Forhold med kulturelle matutfordringer

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i noen år, og har det veldig bra. Vi har begge barn fra tidligere forhold, og vi snakker nå om å endelig flytte sammen og evt. få egne barn senere.

Jeg har noen små bekymringer, fordi vi er fra to ulike kulturer. Det er ikke noe vi har kjent så mye på når vi har levd separat. Jeg har oppdratt barnet mitt alene, på min måte, og han med sine, og vi har selvsagt snakket om en del ting ift. hans kultur, religion og tradisjoner.

Barna hans er oppdratt som muslimer, og spiser derfor ikke svin eller gelatin. Når han var sammen med sin eks, kjøpte de kun halal-kjøtt og sikkert det meste fra asia-butikker, og var veldig nøye på det.

Jeg er det man kaller "pesketarianer", så her i huset spiser vi bare kylling og fisk, så det er greit. Gelatin derimot tenker jeg ikke så mye på. Barnet mitt spiser hva h*n vil på besøk hos andre, men hjemme styrer jeg.

Han er ikke sæelig religiøs, det er bare det med svin som er prekært. Når vi er ute å spiser, kan han fint spise en biff selv om den ikke er halal-slaktet, men han spiser derimot ikke smågodt eller ting som innehar, gelatin.

For meg blir det for mye å tenke på. At jeg skal gå å lese hva alt inneholder før jeg kjøper det. Jeg spiser smågodt, og sikkert mange andre matvarer som inneholder gelatin, f.eks syltetøy, ost, el. Jeg har også lest at gelatin i f.eks godteri er så godt som kokt bort. Men om vi skal bo sammen, vil jeg selvsagt prøve å imøtekomme han i vårt felles hjem. Og om vi får barn sammen, vet jeg at dette med svin/gelatin er en stor greie for han. Men personlig har jeg verken tid eller råd til å kjøpe alt halal eller handle alt på asiabutikker, bare fordi jeg vet at det er "trygt".

Vi har altså hatt store samtaler om religion, fordommer, skikker og tradisjoner.. Men svin/gelatin er ironisk nok det som bikker lasset for meg. Sist vi var på kino hadde jeg ikke samvittighet til å kjøpe smågodt engang, selv om han sikkert ikke hadde nektet meg, men det føles bare feil. Men jeg kan jo heller ikke være en annen når jeg er med han?

Han synes også det er rart at jeg lar barnet mitt spise "hva som helst" borte, fordi bf til mitt barn er også fra et muslimsk land, men ikke religiøs, så han bryr seg ikke om barnet spiser pølse el.

Hvordan ville dere forholdt dere til dette?

Jeg tror jeg kan tilpasse meg en del, men jeg kan ikke nekte barnet mitt å spise alt mulig, når jeg ikke har et godt religiøst/vegetarisk argument for det.

Anonymkode: 68102...72e

[Nicathv]

Ser ingen grunn til at man skal endre dine matvaner, og spesielt ikke barnets, kun fordi mannen har en overtro.

Men sånn du beskriver han så er han ikke så veldig nøye på det, så da er det jo enda mindre grunn til å nekte seg selv helt vanlig mat og godt. Skulle bare mangle at man respekterer sin partners matvaner (så lenge de ikke er veldig usunne). Det gjelder for dere begge.

Ta en samtale med ham og si at du og barnet ditt kommer til å spise det dere vil, og at du håper at han godtar det. Så godtar du at han og barna hans spiser det de vil. Sier han nei eller blir opprørt så er det noe alvorlig galt.. og det er uavhengig av om han er muslim, veganer, pastafarianer eller hva nå enn er grunnen til at han er litt sær i matveien.

Er han en god mann så går dette helt fint.

[Potetjinta]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vi har vært sammen i noen år, og har det veldig bra. Vi har begge barn fra tidligere forhold, og vi snakker nå om å endelig flytte sammen og evt. få egne barn senere.

Jeg har noen små bekymringer, fordi vi er fra to ulike kulturer. Det er ikke noe vi har kjent så mye på når vi har levd separat. Jeg har oppdratt barnet mitt alene, på min måte, og han med sine, og vi har selvsagt snakket om en del ting ift. hans kultur, religion og tradisjoner.

Barna hans er oppdratt som muslimer, og spiser derfor ikke svin eller gelatin. Når han var sammen med sin eks, kjøpte de kun halal-kjøtt og sikkert det meste fra asia-butikker, og var veldig nøye på det.

Jeg er det man kaller "pesketarianer", så her i huset spiser vi bare kylling og fisk, så det er greit. Gelatin derimot tenker jeg ikke så mye på. Barnet mitt spiser hva h*n vil på besøk hos andre, men hjemme styrer jeg.

