Avstandsforhold, har barn men ønsker fler

[AnonymBruker]

Dette blir nok litt langt og rotete, men trenger og sortere litt tanker. 

Jeg er i et avstandsforhold, og har vært det i noen år nå. Dette har funket og fungerer fortsatt veldig bra. Vi har begge et barn fra før, dette er grunnen for avstandsforholdet. Ingen av oss ønsker å flytte fra barnet  eller flytte barnet fra bostedet. Dette vil endre seg med tiden når barna blir eldre, da vil det bli lettere å flytte fra barnet som er på tur å flytte ut, enten på grunn av skolegang eller for etablering. Det er snakk om kanskje 5-6 år til en av oss tenker tiden er inne. Dette ble avklart helt i starten av bekjentskapet. Den siste tiden har jeg kjent at jeg ønsker flere barn, omså bare ett til. Partneren min har hele tiden sakt at det ikke var uaktuelt for h*n med ett eller flere barn til, men har felles adresse er et kriterie, dette er jeg helt enig i. Vi er i 30 årene begge to, det er derfor en tidsbegrense for hvor sent vi ønsker barn ifht alder. 
Vi tilbringer all ledig tid sammen og vet at et samboerskap ville fungert, det er bare hele ryggsekken vi begge har som gjør at dette må utsetter litt hvis ikke en av oss tar skritte med flyttng før barna er store nok. 

Jeg prøver å sortere litt tanker for å finne ut hvilke avgjørelse jeg kan leve med videre. Skal jeg flytte for å kanskje oppnå ønske med flere barn, skal jeg ta med barnet mitt fra den andre foreldren? Skal jeg avslutte forholdet jeg har i dag for å kanskje møte noen i min by jeg kan bli like lykkelig med? Dette er egentlig ikke ett alternativ da jeg er lykkelig i forholdet mitt i dag, men tanken har slått meg. Kan vi få barn i avstandsforhold med tanke om å flytte sammen i løpet av graviditet eller 1-2 årene etter barnet kommer, langt fra optimalt men en mulighet. 
 

det er tusen tanker som går gjennom hodet, ønsker noen innspill slik at jeg kan lande på en avgjørelse jeg ikke vil angre på om 10-15 år.

Anonymkode: 46646...054

[AnonymBruker]

Eier en av dere hus? Så kan vel den andre flytte dit hvor den ene eier? Hvis ikke en av dere har et barn med store utfordringer og mye oppfølging rundt for da er det jo ikke så bra å rive opp røttene men ellers så er det mange som takler det ganske mye bedre enn man skulle tro. Ikke mist muligheten til å bli mamma fordi dere står fast i rutinene. Husk å insister på en konkret avtale skriftlig at dere skal prøve å få barn når dere flytter sammen ellers blir det bortkastet.

Anonymkode: 97e63...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eier en av dere hus? Så kan vel den andre flytte dit hvor den ene eier? Hvis ikke en av dere har et barn med store utfordringer og mye oppfølging rundt for da er det jo ikke så bra å rive opp røttene men ellers så er det mange som takler det ganske mye bedre enn man skulle tro. Ikke mist muligheten til å bli mamma fordi dere står fast i rutinene. Husk å insister på en konkret avtale skriftlig at dere skal prøve å få barn når dere flytter sammen ellers blir det bortkastet.

Anonymkode: 97e63...230

Vi eier begge hus der vi bor, så hvis noen flytter blir det salg, enten med tiden eller med en gang. Det er ingen av barna som har spesielle behov, men begge har behov for samvær med den andre foreldren. I dag er fordelingen 50/50 for begge. Dette gjør også at jeg tenker omstillingen vil bli stor hvis den ene av oss flytter, enten det er med barn eller uten barn. 
 

 

Anonymkode: 46646...054

[AnonymBruker]

Ts igjen.

Bortsett fra hus, fast jobb og venner, og litt familie(som jeg har liten kontakt med, eller kun kontakt med når jeg tar kontakt) er det kun barnet som holder meg igjen her, er litt rett for hva den andre foreldren kan sette igang hvis jeg forteller om flytteplaner. 
 

 

Anonymkode: 46646...054

[AnonymBruker]

Ville prøvd å bli gravid mens det er som det er. Når graviditeten er et faktum vil det i større grad presse seg fram en løsning.

Anonymkode: bd0aa...f0a

[AnonymBruker]

Dere bør være sammen (på ordentlig) før dere planlegger en graviditet. 

Hvor langt unna hverandre bor dere? Jeg tenker at det går an å ta permisjon fra jobb ett år, leie ut boligen og leie noe i nærheten av den andre. Den som gjør dette bør få en avtale med den andre samværsforelderen å enten endre samværsprosent eller gå over i 2 +2 uker, f.eks. så det er mulig å reise frem og tilbake.

Anonymkode: c33b8...e8c