Jeg ønsker ikke nye venner. Hvordan avvise på en høflig måte?

[AnonymBruker]

Jeg er klar over at jeg kanskje kaster ut en brannfakkel her mtp. hvor mange som er ensomme og ønsker hjelp til å finne venner, men jeg er altså i motsatt situasjon. 

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor jeg har rett og slett ikke kapasitet til å følge opp nye vennskap. I stedet ønsker jeg å prioritere de eksisterende relasjonene jeg har. Det hender at jeg møter mennesker (i jobbsammenheng eller venners venner, f.eks.) som er veldig på, og tydelig ønsker å bygge opp et vennskap. Jeg sliter med å finne ut hvordan jeg kan "takke nei" på en ok måte.

For å gi litt kontekst, så har jeg over flere år hatt flere vennskap som har vært veldig ensidige, hvor jeg har vært den som har stilt opp gang på gang. For noen av disse vennene har jeg nærmest fungert som psykolog, og det har gjort meg utmattet og tidvis deprimert. Jeg er svært konfliktsky, og sliter med å si nei. Det siste året har jeg gått i terapi, og innsett at jeg er nødt til å sette grenser. Er i tillegg introvert, og jeg trenger en del alenetid for å ikke miste vettet helt. Derfor ønsker jeg nå å fokusere på de vennskapene jeg allerede har, og som oppleves som balanserte og gjensidige. 

Jeg har blant annet en bekjent (har møtt ham via en kompis) som virker veldig gira på å bli kjent med meg og finne på ting. Han er ganske intens og pågående, og jeg føler meg ikke vel i hans selskap. Jeg forsøker å være høflig, men ikke oppmuntre til så mye kontakt. Jeg prøver f.eks. alltid å involvere de andre som er tilstede i samtalen, men han vil gjerne snakke med meg på tomannshånd. Nå har han oppdaget at vi har en felles hobby, og ble da kjempeivrig og foreslo at vi skal møtes for å drive med den. Dum som jeg er, så jatter automatisk med og svarer "ja, det hadde jo vært gøy, blabla...". Jeg klarer ikke å si at jeg ikke har lyst, for da blir det så tydelig at jeg ikke vil henge med ham.

Har dere noen tips til hvordan jeg kan "takke nei" til dette på en høflig og grei måte? Det har vært mye snakk om ensomhet under pandemien og jeg er litt redd for at denne personen ikke har så mange andre, men jeg kan jo heller ikke være venn med alle. I det siste har jeg begynt å tenke at vennskap er litt som dating; man må ha kjemi og det bør være gjensidig. Jeg vil ikke gå inn i et vennskap med noen jeg føler at jeg ikke er på bølgelengde med. 

Noen tanker?     

Anonymkode: 196a9...96c

[AnonymBruker]

Legger han an på deg?

Anonymkode: 5a8bb...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Legger han an på deg?

Anonymkode: 5a8bb...f76

Jeg tror ikke det, selv om jeg ser at det kanskje kan virke sånn. Han vet godt at jeg har samboer, de har også møttes ved flere anledninger. 

Det er mer som om han bare har bestemt at "Hey, vi to skal være bestevenner og finne på masse sammen", uten at jeg ønsker det samme. Jeg prøver bare å være høflig, men det blir kanskje oppfattet som gjensidig vennlighet... Vet ikke helt hva jeg kan si og gjøre? Vil jo ikke være avvisende og kald heller!

-TS 

Anonymkode: 196a9...96c

[n_97]

Hvor ofte prøver han å ta kontakt?

Kanskje du bare skal si hvordan du føler det til han, at du har noen utfordringer i livet ditt og at du desverre ikke kan møtes så ofte som han skulle ønske.

Hvis du har fungert som psykolog så har disse personene antakelig vært psykisk syke og de kan noen ganger være krevende å sette grenser for. Det er vel en del av sykdommen. Noen ganger må man sette tydelige grenser selv om det fører til at den andre blir skuffet, ellers blir man slukt. 

[SnartMammaLykke]

Synes du høres fair ut, men den dagen du er lei av vennene dine og du ønsker nytt imput da er det kanskje din tur å bli avvist. 

Du bør ikke si nei til vennskap da venner kommer å går hele livet 

 

Endret 17. august 2021 av SnartMammaLykke

[so_what]

SnartMammaLykke skrev (9 minutter siden):

Du bør ikke si nei til vennskap da venner kommer å går hele livet 

I utgangspunktet et godt tips, men som introvert er det ofte krevende nok å pleie de båndene man allerede har, om man ikke skal spe på med enda flere. Introverte er gjerne svært gode lyttere og dermed godt yndete "hobbypsykologer", men om man samtidig sliter med å sette grenser og er en "people pleaser", så er det fort gjort å sprenge sin egen kapasitet selv om ingen mener å utnytte deg til det kyniske.

Videre tror jeg det er sannsynlig at denne bekjente har baktanker. Vel mulig han er fullt klar over at TS er opptatt, men gitt tilstrekkelig lav selvtillit kan det godt hende han forsøker å sette seg selv på "venteliste". Mulig jeg tar feil, men om jeg har rett virker dette bekjentskapet ganske usunt for begge parter. Kanskje spesielt for ham.

