Forberedelser for en god barseltid

[AnonymBruker]

Jeg er gravid for første gang og har ikke så mye erfaring med å være tett på mødre og nyfødte babyer. Men en god venninne av meg fødte for en måned siden og har ikke mye hyggelig å si om starten av barseltiden. Jeg skjønner det fortsatt er tidlig, men hun sier hun gråter daglig og er sjokkert over hvor tøft det er (selv om fødselen gikk greit, babyen er rolig og mannen også er hjemme). Hun sier amminga er noe herk, og hun ikke får dusjet en gang, at hun kan telle på én hånd hvor mange middager de har spist osv. Jeg har gått fra å glede meg til å grue meg skikkelig. Jeg lurer på om dette gjelder de fleste? Og hvordan jeg både mentalt og praktisk kan forberede meg til det er min tur om noen måneder? Bøker jeg bør lese? Podcast? Serier? 

Anonymkode: 10cc8...3f5

[mereo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er gravid for første gang og har ikke så mye erfaring med å være tett på mødre og nyfødte babyer. Men en god venninne av meg fødte for en måned siden og har ikke mye hyggelig å si om starten av barseltiden. Jeg skjønner det fortsatt er tidlig, men hun sier hun gråter daglig og er sjokkert over hvor tøft det er (selv om fødselen gikk greit, babyen er rolig og mannen også er hjemme). Hun sier amminga er noe herk, og hun ikke får dusjet en gang, at hun kan telle på én hånd hvor mange middager de har spist osv. Jeg har gått fra å glede meg til å grue meg skikkelig. Jeg lurer på om dette gjelder de fleste? Og hvordan jeg både mentalt og praktisk kan forberede meg til det er min tur om noen måneder? Bøker jeg bør lese? Podcast? Serier? 

Anonymkode: 10cc8...3f5

Jeg prøver å ikke henge meg opp i andre sine «skrekkhistorier».

Hadde samtale med jordmor om dette her om dagen og hun sa at man må bare tørre å stole på seg selv.

Tror det smarteste er å fokusere på at man vet ikke hvordan det blir for alle fødsler og barseltider er forskjellige. Til og med hadde de vært identiske vil oppfattelsen være helt forskjellig.

[AnonymBruker]

For noen er det tøft, for andre er det lett som en plett, og for resten er det en gylden middelvei. Høres ut som om venninnen din ikke har det så bra og kanskje bør lufte seg til helsesøster og finne ut av om det er noen fødselsdepresjon på gang? 

Vær klar over hvilke ressurser du har rundt deg, også overlever man det meste med fornuft og omsorg. Du trenger ikke lese deg frem på alt. Og det er lov å la baby gråte i fem minutter mens man tar seg en dusj eller en brødskive. Det er helt grunnleggende behov som du er nødt til å møte for å kunne ta vare på baby må du også kunne ta vare på deg selv 😊

dette går bra! Og ikke ta sorger på forskudd. 

Anonymkode: 521d2...150

[AnonymBruker]

Det er ganske tøft å gå gjennom en fødsel (for noen) Og det gjelder psykisk også, men så lenge du har støtte hos din partner, går det rimelig bra. Husker det ble et par kalde middager i starten, fordi babyen ville ikke ligge alene. Men det går seg til. Vi byttet på å holde/spise. Så plutselig lå baby i spedbarndelen på tripptrappstolen å så på oss mens vi spiste. Og jeg dusjet hver dag! Av og til lå babyen å sov i babydelen til vognen, ofte holdt far babyen mens jeg dusjet. Gråt av og til - men lå jo der trygt hos sin egen pappa, så værst for meg som lakk pga gråten 😂 Ammingen var også noe herk ja, jeg slet litt i starten, men fikk god hjelp på sykehuset, og på helsestasjonen. Gull verdt å søke hjelp der! Fikk brystbetennelse også, og det var ikke så stas, men gikk over. Slet med å komme meg ut av huset i starten, med en baby som bare bæsjet, ville ikke ligge i vogn, og revnet underliv.. Så gikk det noen mnd, og jeg satt på kafé og ammet med en baby som sov i vogn og smilte  :) Det meste går over.. Du får det nok fint! Og alle takler ting forskjellig. Mitt beste råd: Ta en dag om gangen. Bare fordi i dag er kaos, kan i morgen bli kjempefin ❤ Lykke til!!

Anonymkode: 7a79a...3a5

[Catnip]

Det høres ut som venninnen din er litt overveldet av hele opplevelsen, sånn er det for noen. Men det trenger ikke bli sånn for deg! Generelt vil jeg anbefale å fryse ned noen middager og kanskje få noen til å vaske og støvsuge for deg mens du er på barsel, så det blir lite stress og bare tid til babykos og soving når du kommer hjem. Mange koser seg med barseltiden, kan godt hende du gjør det også! Og hvis ikke, er det også helt vanlig. Den er fort over.

