Hvordan takler dere denne type trass?

[AnonymBruker]

Er alene med ungen på snart 3, og selvfølgelig bestemmer han seg for å teste grenser når jeg overhodet ikke er i humør til det. Jeg prøver å være tålmodig, men i dag mista jeg det. 

Han hadde bæsja seg ut, og vi skulle skifte bleie. Istedenfor å gå på badet selv, som han vanligvis gjør uten problemer, finner han ut at han skal krype, tulle og sette seg på bakbeina.

Etter å flere ganger ha bedt han om å gå på badet, og han går i en sneglefart med tusen stopp som jeg ikke har tålmodighet til, sier jeg til slutt at jeg bærer han inn på badet om han ikke går selv nå. Han hører ikke etter, så til slutt løfter jeg han inn på badet og opp på stellebordet.

Han blir sint, begynner å sparke alt rundt seg og gjør alt annet enn å ligge i ro. Det blir umulig for meg å skifte bleie når han er så urolig, og jeg begynner å kjefte: «hva holder du på med?? Hvordan skal jeg klare å skifte bleia di som er full av bæsj når du er så urolig!? Nå ligger du i ro!!» 

Han ble omsider litt roligere, så jeg får skifta den bleia, men herregud - kan ikke huske han har vært så urolig på stellebordet siden han var ganske mye mindre, og det blir jo ikke noe lettere jo større han blir!? Og ja, vi er i gang med dotrening.

Hvordan takle denne type trass? Det var jo ikke akkurat et raserianfall/vanskelige følelser, men at han skulle være vrang. Må innrømme at den type oppførsel har jeg veldig lite tålmodighet til/vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle..

 

Anonymkode: ba7e9...beb

[AnonymBruker]

Synes det hørtes helt normalt ut jeg? 🤷‍♀️

Du forklarte hvorfor du ble sur. «Nå får vi bæsj overalt, ikke spark mamma i fjeset». 

Det er ikke alltid man kan være pedagogisk, som for eksempel når de vasser i dritt eller toget snart går. 

Anonymkode: 68869...d52

[tangent]

Så lenge det ikke er fare for at bæsj blir sølt utover, så pleier jeg å si: "si ifra når du er ferdig med å tulle" og da pleier det ikke å være særlig moro å gjøre seg til lengre. Men bleier er sjelden vår kamp. Går mest i kamp om hvorvidt hun får viljen sin på andre ting. Da hender det jeg må løfte og bære avgårde. 

[AnonymBruker]

tangent skrev (2 minutter siden):

Så lenge det ikke er fare for at bæsj blir sølt utover, så pleier jeg å si: "si ifra når du er ferdig med å tulle" og da pleier det ikke å være særlig moro å gjøre seg til lengre. Men bleier er sjelden vår kamp. Går mest i kamp om hvorvidt hun får viljen sin på andre ting. Da hender det jeg må løfte og bære avgårde. 

Du mener når han lå på stellebordet og var rabiat? Eller tenker du på før vi i det hele tatt kom oss på badet?

Ts

Anonymkode: ba7e9...beb

[AnonymBruker]

Nå er mine blitt voksne, men jeg husker jeg prøvde å få de til å fokusere på hva vi skulle/kunne gjøre etter vi skyndet oss å skifte bleier feks . 
Å flytte fokuset bort fra trassen og over på noe som barnet kan ha interesse av å gjøre etter at dere har gjort en «innsats» sammen. 
Da glemmer de lettere det å teste grenser 

Anonymkode: 5162a...233

[Gjest DramaTheLama]

Da hadde jeg gått vekk fra situasjonen. Si ifra når du er klar, og så hadde jeg drukket kaffe. Ingen dør av å ligge med bleie full av skit, men jeg hadde blitt gal av å engasjere meg i trass. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes det hørtes helt normalt ut jeg? 🤷‍♀️

Du forklarte hvorfor du ble sur. «Nå får vi bæsj overalt, ikke spark mamma i fjeset». 

Det er ikke alltid man kan være pedagogisk, som for eksempel når de vasser i dritt eller toget snart går. 

Anonymkode: 68869...d52

Ja, er bare så fælt når jeg blir så forbanna at jeg begynner å kjefte. Får alltid dårlig samvittighet etterpå. Lurer på om jeg kunne taklet det annerledes/bedre..
 

Ts

Anonymkode: ba7e9...beb

[AnonymBruker]

DramaTheLama skrev (Akkurat nå):

Da hadde jeg gått vekk fra situasjonen. Si ifra når du er klar, og så hadde jeg drukket kaffe. Ingen dør av å ligge med bleie full av skit, men jeg hadde blitt gal av å engasjere meg i trass. 

Altså, latt han «vunnet» med andre ord, når jeg sa vi skulle gå på badet og sto og ventet på han? 

Ts

Anonymkode: ba7e9...beb

[Gjest DramaTheLama]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså, latt han «vunnet» med andre ord, når jeg sa vi skulle gå på badet og sto og ventet på han? 

