Dette er vår hverdag som småbarnsforeldre, bør vi ha dårlig samvittighet?

[AnonymBruker]

Vi har en liten en som er 16 måneder.  Han har nylig begynt i barnehagen, oppstart var for 2 uker siden. Vi leverer kl.07.20/07.30, av og til kl.08.15, men det er sjeldent, og kun hvis far begynner på jobb sent. Dette er mer unntaket enn regelen. Vi henter kl.15.45/16.00, av og til kl.14.30, men det er også sjeldent. Normalt er barnet i barnehagen 8, 5 timer hver dag. Vi greier rett og slett ikke å hente tidligere, pga jobbene våre. Jeg har fleksitid fra kl.12.30 to dager i uka,men sjeldent jeg har muligheten til å faktisk gå hjem da, fordi jeg som regel sitter i møter da også til kl.15.30, er det ikke ett møte så er det noe annet som dukker opp.

Jeg må ærlig innrømme at det er lite jeg for gjort hjemmes. Barnet er utrolig aktiv og høyt og lavt, så det er ikke mulig for meg å ta frem arbeidet hjemme. Og jeg er selv ganske utkjørt etter barnets leggetid,  da har ikke jeg mer energi til å jobbe. Løsningen har derfor blitt at jeg gjør unna jobb på arbeidsplassen,  og er heller 100% mamma når jeg kommer hjem. Dette resulterer i at mini får 3 våkne timer med oss etter barnehagen Noe som er altfor lite. 

Samboer og barnets pappa er student og jobber opp mot 70-80 % ved siden av studiene.  Han holder på å studere nå, fordi arbeidsplassen hans ble borte pga koronaen.  Nå har han satt seg på skolebenken for å studere og forhåpentligvis finne seg ny jobb.  I mellomtiden jobber han en del for å få relevant erfaring og en fot innenfor bransjen.

Dette fører som sagt til at vi får lite tid sammen med barnet vårt i hverdagen.  I helgene er jeg der, mens pappaen jobber mye i helgene også. Dette har jeg dårlig samvittighet for.  

Men samtidig har vi god råd og romslig økonomi.  Vi har råd til å gi barnet vårt "alt". Vi sparer barnetrygden, vi sparer til hus og vi har snart nedbetalt leiligheten vår. Alt dette er ting som kommer barnet vårt tilgode. Men samtidig går det på bekostning av tid sammen med barnet vårt. Jeg er usikker på hva jeg synes om dette. Jeg får ofte dårlig samvittighet, mens mannen mener at vi er flinke som greier oss veldig bra tiltre for uflaks med å miste jobben.  Han er veldig opptatt av at vi ikke "naver" og holder hjulene i gang. Han sier også at vi er gode forbilder for barnet vårt. Mens jeg noen ganger føler at de ansatte i barnehagen ser han mer enn det jeg som mor gjør. 

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal føle her.  Bør vi ha dårlig samvittighet? 

 

 

 

Anonymkode: 1bc50...425

[AnonymBruker]

Du sier dere har god råd, du kunne ikke gått ned i 80% stilling i en periode? Man har krav på det om man skulle ønske det i småbarnsperioden.
Da vil du få mer tid med barnet og du vil ha bedre samvittighet.
Et barn setter ikke pris på penger, det er ikke pengene som klemmer den og gid den kjærlighet.
Ja man trenger penger, man trenger tak over hodet og mat i magen, men barndomstiden får man ikke igjen..

Anonymkode: 6e4cd...521

[AnonymBruker]

Vel, sånn er det faktisk for de fleste! De fleste  har barn i barnehagen i 7-8.5time pga reisevei til og fra jobb. Mange har ikke fleksible arbeidstider. Både jeg og mannen min må være på jobb 0730 til 1500. Som de fleste andre. 

Jeg forstår at du har dårlig samvittighet, men legg det fra deg. Ville dog prøvd å gjøre ting for å lette tiden med barnet. Feks hushjelp, matlevering på døren. Sånn at de timene med barnet blir mer fokusert på barnet. 

 

Anonymkode: 840b0...a7e

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke dere skal ha dårlig samvittighet, men jeg prioriterer også helt motsatt av dere. Det er sånn vi mennesker er; noe er fint for deg, noe annet er fint for meg. Jeg er imponert over at dere er så flinke økonomisk; selv er jeg nok litt hippie og synes ikke penger er kjempeviktig. Så lenge jeg har råd til å spise og leve og kjøpe de tingene barnet mitt -trenger- (ikke nødvendigvis "vil ha" altså!) så er det flott. Jeg sparer barnetrygden til barnet også, men utover det er det ikke så mye sparing utover nedbetaling på huslån og en slant i pensjon.