[AnonymBruker]

Prøv å ikke la dette ødelegge for deg. Fortsett å glede deg! Det er virkelig noe å se fram til. Det høres ut som venninna di har det ekstra tungt, kanskje hun utvikler fødselsdepresjon. Ofte ser man det ikke selv.

Anonymkode: a5be1...e44

[AnonymBruker]

Det er greit å forberede seg mentalt at det blir litt slitsomt, men det kan være en veldig fin tid uansett. 

Her er mine råd: 

- Ikke ha noe forventninger om alt man skal gjøre i starten, det kan vente. 

- Ha gjerne far hjemme så lenge som mulig. 

- Lag noen enkle måltider klar i fryseren. 

- Dersom babyen er veldig urolig, lag til et soverom ekstra dersom dere har det. Bytt på å få sove uavbrutt noen timer. 

- Sov når babyen sover dersom du er trøtt, klesvask og annet kan utsettes. 

Anonymkode: ce199...018

[AnonymBruker]

Når man er to stykker hjemme hvordan i huleste rekker en ikke å dusje og spise? 

Anonymkode: 6a29c...a48

[Bokdamen]

Det som har reddet to barseltider hos meg er elastisk bæresjal. Man får den fantastiske opplevelsen av nurk som sover på brystkassen uten å bli «fanget» av en sovende baby mens man må tisse/er tørst/sulten og ikke tør bevege seg. 

Er enig i at du må måle mot deg selv og ikke andre, prøv å ikke bli for farget av andres opplevelser. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Det kan være veldig krevdene å amme i starten. Og dersom hun sliter med dette er det en voldsom belastning.

Anonymkode: 3a8ba...bc7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Når man er to stykker hjemme hvordan i huleste rekker en ikke å dusje og spise? 

Anonymkode: 6a29c...a48

Hvis far ikke bidrar eller mor nekter å la far passe på babyen så hun får dusje, så er det ikke ikke vanskelig og ikke rekke å dusje eller spise.

Anonymkode: a5be1...e44

[AnonymBruker]

Jeg lagde opp endel middager i porsjoner som jeg fryste ned ved alle 3 fødselene, og bakte noen kaker og slikt ved første fødsel som jeg kunne ta opp om vi hadde gjester. 
 

De første 3 var jeg stort sett alene med (tvillinger), og pleide plassere de i vippestol om jeg trengte en dusj eller måtte på do. Og hadde babyen endel i bæresele slik at jeg ikke ble helt låst fast på sofaen. Ellers ble det mange serier sia jeg til tider ble låst til sofaen 😛
 

Det meste går seg stort sett til  

Anonymkode: 0412a...c97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis far ikke bidrar eller mor nekter å la far passe på babyen så hun får dusje, så er det ikke ikke vanskelig og ikke rekke å dusje eller spise.

Anonymkode: a5be1...e44

Den ser jeg. Men babyen sover vel også? Kan ligge i vogn /på gulvet / vugge i samme rom som mor når ho dusjer. Samme med spising. 

Anonymkode: 6a29c...a48

[AnonymBruker]

Bæresele/ sjal er også en mulighet! 

Anonymkode: 6a29c...a48

[AnonymBruker]

Jeg synes også barseltid er helt pyton, selv om jeg hadde hjelpsom mann hjemme i tre uker med første og fem uker med andre etter fødselen. Jeg var mørbanket etter fødselen begge gangene og brystspreng og ammetrøbbel begge gangene, i tillegg til ekstremt lite søvn. Dusje gjorde jeg hver dag og fikk servert mat som jeg ville men det hjelper null når man har smerter, ekstremt søvnunderskudd og lite mestringsfølelse. 

Men, tross alt, så syntes jeg det også er superkoselig med liten

Mine beste tips er å bare rigge deg godt til til mest mulig komfort i barseltiden- sørg for å ha mase myke puter i en god myk sofa, god mat og drikke klarr, alltid kaldt vann i kjøleskapet, ha masse løse, behagelige, myke klær med lommer og som er lett å amme i, ha noe behagelig bæretøy som er lett å bruke i hus og sørg for å ha abonnement på strømmetjenester så du kan bare sitte i sofaen med baby på brystet og restituere mest mulig i 6 uker. Ta gjerne i mot besøk, men ikke vart opp, det får i så fall mannen ta seg av. Og kom deg ut av huset en tur hver dag, med eller uten baby, selv om det bare er en runde rundt huset! Frisk luft er gull, uansett vær.

Forbered mannen på å være din tjener mens du er barselkvinne, det skulle faktisk bare mangle så mye vår kropp må gjennom Han må lage mat, gjøre avtaler, rydde og vaske, finne frem det du trenger, skifte bleier, rape og bysse baby. Pass på å slippe mannen til med baby tidlig, da blir det lettere å avlaste hverandre videre

 

Anonymkode: 27c96...435

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

 

Men, tross alt, så syntes jeg det også er superkoselig med liten baby ❤️

 

Skulle det stå 😆

Anonymkode: 27c96...435

[AnonymBruker]

Kan hende din venninne har fødselsdepresjon ja, eller det kan hende at hun bare bruker deg som "ventil" for alt som er overveldende og slitsomt. Hun er i sin egen verden, så hun tenker ikke hvordan dette påvirker deg som gravid...