Han er ikke sæelig religiøs, det er bare det med svin som er prekært. Når vi er ute å spiser, kan han fint spise en biff selv om den ikke er halal-slaktet, men han spiser derimot ikke smågodt eller ting som innehar, gelatin.

For meg blir det for mye å tenke på. At jeg skal gå å lese hva alt inneholder før jeg kjøper det. Jeg spiser smågodt, og sikkert mange andre matvarer som inneholder gelatin, f.eks syltetøy, ost, el. Jeg har også lest at gelatin i f.eks godteri er så godt som kokt bort. Men om vi skal bo sammen, vil jeg selvsagt prøve å imøtekomme han i vårt felles hjem. Og om vi får barn sammen, vet jeg at dette med svin/gelatin er en stor greie for han. Men personlig har jeg verken tid eller råd til å kjøpe alt halal eller handle alt på asiabutikker, bare fordi jeg vet at det er "trygt".

Vi har altså hatt store samtaler om religion, fordommer, skikker og tradisjoner.. Men svin/gelatin er ironisk nok det som bikker lasset for meg. Sist vi var på kino hadde jeg ikke samvittighet til å kjøpe smågodt engang, selv om han sikkert ikke hadde nektet meg, men det føles bare feil. Men jeg kan jo heller ikke være en annen når jeg er med han?

Han synes også det er rart at jeg lar barnet mitt spise "hva som helst" borte, fordi bf til mitt barn er også fra et muslimsk land, men ikke religiøs, så han bryr seg ikke om barnet spiser pølse el.

Hvordan ville dere forholdt dere til dette?

Jeg tror jeg kan tilpasse meg en del, men jeg kan ikke nekte barnet mitt å spise alt mulig, når jeg ikke har et godt religiøst/vegetarisk argument for det.

Anonymkode: 68102...72e

Du er ikke pescetarianer om du spiser kylling! 

[sportsidiot]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi har vært sammen i noen år, og har det veldig bra. Vi har begge barn fra tidligere forhold, og vi snakker nå om å endelig flytte sammen og evt. få egne barn senere.

Jeg har noen små bekymringer, fordi vi er fra to ulike kulturer. Det er ikke noe vi har kjent så mye på når vi har levd separat. Jeg har oppdratt barnet mitt alene, på min måte, og han med sine, og vi har selvsagt snakket om en del ting ift. hans kultur, religion og tradisjoner.

Barna hans er oppdratt som muslimer, og spiser derfor ikke svin eller gelatin. Når han var sammen med sin eks, kjøpte de kun halal-kjøtt og sikkert det meste fra asia-butikker, og var veldig nøye på det.

Jeg er det man kaller "pesketarianer", så her i huset spiser vi bare kylling og fisk, så det er greit. Gelatin derimot tenker jeg ikke så mye på. Barnet mitt spiser hva h*n vil på besøk hos andre, men hjemme styrer jeg.

Han er ikke sæelig religiøs, det er bare det med svin som er prekært. Når vi er ute å spiser, kan han fint spise en biff selv om den ikke er halal-slaktet, men han spiser derimot ikke smågodt eller ting som innehar, gelatin.

For meg blir det for mye å tenke på. At jeg skal gå å lese hva alt inneholder før jeg kjøper det. Jeg spiser smågodt, og sikkert mange andre matvarer som inneholder gelatin, f.eks syltetøy, ost, el. Jeg har også lest at gelatin i f.eks godteri er så godt som kokt bort. Men om vi skal bo sammen, vil jeg selvsagt prøve å imøtekomme han i vårt felles hjem. Og om vi får barn sammen, vet jeg at dette med svin/gelatin er en stor greie for han. Men personlig har jeg verken tid eller råd til å kjøpe alt halal eller handle alt på asiabutikker, bare fordi jeg vet at det er "trygt".

Vi har altså hatt store samtaler om religion, fordommer, skikker og tradisjoner.. Men svin/gelatin er ironisk nok det som bikker lasset for meg. Sist vi var på kino hadde jeg ikke samvittighet til å kjøpe smågodt engang, selv om han sikkert ikke hadde nektet meg, men det føles bare feil. Men jeg kan jo heller ikke være en annen når jeg er med han?

Han synes også det er rart at jeg lar barnet mitt spise "hva som helst" borte, fordi bf til mitt barn er også fra et muslimsk land, men ikke religiøs, så han bryr seg ikke om barnet spiser pølse el.

Hvordan ville dere forholdt dere til dette?

Jeg tror jeg kan tilpasse meg en del, men jeg kan ikke nekte barnet mitt å spise alt mulig, når jeg ikke har et godt religiøst/vegetarisk argument for det.