Jeg er hjemme med barnet og far jobber hjemmefra. Vi kunne sikkert tjent mer penger, men vi ser barnet vårt fra det våkner til det legger seg, vi kan ha sovemorgen, lekestund og lærestund når det passer barnet - og oss. Det er kjempetrivelig og livet er utrolig deilig:) Vi kommer nok til å både ligge svært langt etter dere samt ha mye mindre arv f.eks å dele ut til barnet/barna. Men mine foreldre gjorde som dere og jeg savnet dem hele oppveksten så jeg har tatt en annen variant og tenker at enhver familie må prioritere slik de føler og ønsker.

Det er nok noen lange dager for barnet deres som er ganske ung ennå, det vil jeg nok si. Men om barnet er glad, aktivt og trives så kanskje det bare funker og da handler det mye mer om hva du synes som mamma selv- du skriver jo at du ser barnet ditt lite synes du; er det mulighet for å trappe ned til 80% en tid f.eks? Bare forslag:)

 

Anonymkode: 8ee7b...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mens jeg noen ganger føler at de ansatte i barnehagen ser han mer enn det jeg som mor gjør. 

Det gjør de jo på en vanlig hverdag. Likevel er foreldrene den tryggeste havnen. Det er foreldrene som trøster etter marerittet midt på natten, det er foreldrene som er hjemme med sykt barn, det er foreldrene som er sammen med barnet alle helger og ferier, som tilrettelegger for fine opplevelser, det er foreldrene som er med på trening og kamper. Tid sammen er selvsagt viktig for et barn, men barndommen er så mye mer enn bare det regnestykket i timer. 

Anonymkode: 266b3...bb8

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dette fører som sagt til at vi får lite tid sammen med barnet vårt i hverdagen.  I helgene er jeg der, mens pappaen jobber mye i helgene også. Dette har jeg dårlig samvittighet for.  

Men samtidig har vi god råd og romslig økonomi.  Vi har råd til å gi barnet vårt "alt". Vi sparer barnetrygden, vi sparer til hus og vi har snart nedbetalt leiligheten vår. Alt dette er ting som kommer barnet vårt tilgode. Men samtidig går det på bekostning av tid sammen med barnet vårt. Jeg er usikker på hva jeg synes om dette. Jeg får ofte dårlig samvittighet, mens mannen mener at vi er flinke som greier oss veldig bra tiltre for uflaks med å miste jobben.  Han er veldig opptatt av at vi ikke "naver" og holder hjulene i gang. Han sier også at vi er gode forbilder for barnet vårt. Mens jeg noen ganger føler at de ansatte i barnehagen ser han mer enn det jeg som mor gjør. 

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal føle her.  Bør vi ha dårlig samvittighet? 

 

 

 

Anonymkode: 1bc50...425

Jeg skjønner ikke prioriteringen.

Jeg trodde mannen din jobbet så mye fordi dere trengte pengene til mat og regninger...

[indigob]

Hva med å unne deg vaskehjelp ? jeg hadde absolutt gått ned i stilling hvis det var mulig. jeg har selv valgt å jobbe mindre for å kunne være mer med barna. Det er en tid jeg ikke vil bytte med penger og en tid som er viktig. barna blir fort store og jeg tror at det er fort gjort å angre når man en dag ser tilbake på livet. 

[indigob]

loveli skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner ikke prioriteringen.

Jeg trodde mannen din jobbet så mye fordi dere trengte pengene til mat og regninger...

Skjønner ikke det heller. Tiden med barna er det mest dyrebare vi har. 

[AnonymBruker]

Hva tenker du selv er viktigst? Sparing til hus eller tid med barna mens de er små? Jeg vil hvertfall vært veldig bevisst på hvordan gutten din har det. De er svært sårbare på denne tiden, og fra naturens side, både biologisk og sosialt, så har de et desperat behov for å være sammen med sine primære omsorgspersoner. 

Anonymkode: bc707...729

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt i familier der mor og far jobber 100%. Ingenting å ha dårlig samvittighet for.

Anonymkode: b4750...810

[AnonymBruker]

Høres ut som det hadde vært bedre om faren jobber mindre siden dere har god økonomi. Da kan han få et par timer med barnet også. Og kanskje hente tidligere oftere som gjør at de to får litt ekstra tid med hverandre. I hvertfall i helgene. 

Anonymkode: c7267...77b

[AnonymBruker]

Du gir barnet "alt det vil ha" sier du, mens i realiteten vil barnet ditt bare ha en varm mammahånd og holde i 😢

Neida, jeg troller bare. 

