Hva skal man forvente av mannen når det gjelder kunnskap om prøving, graviditet, fødsel og babytid?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mye det er vanlig at mannen involveres under prøving, graviditet, fødsel og barsel/småbarnslivet. 

Vi skal gå i gang med prøving nå i høst, og jeg føler det er stort sett jeg som prater om og tar opp ting som vi kanskje må tenke på. Jeg vet naturlig nok mer enn han da jeg er kvinne, og det nok er normalt at vi kan mer om syklus osv. Også er vi jo gjerne flinkere på å google, finne informasjon osv. 

Det er ikke det at vi må snakke om alt før vi prøver, men jeg hadde synes det var kjekt om han kom med litt innspill selv. Han hadde ikke trengt å komme med "riktig informasjon", men f.eks stille spørsmål. Føler at han tror det skal bli lett å bli gravid, og han virker litt overrasket når jeg forteller om at det kan ta tid, man må treffe eggløsning og da betyr det at man bør hoppe i høyet osv. 

Jeg er heller ikke opptatt av at han skal vite alt om fødsel og småbarnslivet. Vi må jo ta ting litt som det kommer. Men jeg hadde jo likt om han hadde noe kunnskaper om fødsel før fødsel. Han har også litt sykehusskrekk så jeg er redd det vil være uvant for han, og da spesielt om noe han ikke er forberedt på skulle skje. 

Og hvem sin oppgave er det egentlig å sørge for at man "gjør riktig" første tiden med baby? Det er jo alt fra å sterilisere flasker, at negler skal rives, når de kan spise fast føde, at man må være forsiktig med nakken osv. Er det slik at det er jeg som må finne ut av alle slike ting og fortelle han? Eller bør det forventes at han også leser seg litt opp? Jeg kan jo langt i fra alt! 

Jeg er redd for å virke som en kommende mor som forventer for mye av mannen. Jeg vil ikke presse han til å lese et leksikon om babyer og prøving. Men jeg føler meg litt alene. Jeg føler jeg maser på han og tar opp ting, selv om dette ikke skjer så ofte. Jeg er faktisk litt redd for å ta opp ting pga det. 

Hva tenker dere? Hva forventet du av din mann?

Anonymkode: 090b4...c3b

[AnonymBruker]

For oss var det helt naturlig at samboeren min var involvert i alt fra eggløsningstester og datoer, og til å stå utenfor do når jeg tok graviditetstester. Når jeg så ble gravid synes jeg det var fint at han også lastet ned Helseoversikt-appen, da det er info til oss begge der. Og når vi skal handle dyrere ting til barnet (fra bilstol, seng, vogn ++) så er begge med på å bestemme og gjøre research. 

Vi snakker også om delamming/kun flaske da jeg blant annet ikke klarer tanken på å ha babyen festet til min kropp i ett år, og være avhengig av kun meg, når vi begge skal være hjemme mesteparten av tida og kan dele på det også. 

Anonymkode: 55a86...193

[AnonymBruker]

Dere har jo ikke begynt å prøve engang! Ro deg neeeeed. 

Anonymkode: 763c2...c87

[AnonymBruker]

Hadde forventet at han var interessert. En mulighet er jo at han har en liten frykt for at det ikke skal gå knirkefritt og at han ikke skal 'levere', og at det dermed er hans 'forsvar' å ikke snakke om fødsel og babytid før barnet er unnfanget, at han bare ønsker at det skal skje helt naturlig uten anstrengelset. Så ville prøvd å begrense litt i starten til hva dere begge kan gjøre for best sjanse, som å ikke stresse med det, leve sunt,kutte alkohol og røyk etc.

Anonymkode: 04862...55b

[AnonymBruker]

Tror ikke mannen har lest noe som helst om prøving, graviditet, småbarn og utvikling. Husker jeg satt og leste i «Den store boken om barnet», han har vel kun tatt i den boka for å flytte den  Han lærte masse på fødselsforberedende kurs, jeg lærte ingenting fordi jeg hadde lest meg opp. Men det har likevel gått veldig fint altså. Jeg har fortalt litt av det jeg har lest og lært, og han har etter hvert lest litt selv også når noe har oppstått. Fortsatt jeg som søker opp mest informasjon, men vi er jo forskjellige. 
 

Hilsen trebarnsmor som aldri har fått til å rive negler og dermed har brukt saks fra dag én 🙈

Anonymkode: 6a80f...18c

[Gjest tranedatter]

Prøving også da gitt! Altså med mindre du vet det er noe avvikende med en av dere, så er det faktisk bare å ligge.  Hump on!

Og når du ER gravid kan du begynne tenke på alt det andre.

