Har noen klart å snu skuta fullstendig?

[AnonymBruker]

Føler det er så håpløst. Jeg har mye gående for meg, men tatt mange dårlige valg, så livet mitt er ikke der det burde være. 

Drømmen min var alltid å eie et sted å bo, få meg en mann, få barn, vanlig 8 - 16 jobb, bare et skikkelig A4-liv. Nå er jeg redd jeg aldri kommer til å få det. Jeg er 31, så en del av meg tenker at det er for sent uansett.

Jeg har en samboer som ikke vil ha verken barn eller jobb (annet enn å selge dop), jeg har ikke en jobb jeg liker eller som jeg kommer til å tjene nok i til å kjøpe meg sted å bo, jeg er avhengig av narkotika (heldigvis ikke noe i retning heroin, men det er fortsatt problematisk), jeg sliter psykisk, sliter med å stå opp for meg selv, sliter med å sette grenser, tørre å være meg selv.. Alt føles så vanvittig håpløst, og noen dager tenker jeg at det uansett er for sent. Kanskje jeg bare skal gifte meg med samboeren min, leve resten av livet som white trash, bare omfavne det.

Jeg må egentlig slå opp, flytte ut, begynne å planlegge fremtiden uten han, men jeg tror jeg trenger en solskinnshistorie eller bare noen oppmuntrende ord...

Anonymkode: 520ad...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler det er så håpløst. Jeg har mye gående for meg, men tatt mange dårlige valg, så livet mitt er ikke der det burde være. 

Drømmen min var alltid å eie et sted å bo, få meg en mann, få barn, vanlig 8 - 16 jobb, bare et skikkelig A4-liv. Nå er jeg redd jeg aldri kommer til å få det. Jeg er 31, så en del av meg tenker at det er for sent uansett.

Jeg har en samboer som ikke vil ha verken barn eller jobb (annet enn å selge dop), jeg har ikke en jobb jeg liker eller som jeg kommer til å tjene nok i til å kjøpe meg sted å bo, jeg er avhengig av narkotika (heldigvis ikke noe i retning heroin, men det er fortsatt problematisk), jeg sliter psykisk, sliter med å stå opp for meg selv, sliter med å sette grenser, tørre å være meg selv.. Alt føles så vanvittig håpløst, og noen dager tenker jeg at det uansett er for sent. Kanskje jeg bare skal gifte meg med samboeren min, leve resten av livet som white trash, bare omfavne det.

Jeg må egentlig slå opp, flytte ut, begynne å planlegge fremtiden uten han, men jeg tror jeg trenger en solskinnshistorie eller bare noen oppmuntrende ord...

Anonymkode: 520ad...0f4

Du får hvertfall ikke livet du ønsker så lenge du har et problem og er sammen med en som selger.

Ikke har du mulighet til å se etter andre mens du er i et slikt destruktivt forhold heller.

Du må bare se skiten du står i og ta grep, jeg har troa på deg!

Anonymkode: c4f87...fd6

[AnonymBruker]

Du må flytte fra denne mannen om du vil at noe skal endre seg, og sette opp en plan for hvordan du skal kutte ut narkotikaen, bytte til en jobb du trives eller ta noe utdanning. 
Så faller nok resten på plass av seg selv. 

Det er ikke for sent iallefall. Jeg møtte mannen min når jeg var 30, og vi har en datter sammen. Jeg er ufør da, men livet er iallefall blitt bra. 
Om noen hadde sagt det for bare noen år siden ville jeg ikke trodd dem, da var jeg inn og ut av psykriatisk pga jeg var suicidal, masse angst osv. Hadde som mål komme meg i arbeid, og håper jeg klarer det på sikt med litt mer behandling. Om ikke har jeg det greit slik som det er nå, selv om jeg føler litt på det at jeg ikke bidrar om jeg går hjemme. 

Anonymkode: 1b4ae...0c0

[AnonymBruker]

Ikke i nærheten av det du sliter med, men jeg har slitt med angst, depresjon og overspising. Hadde en jobb jeg virkelig hatet, ble psykisk mishandlet av partneren, hadde BMI på over 40 og var generelt miserabel. Barn og annen lykke var helt fjernt å tenke på den gangen. 

Heldigvis gikk denne mannen fra meg, og jeg fant ut at jeg var nødt til å endre noe for at livet skulle bli verdt noe. Jeg var 30 år på dette tidspunktet.

Jeg begynte å trene og spise bedre, jeg startet ny utdanning (juss), jeg kontaktet legen for å få psykolog som kunne hjelpe med diagnosene, og sakte men sikkert så fant jeg glede i livet igjen. Jeg greide å gå ned 35 kilo, ble ferdig jurist og selv om jeg fortsatt sliter med angsten og depresjonen så er jeg mye bedre. Jeg fant en ny mann og fikk barn med ham.

Ble riktignok slutt med pappaen, men jeg har et veldig godt liv uten partner. Har det nydelige barnet mitt, holder vekta, eier eget hus og har drømmejobben. 

Det er mulig ❤️ 

Anonymkode: 1170b...768

[AnonymBruker]

Tusen takk alle! ❤️  Det hjelper faktisk helt ekstremt å lese det dere skriver. 

Jeg tror det er lettere å slutte med narkotika om jeg kommer meg vekk fra kilden. Her får jeg jo alt gratis, og det er alltid tilgjengelig. Så jeg må først og fremst finne motet til å forlate samboeren min.

 

Takk igjen, jeg gråter litt nå, men det føles faktisk fint likevel.

 

TS

Anonymkode: 520ad...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk alle! ❤️  Det hjelper faktisk helt ekstremt å lese det dere skriver. 

Jeg tror det er lettere å slutte med narkotika om jeg kommer meg vekk fra kilden. Her får jeg jo alt gratis, og det er alltid tilgjengelig. Så jeg må først og fremst finne motet til å forlate samboeren min.

 

Takk igjen, jeg gråter litt nå, men det føles faktisk fint likevel.

 

TS

Anonymkode: 520ad...0f4

Jeg kan love deg at det har mye å si. Du blir jo da daglig utsatt for fristelser rett foran deg. Du er enda ung, du klarer dette. Et steg om gangen 🙂

Anonymkode: c13ad...b29