Anonymkode: 68102...72e

Du er ikke pescetarianer om du spiser kylling og gelatin, slutt og vann ut begrepet.

Hva med å kun spise fisk begge to? Det vil vel løse endel problemer? Barnet ditt bør få spise det h*n vil, enig der

[AnonymBruker]

Jeg er også sammen med en muslim, vi spiser kylling, biff, lam, fisk og vegetar. Jeg har feks kalkunbacon i kjøleskapet. Jeg spiser bamsemums, men serverer ikke det til ham. Ellers spiser vi lite smågodt, pølser mm her i huset. Går helt fint. Vi er ikke nøye på halalslakting, men uansett unngår man dette ved bla å spise fisk.

Anonymkode: d48d7...9dc

[esmer]

AnonymBruker skrev (På 17.8.2021 den 0.27):

Vi har vært sammen i noen år, og har det veldig bra. Vi har begge barn fra tidligere forhold, og vi snakker nå om å endelig flytte sammen og evt. få egne barn senere.

Barna hans er oppdratt som muslimer, og spiser derfor ikke svin eller gelatin. Når han var sammen med sin eks, kjøpte de kun halal-kjøtt og sikkert det meste fra asia-butikker, og var veldig nøye på det.

Han er ikke særlig religiøs, det er bare det med svin som er prekært. Når vi er ute å spiser, kan han fint spise en biff selv om den ikke er halal-slaktet, men han spiser derimot ikke smågodt eller ting som innehar, gelatin.

Anonymkode: 68102...72e

Han her kan ta seg en bolle. Eller en baconpølse. Å flytte sammen uten å være gift er en mye større synd i Islam enn å spise svinekjøtt. 

Sånn sett bort fra det syns jeg du lager et mye større problem ut av dette enn det trenger å være. Det er jo fint at du vil tilpasse deg hans vaner så mye som mulig. Det er bare å unngå å servere matvarer som du vet 100% sikkert inneholder gelatin. Akkurat som jeg ikke ville servert et skolebrød til noen jeg vet har glutenintoleranse. Resten er hans ansvar. Det han putter i sin egen munn er HANS ansvar. 

[AnonymBruker]

Potetjinta skrev (På 17.8.2021 den 0.56):

Du er ikke pescetarianer om du spiser kylling! 

Busted!

Anonymkode: 1f173...fbe

[AnonymBruker]

esmer skrev (2 timer siden):

Han her kan ta seg en bolle. Eller en baconpølse. Å flytte sammen uten å være gift er en mye større synd i Islam enn å spise svinekjøtt.

Kulturelt er det ofte en større barriere å spise svin, og noe også ikke -praktiserende muslimer/folk med muslimsk bakgrunn følger. Litt som om vi ikke ville spist innsekter sjøl om det var veldig vanlig i et land vi flytta til. 

Anonymkode: d48d7...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.8.2021 den 0.27):

Vi har vært sammen i noen år, og har det veldig bra. Vi har begge barn fra tidligere forhold, og vi snakker nå om å endelig flytte sammen og evt. få egne barn senere.

Jeg har noen små bekymringer, fordi vi er fra to ulike kulturer. Det er ikke noe vi har kjent så mye på når vi har levd separat. Jeg har oppdratt barnet mitt alene, på min måte, og han med sine, og vi har selvsagt snakket om en del ting ift. hans kultur, religion og tradisjoner.

Barna hans er oppdratt som muslimer, og spiser derfor ikke svin eller gelatin. Når han var sammen med sin eks, kjøpte de kun halal-kjøtt og sikkert det meste fra asia-butikker, og var veldig nøye på det.

Jeg er det man kaller "pesketarianer", så her i huset spiser vi bare kylling og fisk, så det er greit. Gelatin derimot tenker jeg ikke så mye på. Barnet mitt spiser hva h*n vil på besøk hos andre, men hjemme styrer jeg.

Han er ikke sæelig religiøs, det er bare det med svin som er prekært. Når vi er ute å spiser, kan han fint spise en biff selv om den ikke er halal-slaktet, men han spiser derimot ikke smågodt eller ting som innehar, gelatin.

For meg blir det for mye å tenke på. At jeg skal gå å lese hva alt inneholder før jeg kjøper det. Jeg spiser smågodt, og sikkert mange andre matvarer som inneholder gelatin, f.eks syltetøy, ost, el. Jeg har også lest at gelatin i f.eks godteri er så godt som kokt bort. Men om vi skal bo sammen, vil jeg selvsagt prøve å imøtekomme han i vårt felles hjem. Og om vi får barn sammen, vet jeg at dette med svin/gelatin er en stor greie for han. Men personlig har jeg verken tid eller råd til å kjøpe alt halal eller handle alt på asiabutikker, bare fordi jeg vet at det er "trygt".

