig mer kalde og selvsentrerte samfunnet vi er blitt, så er det ingens business å korrigere mennesker som åpenbart burde ha noen rundt seg som bryr seg. 

 

Anonymkode: 54c89...cf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså jeg har så mange rare folk rundt meg nå at jeg innser det antagelig er meg det er noe galt med, men hvordan er det hos dere? 
 

Hos meg kan venninner finne på å krangle om hva som er og ikke er i Oslo

Venninner svarer ikke på henvendelser 

Venninner krangler om bagateller og får de ikke viljen sin blir de ikke med

Alt dette venninne greien har jeg bare observert ikke vært en del av

Så har du familie….

På konfirmasjon er folk mer opptatt av hva kaker koster enn hva de smaker/om de hygger seg etc. Jeg synes det grenser til frekkhet 

Familiemedlemmer blir sur over hjelp som gis eldre og uttaler at de gamle egentlig ikke trenger hjelp, men sykeliggjøres av de som hjelper 

Stilles noen spørsmål om deres synspunkt i en konkret sak, får man svar som «det har ikke du noe med» etc. Vi kan altså ikke bruke hverandre som sparringspartner mer, slik vi kunne før, da man bare får sure oppstøt og frekke svar i retur uten innhold omhandlende det man etterspurte

Noen familiemedlemmer er på vei til å gå tilbake til forhold de tidligere ble misbrukt i 

Jeg føler folk har endret seg noe helt grusomt og innser vel at når det ene utrolige problemet/historien/situasjonen etter hverandre dukker opp er det antagelig meg…, men jeg bruker så mye tid på å analysere etter en hver slik hendelse og klarer rett og slett ikke se min egen rolle i alt dette. 
 

Hva skjer med folk? Har dere lignende opplevelser? Jeg begynner lure på om jeg bør gå under jorda for en periode, oppsøke psykolog el 

Anonymkode: 55ab2...8ac

Du har gode poenger. 

Anonymkode: e8830...d38

[Tatja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har samme oppfatningen av samfunnet som du har. Jeg tror mye skyldes internett, medias polarisering av saker for å få klikk, og at mange bruker internett til diskusjoner. Det er lettere å være ufin som anonym på nett, og dette er noe som farger over på oss i hverdagen. Jeg merker det godt på meg selv også, men jeg prøver å være veldig bevisst denne påvirkningen. Men å prøve å være nyansert, hyggelig, og kommunisere saklig merker jeg blir bare vanskeligere og vanskeligere. Man klarer ikke å fjerne seg fra andres negative påvirkning i samme grad som i det virkelige liv.

Jeg bor i Oslo, og denne aggressive, egoistiske og hissige holdningen blant folk merkes bedre og bedre, og jeg driver faktisk å vurderer seriøst å lære meg å bli selvhjulpen på mat, få meg hund og flytte "dit ingen skulle tru at nokon kunne bu", bare for å slippe å ha mer med folk å gjøre  

Som far min bruker å si: "jo mer man lærer mennesker å kjenne, jo mer glad blir man i dyra!"

Anonymkode: 740cf...381

Klok, han far din 😊