Det er jo helt normalt. Og barnet har det vel også bra i barnehagen? Det er vel voksne der som tar seg av det og har omsorg for det? 

Alle småbarnsforeldre føler de har lite kontakt med ungene sine når de er så små. Fordi de legger seg så tidlig. Jeg ammet lenge (over to år), så jeg brukte rett og slett en halvtime etter at jeg kom hjem bare med det. Det var så kos. Minstemann hadde jeg ofte i bæresele mens jeg lagde middag bare for å være nær ham. Man finner løsninger, og det går helt fint! 

Anonymkode: 2fb63...094

[AnonymBruker]

indigob skrev (25 minutter siden):

Hva med å unne deg vaskehjelp ? jeg hadde absolutt gått ned i stilling hvis det var mulig. jeg har selv valgt å jobbe mindre for å kunne være mer med barna. Det er en tid jeg ikke vil bytte med penger og en tid som er viktig. barna blir fort store og jeg tror at det er fort gjort å angre når man en dag ser tilbake på livet. 

Vi har robotstøvsuger som også vasker. Bruker vel 1 time på vaske leiligheten i løpet av uka. Det tas i rykk og napp etter barnets liggetid. Ellers har vi prioritert å minst mulig "nips" og en minimalistisk stil som vi begge elsker. 

I min jobb er det kjempevanskelig å gå ned i 80% stilling,  arbeidsgiveren min vil helst ikke det. 

Anonymkode: 1bc50...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Vi har en liten en som er 16 måneder.  Han har nylig begynt i barnehagen, oppstart var for 2 uker siden. Vi leverer kl.07.20/07.30, av og til kl.08.15, men det er sjeldent, og kun hvis far begynner på jobb sent. Dette er mer unntaket enn regelen. Vi henter kl.15.45/16.00, av og til kl.14.30, men det er også sjeldent. Normalt er barnet i barnehagen 8, 5 timer hver dag. Vi greier rett og slett ikke å hente tidligere, pga jobbene våre. Jeg har fleksitid fra kl.12.30 to dager i uka,men sjeldent jeg har muligheten til å faktisk gå hjem da, fordi jeg som regel sitter i møter da også til kl.15.30, er det ikke ett møte så er det noe annet som dukker opp.

Jeg må ærlig innrømme at det er lite jeg for gjort hjemmes. Barnet er utrolig aktiv og høyt og lavt, så det er ikke mulig for meg å ta frem arbeidet hjemme. Og jeg er selv ganske utkjørt etter barnets leggetid,  da har ikke jeg mer energi til å jobbe. Løsningen har derfor blitt at jeg gjør unna jobb på arbeidsplassen,  og er heller 100% mamma når jeg kommer hjem. Dette resulterer i at mini får 3 våkne timer med oss etter barnehagen Noe som er altfor lite. 

Samboer og barnets pappa er student og jobber opp mot 70-80 % ved siden av studiene.  Han holder på å studere nå, fordi arbeidsplassen hans ble borte pga koronaen.  Nå har han satt seg på skolebenken for å studere og forhåpentligvis finne seg ny jobb.  I mellomtiden jobber han en del for å få relevant erfaring og en fot innenfor bransjen.

Dette fører som sagt til at vi får lite tid sammen med barnet vårt i hverdagen.  I helgene er jeg der, mens pappaen jobber mye i helgene også. Dette har jeg dårlig samvittighet for.  

Men samtidig har vi god råd og romslig økonomi.  Vi har råd til å gi barnet vårt "alt". Vi sparer barnetrygden, vi sparer til hus og vi har snart nedbetalt leiligheten vår. Alt dette er ting som kommer barnet vårt tilgode. Men samtidig går det på bekostning av tid sammen med barnet vårt. Jeg er usikker på hva jeg synes om dette. Jeg får ofte dårlig samvittighet, mens mannen mener at vi er flinke som greier oss veldig bra tiltre for uflaks med å miste jobben.  Han er veldig opptatt av at vi ikke "naver" og holder hjulene i gang. Han sier også at vi er gode forbilder for barnet vårt. Mens jeg noen ganger føler at de ansatte i barnehagen ser han mer enn det jeg som mor gjør. 

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal føle her.  Bør vi ha dårlig samvittighet? 

 

 

 

Anonymkode: 1bc50...425

Jeg vet ikke om dere bør ha dårlig samvittighet, men tid med barna deres er så uendelig mye viktigere enn å ha romslig økonomi og å kunne gi barna alt.