Jeg har litt samme situasjon med min søster. Hun maser om at jeg og kjæresten skal få barn, hvilket vi nå planlegger, men hun klager også helt vanvittig mye over hvor hardt livet er (hun har to små). Det er knapt et positivt utsagn, bare et helvete med alt sammen. Det verste er at de snakker om nummer tre...

Jeg tror (håper) at de fleste har positive øyeblikk som de glemmer å fortelle om.

Anonymkode: 778be...829

[AnonymBruker]

Personlig skulle jeg ønske noen hadde fortalt meg om hvor dritt den første tiden kan være. Jeg så for meg noe slit og litt lite søvn om natten men trodde blant annet at nyfødte sov mye (i vogn, vugge, seng, babynest etc), jeg trodde amming skulle falle seg naturlig osv.. Jeg ble helt tatt på senga av hvor tøft det var. Baby var avhengig av meg 24/7. Ammet «hele tiden», gråt mye og var urolig, ville bare ha nærkontakt. Når pappaen var på jobb fikk jeg omtrent ikke dusjet, tisset eller spist. Enkelt å si at baby kan gråte litt i noen minutter, men min hylskrek sånn intenst at den nesten mistet pusten. Mine reaksjoner på den typen gråt var høy puls, hjertebank og angst/uro i kroppen. 
Men vi er nok alle forskjellige både mødre/fedre (hvordan vi takler det) og babyene (i ene enden av skalaen har man den enkle sovebabyen og kolikkbabyen i andre).

Så ser man jo alle disse Instagram perfekte barselstidene og ikke minst barselskroppene. Jeg følte at alle var ute på trilleturer, kaféturer, bakte boller og holdt huset strøkent omtrent fra dagen de kom fra sykehuset.

Nå har jeg vert i gjennom det to ganger og min konklusjon er at de 3 første mnd er noe skikkelig dritt som man bare må komme seg gjennom. 
 

Jeg skiver ikke dette for å være negativ eller skremme. Bare for å belyse at det også er helt normalt slik som venninnen din beskriver det. Forbered deg på det og bli heller positivt overrasket om ting går enklere for deg og baby❤️

Anonymkode: 022ef...311

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er gravid for første gang og har ikke så mye erfaring med å være tett på mødre og nyfødte babyer. Men en god venninne av meg fødte for en måned siden og har ikke mye hyggelig å si om starten av barseltiden. Jeg skjønner det fortsatt er tidlig, men hun sier hun gråter daglig og er sjokkert over hvor tøft det er (selv om fødselen gikk greit, babyen er rolig og mannen også er hjemme). Hun sier amminga er noe herk, og hun ikke får dusjet en gang, at hun kan telle på én hånd hvor mange middager de har spist osv. Jeg har gått fra å glede meg til å grue meg skikkelig. Jeg lurer på om dette gjelder de fleste? Og hvordan jeg både mentalt og praktisk kan forberede meg til det er min tur om noen måneder? Bøker jeg bør lese? Podcast? Serier? 

Anonymkode: 10cc8...3f5

Alt blir litt snudd på hodet, men det trenger absolutt ikke bli så slitsomt.

Ofte er det veldig slitsomt for de som strever med ammingen eller får kolikkbaby.  I tillegg kan man ha sting som gjør vondt, lav blodprosent og søvnmangel.   Sånn var det med vår første (bortsett fra kolikkdelen). Nr 2 var derimot veldig enkel. Sov godt og brukte 5 min på et måltid. Noen babyer kan bruke en time+ på måltidet og være sulten igjen etter kort tid.

Meld deg inn i ammehjelpsgruppen på Facebook allerede nå, så er terskelen lav for å spørre om hjelp der.

Anonymkode: 5a762...a6d

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Den ser jeg. Men babyen sover vel også? Kan ligge i vogn /på gulvet / vugge i samme rom som mor når ho dusjer. Samme med spising. 

Anonymkode: 6a29c...a48

En del så små babyer, inkludert min, sov bare på meg og helst med puppen i munnen. Så det var ikke sånn at jeg bare kunne legge henne fra meg og ta meg en dusj, lage middag, osv. Bæresjal ble redningen her også, forøvrig. 

Til TS: jeg tror det beste du kan gjøre er å ikke ha så høye forventninger til noe som helst. Les litt om fjerde trimester. Vit at ting endrer seg hele tiden, og det er bare en kort periode baby er bitteliten, selv om det ikke føles sånn når du står i det. Fyll gjerne fryseren med pizzasnurrer og andre enhåndsmåltider. Og om ting fortsetter å føles overveldende, vær ærlig om det på helsestasjonen.

Anonymkode: 3076b...bc7