[AnonymBruker]

Mange gjør dette med prøving til noe veldig komplisert. Jeg, som kvinne, blir svett når jeg leser her inne.

Man bør vite hva slags kosttilskudd man må ta, man må vite hva man kan spise som gravid. Utover det er det jo bare å droppe prevensjon, og ha sex som vanlig (gitt at man har et gjennomsnittelig sexliv, er det tørke forstår jeg at man bør teste). 

Gjennom svangerskapet har jo helsesøster og lege kontroll, om man ønsker å vite mer og ha ulike apps er det jo en hobby hver og en må velge om de bruker tid på.

Fødsel og utstyr er noe annet. Så der er det jo en selvfølge at begge leser seg opp, og deltar på fødselsforberedende kurs. 

Anonymkode: 20969...eaa

[AnonymBruker]

Kommer ikke til å forvente noe kunnskap fra samboer under prøving før vi evt får problemer. Ser ikke helt vitsen så lenge han er innforstått med hva eggløsning betyr. 

Anonymkode: 0f66c...605

[AnonymBruker]

Jeg syns du bør vente og se an før du involverer mannen for mye i alt rundt prøvingen. Hva om du blir gravid lett? Skal du da mase om alt mulig som har med prøvingen og gjøre helt uten grunn? Det blir veldig lite sexy og romantisk. Det er en annen sak hvis man sliter med å bli gravid og er nødt til å forholde seg til det, men det tenker jeg man bør ta hvis/når det blir en realitet. 

Vi ble enige om en måned vi skulle starte å prøve og hadde bare sex som normalt. Jeg ble gravid på første forsøk, og er glad jeg ikke stresset med å sette mannen inn i alt som har med syklusen min å gjøre. 

At han leser seg opp på hva det innebærer å ha en baby, er noe helt annet og en selvfølge. 

Anonymkode: 45225...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kommer ikke til å forvente noe kunnskap fra samboer under prøving før vi evt får problemer. Ser ikke helt vitsen så lenge han er innforstått med hva eggløsning betyr. 

Anonymkode: 0f66c...605

Det glemte jeg i mitt innlegg.

Vi involverte oss selvfølgelig begge da det ikke gikk veien naturlig, og var da akkurat like forberedt på prosessen, spørsmål til timer, medisinering, med mer. Det blir jo noe helt annet. Da "vippet" jeg over en periode, ville lese alt om tips og råd, alt jeg tidligere hadde vært avslappet til... Heldigvis fikk han meg raskt ned på jorda igjen før det begynte å slite på forholdet, slik jeg stadig leser her inne. Så vi lot fortsettelsen være opp til legene. 

Og han kan selvfølgelig nok om kvinnekroppen og forplanting til å vite hvordan ting holder sammen. Det forventer jeg egentlig av enhver voksen mann, prøver eller ei. 

Anonymkode: 20969...eaa

[AnonymBruker]

Jeg ser uansett ingen grunn til å tenke taktikk, eggløsning, syklus og prøving før dere evt. har prøvd en stund uten hell. La det stå til uten så mye planlegging, så blir sexen også mye bedre.

Anonymkode: 392b9...d6b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rart at du allerede nå forventer at han skal begynne å sette seg inn i fødsel ol. Dere har jo ikke startet prøvingen enda en gang! 

Anonymkode: de928...5b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg synes det er rart at du allerede nå forventer at han skal begynne å sette seg inn i fødsel ol. Dere har jo ikke startet prøvingen enda en gang! 

Anonymkode: de928...5b0

Hvorfor det? De planlegger barn, så fødsel blir det okke som, det er bare spørsmål om når. Er det noe galt i at man setter seg inn i det på forhånd?

Anonymkode: 640bb...d96

[AnonymBruker]

Noen ganger blir jeg så utrolig sliten ved å lese hvordan noen damer er når de begynner å snakke om å få barn.  Stakkars disse menn dere får barn med. 

Mannen min var klar å stifte en familie og ivrig med prøvingen, men herlighet, hvorfor skal han bli opptatt med alt annet?  Bare fordi han spurte ikke om hvordan det gikk med eggstokkene mine til daglig betyr ikke at han hadde ikke gledet seg å få barn.  Hvorfor kan ikke du bli opptatt med det du ønsker å la han som skal bli pappa engasjere seg om han ønsker det? 

Anonymkode: b4944...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor det? De planlegger barn, så fødsel blir det okke som, det er bare spørsmål om når. Er det noe galt i at man setter seg inn i det på forhånd?

Anonymkode: 640bb...d96

For oss ble det aldri noen fødsel, tross 5 år med prøving. 