[AnonymBruker]

Du kan jo være litt sleip, og takke ja til et møte der dere skal drive på med denne hobbyen, og så møter du opp sammen med samboeren din. Da får han i hvert fall et klart signal på at du ikke tenker i de baner han kanskje gjør.

Ellers så er det den "gode gamle" teknikken med å fade ut de du ikke ønsker kontakt med. Men det mest reale er å si det som det er, at du føler du har hendene fulle med de bekjentskapene du allerede har, og ikke har ork til noe mer. At det ikke handler om at du ikke liker dem, men om tid.

 

Anonymkode: 59a88...30e

[AnonymBruker]

Kan du svare "Du, vet du, det høres kjekt ut, men jeg har allerede fylt opp timeplanen på fritiden, og derfor har jeg blitt enig med meg selv om at jeg dessverre må sette litt grenser for meg selv. Og den lille tiden jeg har for meg selv utenom er noe jeg som introvert setter stor pris på". 

Jeg og samboer mange venner/bekjentskap. Og det baler på seg. Vi liker at folk får komme inn i varmen. F.eks om noen spør om en ekstra venn kan bli med, så sier vi omtrent alltid ja. Det er jo hyggelig, problemet er bare at ofte så liker vi folk så godt at da vil vi ha de med neste gang også. Men så hoper det seg opp. Og man kan ikke invitere 10-20stk hver gang. Kjenner også på at det er vanskelig å si nei fordi jeg vet jo mange er ensomme. Hva om vi en gang sier nei til "feil" person som ikke har noen? Som bare ønsker å få innpass i en vennegjeng. Men nå er jeg gravid og vi kan jo ikke drive å ha store forsamlinger med en baby i hus. Og det vil bli vanskelig å holde på alle vennskap. Jeg tenker vi heller må fokusere på noen, kanskje et par andre par som også snart er klar for baby da det kanskje er litt enklere å finne på ting sammen. Også kan vi heller få til et par større sammenkomster i året hvor alle kan bli med. Tingen er at det som oftest er vi som arrangerer og inviterer. Så jeg har ikke så dårlig samvittighet. Mange er jo alltid med, men inviterer sjeldent selv. Jeg vet ikke alle er like glad i å stelle i stand som vi er da. 

Anonymkode: 67ff8...d47

[AnonymBruker]

Jeg er lik deg og har slitt med det samme mht vennskap. Det beste er bare å  si det som det er. At du synes vedkommende er en super person, men at du egentlig er veldig introvert og har problemer med å følge opp de vennskapene du allerede har. Videre kan du gjerne vise vedkommende vennlighet og at hen blir likt av deg. Men takk høflig nei om du blir spurt om å finne på ting på fritiden.

Med menn er det enkelt. Særlig om du har samboer. Da kan du alltid bruke kortet at det ikke føles riktig for deg (eller samboer) å henge med mannlige venner. Det er faktisk en helt legitim unnskyldning. Hadde du feks likt at samboeren din etablerte vennskap med kvinnelig kollega tilsvarende?

Med jenter/damer er det litt verre, men  du må altså da bare være ærlig. Og si det på mest mulig skånsom måte for å slippe såre følelser og at vedkommende tar det personlig🌸 Er du venn med vedkommende på Facebook kan du fjerne like masse som blir lagt ut her for å vise bekreftelse på den måten. Så forstår personen at du ikke har noe i mot hen ihvertfall🌸

Anonymkode: 8127d...fde

[Trolltunge]

Jeg har vært i samme situasjon. En periode av livet trakk jeg meg bort fra gamle venner og fant nye, for så å ende opp med begge deler, og for mange til å virkelig være en god venn for noen. 

Jeg faset rett og slett ut en del over tid, spesielt de vennskap som ble for krevende, og når jeg fikk god tone med nye mennesker var jeg ærlig om at selv om det hadde vært hyggelig hadde jeg ikke kapasitet til å være med på ting. Jobb, hus, familie og travle dager fikk skylden, men jeg var iallefall klar på "Beklager..."

Jeg tror man sårer mindre ved å være ærlig om det enn ved å gi folk forventninger de så blir skuffet angående. Det ble respektert, uten at det skapte såre og vanskelige situasjoner. Det ble ikke ekkelt å møte dem igjen ved annen anledning, og tonen var også god.

Å være ekte og ærlig slår det å være falsk med god margin, så jeg anbefaler at du er ærlig. Det sårer folk mindre. De får anledning til å forstå, og det er bra. Bedre enn å føle seg lurt og løyet til. 

 

[AnonymBruker]

Hvis du vil ha oppskriften så kan du jo gjøre som meg; være unnvikende. De fleste snakker om å treffes, og ofte blir det bare prat. Nøkkelen for deg er også bare å fortsette å la det være prat, og ikke faktiske initiativ eller avtaler. "Ja, det hadde vært hyggelig", uten å si noe mer om det, og deretter å bytte tema. Jeg synes ikke det er noe behov for å ta en "oppvask" med folk man nesten ikke kjenner fordi man ikke er interessert i et bekjentskap, men det er bare min mening. Andre liker mer direkte varianter. Så vi er forskjellige, og responsen du får av det er derfor også litt usikker. 