Jeg jobber for tiden som tilkallingsvikar, og styrer mye selv hvor mye jeg vil jobbe. Kona har en 100% stilling i kommunen. Vi bor i en 4-roms leilighet som vi kjøpte for 3,5 mill, i et forholdsvis sentralt strøk. Barna våre mangler ingenting, til tross for min ustabile jobbsituasjon.

Å jobbe helger og kvelder og liknende er uaktuelt for min del. Vil heller tjene dårlig, og få mye tid med barna mine, enn å tjene mer enn jeg trenger, og knapt se de. Det er nå barndommen deres er, og å skulle miste mye av den pga jobb er helt uaktuelt.

Jeg tror mange hadde hatt godt av å jobbe mindre, og bruke mer tid på barna sine. Helt oppriktig så tror jeg ikke barns mine har det noe dårligere enn kompisen til sønnen min, og søsknet hans, hvor faren har en lederstilling i et stort konsern, og er en av kommunens rikeste. Og som knapt ser barna sine pga jobb.

Anonymkode: b288e...bee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du sier dere har god råd, du kunne ikke gått ned i 80% stilling i en periode? Man har krav på det om man skulle ønske det i småbarnsperioden.
Da vil du få mer tid med barnet og du vil ha bedre samvittighet.
Et barn setter ikke pris på penger, det er ikke pengene som klemmer den og gid den kjærlighet.
Ja man trenger penger, man trenger tak over hodet og mat i magen, men barndomstiden får man ikke igjen..

Anonymkode: 6e4cd...521

Man har ikke krav på det. Er ikke alle som kan bare velge å ta redusert arbeidstid i praksis.

Anonymkode: 3459c...ca8

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fått barn om situasjonen var sånn at et så lite barn måtte ha så lange dager. Da hadde jeg enten tatt ubetalt permisjon, eller (foretrekkes om mulig) gått ned i stillingsprosent i 1,5 år til han nærmet seg tre år.

Jeg er uenig med mannen din i at dere er gode forbilder, som lærer barnet at penger er viktigere enn alt annet og tid med ham ikke er så viktig. Det er fint at dere ikke går på NAV, men det høres ikke ut som det er alternativet til at en av dere hadde jobbet litt mindre, om dere sitter godt i det økonomisk sett. Bare en time hver dag ville hjulpet veldig. 

Anonymkode: 58d9d...da9

[AnonymBruker]

Barnet har for lang tid i barnehagen. Sånn er det bare, uavhengig av hva som er grunnen. 

Anonymkode: 3d79e...339

[AnonymBruker]

Tre timer hver dag etter barnehagen med foreldrene er kjempebra! Synes dere har prøvd å finne løsninger der det er mulig. Ser i avdelingen til minstemann her at alle barna leveres rundt kl 7.30-8 og hentes etter kl. 16.00. Samme med de andre avdelingene, så jeg tror det er ganske så normalt for familier hvor begge foreldrene jobber. Vi to her er henholdsvis lærer og førskolelærer. Ingen av oss som får redusere stillingen til 80%. Da må vi i såfall si opp. Da får vi ikke nok inn til å betale ned huslånet. Da må vi ut på leiemarkedet. etcetc. For min del virker det mer oppriverende for barna. 

Anonymkode: 13077...5ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man har ikke krav på det. Er ikke alle som kan bare velge å ta redusert arbeidstid i praksis.

Anonymkode: 3459c...ca8

Det skal ekstremt mye til for at arbeidsgiver skal kunne nekte redusert arbeidstid hvis man har barn under 12 år.

Anonymkode: 4d037...98c

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hva slags jobber folk har hvis det er unormalt at barnet er 8,5 timer i barnehagen. Det er jo helt vanlig når man har to foreldre som jobber fullt! Å gå ned i stilling hadde nok jeg sett på som rimelig uaktuelt, nettopp fordi man er i etableringsfase og solid økonomi er en grunnmur i livet videre.
 

Å gå ned til f.eks 80 % hadde kostet mer enn det smakte for meg. Ønsker selvsagt mer tid med barna, men ønsker også å kunne gi barna det de trenger materielt, og det hadde ikke vært mulig med pose og sekk. Så lenge man prioriterer som du gjør, fullt fokus på barnet de timene om kvelden og helger, så er dette totalt uproblematisk.

Det vil komme utallige situasjoner opp igjennom der andre ville valgt annerledes, for slik er det å være foreldre. Det betyr ikke at noen har mer rett eller feil enn andre, bare at man velger ulikt ut fra egne prioriteringer, og det er helt greit.

Hilsen trebarnsmor, der alle har hatt tilsvarende lange dager i barnehagen.

Anonymkode: ac426...7a5