Vi har altså hatt store samtaler om religion, fordommer, skikker og tradisjoner.. Men svin/gelatin er ironisk nok det som bikker lasset for meg. Sist vi var på kino hadde jeg ikke samvittighet til å kjøpe smågodt engang, selv om han sikkert ikke hadde nektet meg, men det føles bare feil. Men jeg kan jo heller ikke være en annen når jeg er med han?

Han synes også det er rart at jeg lar barnet mitt spise "hva som helst" borte, fordi bf til mitt barn er også fra et muslimsk land, men ikke religiøs, så han bryr seg ikke om barnet spiser pølse el.

Hvordan ville dere forholdt dere til dette?

Jeg tror jeg kan tilpasse meg en del, men jeg kan ikke nekte barnet mitt å spise alt mulig, når jeg ikke har et godt religiøst/vegetarisk argument for det.

Anonymkode: 68102...72e

La han ordne sin egen mat?

Anonymkode: abf3b...88f

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt. Du kan ikke kjøpe godteri fordi han ikke spiser det?

Anonymkode: 39b29...e6b

[Callisto83]

Er det ikke bare å la være og spise svin eller gelatin?

Kanskje handle det meste 1 gang i uken så man har en viss kontroll på hva man får i seg?

[AnonymBruker]

Hvordan er dette er større problem enn å bo sammen med en glutenallergi, veganer eller laktoseallergiker? Eller du hadde kanskje sett på det som et stort problem og? 

Anonymkode: ea09b...4d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.8.2021 den 0.27):

For meg blir det for mye å tenke på. At jeg skal gå å lese hva alt inneholder før jeg kjøper det.

Altså, det er jo ikke ditt ansvar:P Han må jo selv passe på hva han putter i munnen om han vet han bor med noen som har svine-produkter i hus. Jeg er sammen med en muslim som ikke spiser svin(ink. gelatin om det kommer fra svin) og alkohol. Om jeg kjøper smågodt og en boks øl og han spiser det uten å se på innholdet så er ikke det mitt ansvar. Jeg hjalp ham litt i starten mens han ikke snakket så godt norsk med å se på innhold særlig i farsemat og denslags, men det er nå det. Han har heller ingen problemer med at jeg spiser svin eller drikker alkohol, vi bøllet hverandre litt men all in good fun. Jeg spiser heller ikke svin eller drikker alkohol så ofte fra før av, så sånn sett ikke et stort problem fra før.

Så det er heller andre ting jeg ville fokusert på, at han ikke vil at du må slutte å drikke alkohol eller spise svin, eller barnet ditt for den saks skyld. I prinsippet skal ikke min mann handle alkohol, men hadde jeg bedt ham om å kjøpe noe for meg så hadde han gjort det. Hvorfor? Fordi det er viktigere for ham å være en god kjæreste enn å ikke ta i en ølboks. Og kos deg med smågodt på kino;) Han kan jo uansett kjøpe sjokolade eller annet godt liksom, også i smågodt hylla.

Anonymkode: 184db...921

[AnonymBruker]

Det er ikke vanskelig å unngå gelatin (er vegetarianer og unngår det selv), men han høres jo ikke hysterisk ut, så om du kjøper "feil" av noe som er til begge, er det jo ikke verre enn at han lar være å spise det og så kjøper dere den varianten uten neste gang til ham? Det er mest temmelig kunstige produkter som er med gelatin, så ikke noe stress. Synes du lager problemer ut av ingenting her.

Anonymkode: 4ccea...74a

[Tanuki]

be mannen lage en liste over godteri og matvarer han foretrekker, 

eller hvorfor kan han ikke bare selv kjøpe inn det han vil spise

skjønner ikke hvorfor du skal betale hans halalmat, 

 

[AnonymBruker]

Tenk at overtro skal sette begrensninger for hva man ikke har lov å spise... Så utrolig bortkastet. 

Anonymkode: 6469d...777

[AnonymBruker]

Del kjøleskap og skap i to deler med min og din mat så dere ikke blander. Han står selvsagt for spesialmat så du slipper å ruinere deg på det. I disse dager så er det ikke krise å lage to forskjellige middager. Kan lage opp stort å ha porsjoner i fryseren. Kjekt å ha på travle dager med treninger! Snop med gelatin etc passer du på å ha i "ditt" skap. Skal du respektere hans hallal-mat, så må han respektere din gelatin-snop og svinemat. Sånn er det bare!

Anonymkode: 515e5...797

[Majer]

Om han kontrollerer hva du vil spise må du løpe med en gang. Stor forskjell på det og unngå å servere han gelatin. Tenker han kan stå for innkjøp til felles middag siden han bryr seg mest.