Ts

Anonymkode: ba7e9...beb

Ja, om han vinner av at du snur ryggen til og engasjerer deg i noe annet en han. Han vil ha oppmerksomhet, du gir det, han trasser mer, han får mer oppmerksomhet. 

Min oppdragelse er ikke om å vinne, men å ikke gi oppmerksomhet til negativ oppførsel, for det gidder jeg ikke. Da setter jeg meg heller på kjøkkenet med en digg kopp kaffe så får ungen si ifra når han er klar. Mine unger ga seg fort når deres negative oppførsel ikke ga rom for oppmerksomhet. Det som derimot er viktig, er jo at du gir rikelig oppmerksomhet når ungen gjør som du ber om. Klikkertrening på unger. Mye mindre mas og stress, og mine er veldig veloppdragen nå. 

Endret 16. august 2021 av DramaTheLama

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er alene med ungen på snart 3, og selvfølgelig bestemmer han seg for å teste grenser når jeg overhodet ikke er i humør til det. Jeg prøver å være tålmodig, men i dag mista jeg det. 

Han hadde bæsja seg ut, og vi skulle skifte bleie. Istedenfor å gå på badet selv, som han vanligvis gjør uten problemer, finner han ut at han skal krype, tulle og sette seg på bakbeina.

Etter å flere ganger ha bedt han om å gå på badet, og han går i en sneglefart med tusen stopp som jeg ikke har tålmodighet til, sier jeg til slutt at jeg bærer han inn på badet om han ikke går selv nå. Han hører ikke etter, så til slutt løfter jeg han inn på badet og opp på stellebordet.

Han blir sint, begynner å sparke alt rundt seg og gjør alt annet enn å ligge i ro. Det blir umulig for meg å skifte bleie når han er så urolig, og jeg begynner å kjefte: «hva holder du på med?? Hvordan skal jeg klare å skifte bleia di som er full av bæsj når du er så urolig!? Nå ligger du i ro!!» 

Han ble omsider litt roligere, så jeg får skifta den bleia, men herregud - kan ikke huske han har vært så urolig på stellebordet siden han var ganske mye mindre, og det blir jo ikke noe lettere jo større han blir!? Og ja, vi er i gang med dotrening.

Hvordan takle denne type trass? Det var jo ikke akkurat et raserianfall/vanskelige følelser, men at han skulle være vrang. Må innrømme at den type oppførsel har jeg veldig lite tålmodighet til/vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle..

 

Anonymkode: ba7e9...beb

Det der skjer hver dag hos oss for tiden, høres helt vanlig ut. Han skulle ikke være vrang, du oppfatter det slik, han har bare innsett at han er en annen person enn deg og må faktisk ikke gjør akkurat som du sier hele tiden.

Når du gjør et «maktovergrep» som du gjorde så reagerer han med frustrasjon og sinne og sparker deg derfor.

Jo mer sint du er, jo verre blir det. Det er jo DU som har vanskelige følelser her, ikke han.

For å unngå slike situasjonen bruker vi å engasjere og gi valg: «nå må vi bytte bleie, hvilken sang skal vi synge på stellebordet i dag? Skal vi synge om aper eller krokodiller?» 

«nå må vi bytte bleie, førstemann til badet!»

osv

At du ikke har tålmodighet er jo helt vanlig at barna trigges av og reagerer på.

Anonymkode: adb50...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du mener når han lå på stellebordet og var rabiat? Eller tenker du på før vi i det hele tatt kom oss på badet?

Ts

Anonymkode: ba7e9...beb

Vi bruker å ta det før vi går på badet. «Greit, da venter jeg her (på badet). Jeg kommer ikke og leker (eller lignende) før vi har skiftet bleie»

Anonymkode: adb50...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Altså, latt han «vunnet» med andre ord, når jeg sa vi skulle gå på badet og sto og ventet på han? 

Ts

Anonymkode: ba7e9...beb

Vunnet?? Han er TRE år! Den eneste som tapte her var du! Du får noen kamper fremover om det der er måten du tenker på. 

Anonymkode: adb50...642

[AnonymBruker]

Jeg sliter også i sånne situasjoner. Hvis jeg har humør og overskudd til det så gjør jeg bleieskift til en lek, F.eks tar med en leke som «snakker», eller jeg gjør meg til. Det er veldig populært hos treåringen her, og funker som regel. Dersom jeg ikke har overskudd til lek og tull så pleier jeg å overse som noen andre foreslår her. Det fungerer også overraskende bra: når han ikke får oppmerksomhet så blir det kjedelig å trasse. Men mange ganger mister jeg tålmodigheten og kjefter, tenker det er menneskelig. Har oppdaget appen «litt sint» som tar for seg situasjoner hvor foreldre kan reagere med sinne og som hjelper til med å analysere situasjonen og gir oss alternative tolkninger av situasjoner og følelser. Det er mye innlysende der, men den ga meg likevel litt å tenke på 😊

Anonymkode: 614ed...a62

[AnonymBruker]

Hadde blitt med på leken. Hoppet, hinket eller krøpet inn til badet. Så hadde ungen vært fornøyd, og bleieskift hadde gått bra. 

