Jeg har problemer med å dyrke dype relasjoner i dating......

[AnonymBruker]

Jeg er skikkelig dårlig på å dyrke dype relasjoner. Med meg blir det ofte ganske overfladisk. (Jeg er ikke en overfladisk person, men sliter rett og slett med å snakke om meg selv og mitt - rett og slett fordi jeg ikke har så mye å snakke om. Barndommen min husker jeg ingenting av, og jeg har nesten ikke kontakt med familien. Dette har jeg aldri fortalt noen før, jeg holder det så skjult jeg kan.)

Jeg er god på å gjøre godt førsteinntrykk. Er ganske rolig og føler jeg tar mye inivitativ. Problemet er at jeg fort blir stressa etterhvert som vi møtes mer. Jeg føler jeg blir mer stille og har problemer med å åpne meg opp. Er god på å være mer "overfladisk", men sliter med å bli personlig - hvilket jo forventes relativt fort i dating.. Har faktisk fått tilbakemeldinger på at "jeg ikke virker som meg selv" fra en jeg datet en stund. Jeg sliter veldig med å forstå hvor mye det er ok å åpne meg opp - for åpner jeg meg opp er jeg redd jeg sier for mye. Og, det skal sies at jeg hater å snakke om meg selv. Jeg sliter så mye med dette, og har forstått at dette ikke lenger er "andres feil". For, dette skjer med absolutt alle jeg dater. Jeg føler meg helt komfortabel i starten når ting er mer "overfladisk", men med en gang de skal hjem til meg i leiligheten min blir jeg stressa. Det føles liksom for personlig. For inntrengende. Jeg stresser over alt - om skapene er ryddige. Tenk om de skulle se i det rotete skapet: altså, hvilken person vil de tro at jeg er?

Hvordan klarer dere andre å date på Tinder? For meg føles det helt umulig - klarer rett og slett ikke å dyrke "dype relasjoner" på en måte, sliter veldig med dette.... Blir skikkelig sliten av å skulle anstrenge meg så mye, dette tror jeg tærer skikkelig på meg. Hjelp!  

Skal møte en fyr for femte gang nå på onsdag, og føler jeg bør åpne meg litt. Men, jeg forstår ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette. Jeg synes også det er ekkelt å spørre om dypere spørsmål tilbake, trives best med å egentlig ikke vite så mye. Jeg har lyst til å bli mer nysgjerrig, men klarer ikke.. Det skal sies at dette gjelder også med venner, selvom jeg er litt "flinkere" der da de ofte ikke kommer like nærme.

Er det noen som føler det på samme måte? Jeg er helt fortvila, for er redd dette ødelegger med han jeg møter nå fordi jeg stresser over at jeg synes dette er vanskelig. Jeg begynner å overtenke hver gang - og klarer ikke være i "nuet" og åpne meg opp   

Anonymkode: a32d0...0f7

[AnonymBruker]

Føler det er litt tidlig å kanskje åpne meg opp om på femte daten? Men, samtidig vil jeg egentlig være åpen om det, da dette kanskje kan hjelpe meg til å åpne meg opp.. Men, hvordan ta dette opp på en fin måte isåfall?

Anonymkode: a32d0...0f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er skikkelig dårlig på å dyrke dype relasjoner. Med meg blir det ofte ganske overfladisk. (Jeg er ikke en overfladisk person, men sliter rett og slett med å snakke om meg selv og mitt - rett og slett fordi jeg ikke har så mye å snakke om. Barndommen min husker jeg ingenting av, og jeg har nesten ikke kontakt med familien. Dette har jeg aldri fortalt noen før, jeg holder det så skjult jeg kan.)

Jeg er god på å gjøre godt førsteinntrykk. Er ganske rolig og føler jeg tar mye inivitativ. Problemet er at jeg fort blir stressa etterhvert som vi møtes mer. Jeg føler jeg blir mer stille og har problemer med å åpne meg opp. Er god på å være mer "overfladisk", men sliter med å bli personlig - hvilket jo forventes relativt fort i dating.. Har faktisk fått tilbakemeldinger på at "jeg ikke virker som meg selv" fra en jeg datet en stund. Jeg sliter veldig med å forstå hvor mye det er ok å åpne meg opp - for åpner jeg meg opp er jeg redd jeg sier for mye. Og, det skal sies at jeg hater å snakke om meg selv. Jeg sliter så mye med dette, og har forstått at dette ikke lenger er "andres feil". For, dette skjer med absolutt alle jeg dater. Jeg føler meg helt komfortabel i starten når ting er mer "overfladisk", men med en gang de skal hjem til meg i leiligheten min blir jeg stressa. Det føles liksom for personlig. For inntrengende. Jeg stresser over alt - om skapene er ryddige. Tenk om de skulle se i det rotete skapet: altså, hvilken person vil de tro at jeg er?

Hvordan klarer dere andre å date på Tinder? For meg føles det helt umulig - klarer rett og slett ikke å dyrke "dype relasjoner" på en måte, sliter veldig med dette.... Blir skikkelig sliten av å skulle anstrenge meg så mye, dette tror jeg tærer skikkelig på meg. Hjelp!  

Skal møte en fyr for femte gang nå på onsdag, og føler jeg bør åpne meg litt. Men, jeg forstår ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette. Jeg synes også det er ekkelt å spørre om dypere spørsmål tilbake, trives best med å egentlig ikke vite så mye. Jeg har lyst til å bli mer nysgjerrig, men klarer ikke.. Det skal sies at dette gjelder også med venner, selvom jeg er litt "flinkere" der da de ofte ikke kommer like nærme.

Er det noen som føler det på samme måte? Jeg er helt fortvila, for er redd dette ødelegger med han jeg møter nå fordi jeg stresser over at jeg synes dette er vanskelig. Jeg begynner å overtenke hver gang - og klarer ikke være i "nuet" og åpne meg opp   

Anonymkode: a32d0...0f7

Hm,

Jeg er nesten omvendt, tror jeg. Har opplevd litt mobbing som har satt spor, men har et nært og godt forhold til familien min. 

Jeg får lett den tilbakemeldinga at dater lurer på om jeg er fake - fordi jeg framstår som åpen, ærlig og interesert. Jeg liker å snakke om meg sjøl, dem og verden. Jeg er fysisk kjærlig og nysgjerrig. Viste ham den rotete stua mi (jeg rydder innimellom). Sa ting som de var. 

Jeg trigga kjæresten min med alt dette.... Han var som deg god på førsteinntrykk og vant med overfladisk dating. Plutselig kom jeg og fortalte mye og spurte mye og ville utforske nye typer sex med ham OG være kjæresten hans. Jeg måtte jo være fake eller ute etter å såre/dumpe ham😄 Han overtenker alt mulig. Sliter også overfor venner. Jeg sår små "frø" i ham. Han sier selv at mindfullness og meditasjon hjelper ham. 

Anonymkode: b9ec2...333