Anonymkode: 20969...eaa

[AnonymBruker]

Her kunne ikke min no særlig. Gjenganger var at "jeg har hørt om.....", Men så er det å få en sta mann til å forstå at selv om du har hørt om damer som blir gravid under mensen så er ikke det normalen. Eller, hvis ikke vi hadde masse sex f.eks, og kun under eggløsningen, så gikk hvertfall ikke det å bli gravid. Mange ting han trodde han visste osv, men som var feil.

Jeg tar ikke opp alt, jeg har bare sagt fra når eggløsningen er, og da må kjøre litt ekstra, men han sliter med prestasjonen, så nå sier jeg ikke fra om det.

Ellers har vi barn fra før, så vet hva det går i.

Anonymkode: f4364...6b2

[AnonymBruker]

Min visste overraskende lite om hvordan befruktning foregår så jeg måtte forklare ham litt rundt eggløsning sånn at han forsto at vi "måtte" ha sex rundt visse datoer om vi skulle ha sjangs til å bli gravid hehe. Men forventet ikke at han skulle vite noe mer enn det da, jeg forklarte ham kort om syklus og når jeg var fruktbar og han sa ok jasså og forholdt seg til det (men det førte til at han fikk litt prestasjonsangst på at vi skulle treffe datoer så angret nesten litt på at jeg forklarte så mye..). Han sjekket sædkvalitet på eget initiativ.

I graviditeten har han fulgt sånn passe med. Jeg har helseoversikt-appen og iblant spør han hva som står i den for denne uken også leser jeg høyt. 

Jeg forventer at han også lærer seg om hvordan vi gjør det med baby første tiden. Jeg har tatt det opp hvordan vi skal finne ut av dette og han foreslo at vi kunne kjøpe et par bøker. Fikk litt inntrykk av at han tenker at jeg skal lære mest og så lære bort til ham da men tenker vi skal snakke mer om det senere og at jeg kan pushe litt på at han og må lære selv. Du må prate med ham om dette og si hva du forventer, men det er vel naturlig å gjøre når man er gravid ikke før 

Anonymkode: e3d0b...ffc

[AnonymBruker]

Har lærte vi det litt sammen, da jeg heller ikke kunne så mye. Og jeg leste nok veeeldig mye mer enn han om prøving og alt sånn. Så ble litt sånn at jeg sa fra når eggløsning var, når jeg kunne teste osv og han var med på det. Når jeg ble gravid lastet begge ned preg-life-appen og pleide å lese sammen på sengen for hver nye uke (dette kommer nok ikke til å skje med barn nr 2. 🤣, men veldig koselig når alt var nytt og spennende)

Jeg tok hovedansavaret for å finne ut hva vi trengte og tok ansvar for innkjøp (delte alle kostnader) de store tingene som vogn, bilstol osv testet vi sammen og bestemte oss for sammen. 

Snakket en del om tiden etter fødsel, men mannen var litt mer sånn at vi ikke måtte ta sorgene på forskudd og vi bare fikk se hvordan det ble.

 

I forhold til det du spør om ang. hvem som får "ansvaret" for å vite alt etter fødsel, så tror jeg det kommer veldig naturlig når barnet først kommer og at begge viser interesse og ønske om å lære. Og at du som mamma slipper pappaen til med ansvar for like mye som deg.  

 

Anonymkode: 63646...9b8

[AnonymBruker]

Prøving kan ikke en gang jeg noe om. Har aldri testa noe som helst og vi har hatt sex når vi har hatt lyst på sex. Ubeskyttet når vi tenkte vi kunne tolerere en graviditet. 

Graviditeten forventet jeg at han engasjerte seg litt i, i alle fall nok til at jeg kunne være ærlig på form, psyke etc. Og det gjorde han jo - jeg har jo valgt ham av en grunn ❤ I første graviditet var han med på alt han kunne være med på, og det syntes jeg var veldig fint. Denne gangen tar han et enormt ansvar ansvar hus og treåring, og det er jeg så takknemlig for. Det kjennes ut som om vi er to I dette, selv om det bare er jeg som er tjukk på midten. 

Fødsel forventet jeg at han skulle være med på. Og det var han og han vil være med på neste også. Han var en klippe når alarmen gikk på fødestua, så om han ikke visste hva som foregikk, så kjente han meg, og det var det jeg trang! ❤

For babytida forventet jeg det samme av han som av meg: lærevilje, innsats og galgenhumor. Og evne til å filtrere informasjon på Google når noe er rart. 

 

Generelt tenker jeg at det ikke er så viktig hva han leser og vet, det viktigste er at han er der, at han stiller opp og at vi er et team! Informasjonen har jordmor og onkel Google.

Anonymkode: 92c02...acf