Anonymkode: 53122...517

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvis du vil ha oppskriften så kan du jo gjøre som meg; være unnvikende. De fleste snakker om å treffes, og ofte blir det bare prat. Nøkkelen for deg er også bare å fortsette å la det være prat, og ikke faktiske initiativ eller avtaler. "Ja, det hadde vært hyggelig", uten å si noe mer om det, og deretter å bytte tema. Jeg synes ikke det er noe behov for å ta en "oppvask" med folk man nesten ikke kjenner fordi man ikke er interessert i et bekjentskap, men det er bare min mening. Andre liker mer direkte varianter. Så vi er forskjellige, og responsen du får av det er derfor også litt usikker. 

Anonymkode: 53122...517

Jeg gjør som deg.

Jeg tror du sier for mye hyggelig og bekreftende greier TS. Bare svar en høflighetsfrase og snakk om noe annet. Folk flest tar hintet.

De som ikke tar hintet er ofte litt rare. Folk man ikke føler kjemi med, men som man synes litt synd på kanskje. Intense mennesker, som han du snakker om.

Da hadde jeg neste gang svart noe sånt som at hobbyen din er noe du må drive med alene fordi du er introvert og det er ditt pusterom. Og så sier du det første gang noen spør om å bli med på hobbyen din neste gang. Da har du ikke gitt dem noen forventning, som du har gjort med denne fyren du forteller om.

Man må bare øve seg på å være avvisende, det blir lettere etterhvert.

(Og jeg har plenty vennskap jeg ikke trives i selv, så jeg skal egentlig ikke snakke. Men det er gamle vennskap jeg ikke har klart å komme meg ut av. Vil ikke såre folk, prøver å fade de usunne relasjonene vekk. Er derfor veldig selektiv med hvem jeg blir venn med nå, for å unngå kjipe vennskap.)

[Ymra]

Jeg er uenig med dem som går for å være veldig ærlig og direkte i denne sammenhengen. Personlig hadde jeg blitt utrolig såret, tenkt det var noe virkelig galt med meg og gruet meg voldsomt til å møte personen igjen, dersom jeg hadde fått beskjed om at vedkommende hadde "nok venner" i det jeg tok initiativ. Hadde jeg derimot fått unnvikende svar, generelle vendinger og/eller løse unnskyldninger, hadde jeg ikke tenkt over saken og ikke følt ubehag. De fleste tar hintet. Jeg utelukker ikke at det må sterkere lut til eller klarere avvisninger, dersom det er snakk om folk som er veldig pågående. Men direkte utsagn om at man har nok venner er i de fleste nye bekjentskap ganske unødvendig. 

[AnonymBruker]

Hei! Tusen takk for alle svar og innspill, det er godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik. 

Ville komme med en liten oppdatering ang. fyren jeg skrev om i HI. Han har tatt kontakt ca. tre ganger i uken de siste par ukene, og forrige uke foreslo han et konkret tidspunkt som vi kunne møtes for å drive med hobbyen jeg nevnte. Da passet det ikke for meg, så jeg avslo. Jeg passet da på å ikke foreslå et alternativt tidspunkt, noe jeg ellers ville tenkt på som naturlig høflighet i en slik situasjon. Hørte ikke noe mer på et par dager, men så foreslo han et nytt tidspunkt nå.

Jeg endte opp med å høre på dere som mente at jeg burde være direkte, og fikk formulert en melding om at jeg ser på denne hobbyen som alenetid og håper at han kan forstå det. Har aldri svart noe så direkte til folk før, så nå sitter jeg her og skjelver! 😅 

Anonymkode: 196a9...96c

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (På 17.8.2021 den 5.15):

Hvis du vil ha oppskriften så kan du jo gjøre som meg; være unnvikende. De fleste snakker om å treffes, og ofte blir det bare prat. Nøkkelen for deg er også bare å fortsette å la det være prat, og ikke faktiske initiativ eller avtaler. "Ja, det hadde vært hyggelig", uten å si noe mer om det, og deretter å bytte tema. Jeg synes ikke det er noe behov for å ta en "oppvask" med folk man nesten ikke kjenner fordi man ikke er interessert i et bekjentskap, men det er bare min mening. Andre liker mer direkte varianter. Så vi er forskjellige, og responsen du får av det er derfor også litt usikker. 

Anonymkode: 53122...517

Slik er jeg også.  Hyggelige kolleger osv. men jeg vrir meg alltid unna, og jeg kan ikke noe med at noen bare kommer uanmeldt. Noen sier kanskje at de stikker innom når de skal lufte hunden.  Da får jeg panikk.  Jeg er klar over at jeg er litt merkelig.  Det er litt rart, men min mann var helt motsatt, og det var så utrolig mange som kom til oss. Han koste seg.  Det var sjelden vi ble bedt til noen, og sjelden vi gikk på uanmeldte besøk.