Anonymkode: 34b44...6df

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Altså, latt han «vunnet» med andre ord, når jeg sa vi skulle gå på badet og sto og ventet på han? 

Ts

Anonymkode: ba7e9...beb

Han hadde vunnet en bleie full av bæsj 😅 

Hadde også bare gått. Er vel begrenset hvor lenge han vil gå med bæsj liksom👀

Men når min var så stor synes jeg det var enklere å ta han inn i dusjen og spyle han😅

[AnonymBruker]

Jeg synes du gjorde helt rett i å bære barnet inn på badet, siden han nektet å gå selv. Der er det vel ikke veldig interessant å være i lengden, så dersom han spreller sånn som du beskriver, ville jeg rett og slett gitt en bestemt beskjed om at dere ikke forlater badet (ergo: leken fortsetter ikke) før bleia er skiftet, så han kan si ifra når han er klar til å samarbeide. Deretter ignorerer du eventuell tull, ikke bit på krangelen. Du slipper å hisse deg opp, og han kommer ingen vei med dikkedarer. Det eneste du gjør, er å hindre han i å gå ut baderomsdøren.

Anonymkode: b2a50...7da

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Er alene med ungen på snart 3, og selvfølgelig bestemmer han seg for å teste grenser når jeg overhodet ikke er i humør til det. Jeg prøver å være tålmodig, men i dag mista jeg det. 

Han hadde bæsja seg ut, og vi skulle skifte bleie. Istedenfor å gå på badet selv, som han vanligvis gjør uten problemer, finner han ut at han skal krype, tulle og sette seg på bakbeina.

Etter å flere ganger ha bedt han om å gå på badet, og han går i en sneglefart med tusen stopp som jeg ikke har tålmodighet til, sier jeg til slutt at jeg bærer han inn på badet om han ikke går selv nå. Han hører ikke etter, så til slutt løfter jeg han inn på badet og opp på stellebordet.

Han blir sint, begynner å sparke alt rundt seg og gjør alt annet enn å ligge i ro. Det blir umulig for meg å skifte bleie når han er så urolig, og jeg begynner å kjefte: «hva holder du på med?? Hvordan skal jeg klare å skifte bleia di som er full av bæsj når du er så urolig!? Nå ligger du i ro!!» 

Han ble omsider litt roligere, så jeg får skifta den bleia, men herregud - kan ikke huske han har vært så urolig på stellebordet siden han var ganske mye mindre, og det blir jo ikke noe lettere jo større han blir!? Og ja, vi er i gang med dotrening.

Hvordan takle denne type trass? Det var jo ikke akkurat et raserianfall/vanskelige følelser, men at han skulle være vrang. Må innrømme at den type oppførsel har jeg veldig lite tålmodighet til/vet jeg ikke helt hvordan jeg skal takle..

 

Anonymkode: ba7e9...beb

Nå blir mamma førstemann på badet og da vinner jo jeg. Hadde skutt fart i min 3 åring iallefall 😅

Anonymkode: f998f...25f

[AnonymBruker]

Jeg pleier å ta med mobilen og vente hvis han ikke vil skifte. Kommer til slutt 

Dvs, nå synes han det er ubehagelig, så nå spør han om å skifte 

Anonymkode: a1593...88e

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Du mener når han lå på stellebordet og var rabiat? Eller tenker du på før vi i det hele tatt kom oss på badet?

Ts

Anonymkode: ba7e9...beb

Jeg tipper han var rabiat på stellebordet fordi du bar han dit og ødela tulleleken hans. Mitt barn blir helt rasende om jeg løfter hen opp og avbryter noe hen er opptatt av. Lettere å lirke og lure litt enn å være streng.

Anonymkode: ec728...cf2

[AnonymBruker]

DramaTheLama skrev (8 timer siden):

Ja, om han vinner av at du snur ryggen til og engasjerer deg i noe annet en han. Han vil ha oppmerksomhet, du gir det, han trasser mer, han får mer oppmerksomhet. 

Min oppdragelse er ikke om å vinne, men å ikke gi oppmerksomhet til negativ oppførsel, for det gidder jeg ikke. Da setter jeg meg heller på kjøkkenet med en digg kopp kaffe så får ungen si ifra når han er klar. Mine unger ga seg fort når deres negative oppførsel ikke ga rom for oppmerksomhet. Det som derimot er viktig, er jo at du gir rikelig oppmerksomhet når ungen gjør som du ber om. Klikkertrening på unger. Mye mindre mas og stress, og mine er veldig veloppdragen nå. 

Den taktikken som min samboer velger med andre ord 😅 sier ikke den er feil, men da kan det fort gå en halvtime-time før den bleia blir skiftet. Ungen gir seg blanke i om han ikke får oppmerksomhet. Går og finner på et eller annet annet å holde på med til han finner ut at han skal skifte. Og når han da har funnet ut at han skal skifte, ombestemmer han seg like gjerne på turen også, og da er det på an igjen 🙄

Ts

Anonymkode: ba7e9...beb