Lei jobb

[AnonymBruker]

Jeg er så lei jobben min at jeg blir kvalm. Egentlig ikke jobben, for jeg jobber i bhg og synes det er givende, men arbeidsplassen. Det er ett sabla kaos med barn alle steder, og alt for lite bemanning. Det er mye å fortelle om det, men jeg trenger råd fra noen som har vært i samme situasjon. Vet ikke om jeg orker de tre mnd med oppsigelse heller.  Gruer meg for hver dag på jobb, og har vondt i magen av at jeg ikke får fulgt opp barna godt nok. Hva gjør jeg? Må jo ha penger å

Anonymkode: 3cef2...296

[AnonymBruker]

I følge mange her inne er det bare å skaffe seg uføretrygd, kanskje det er et alternativ?

Anonymkode: 61bb3...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I følge mange her inne er det bare å skaffe seg uføretrygd, kanskje det er et alternativ?

Anonymkode: 61bb3...f42

Inget alternativ for meg.. Ts

Anonymkode: 3cef2...296

[AnonymBruker]

Jeg var i dine sko i lang tid. Etter mange år i samme bhg byttet jeg til en annen. Dette var et fryktelig vanskelig valg, men jeg måtte bare ha nye impulser, nye hoder å jobbe med og et miljøskifte. 
 

Etter tre uker i ny bhg kjente jeg på det samme som deg. Jeg begynte igjen å grue meg til jobb, ble nesten kvalm da jeg parkerte utenfor. Elsket å være med ungene som enkeltindivider, men det var kaos. Mye å gjøre hele tiden, foreldre som krevde, påkledning som tok så lang tid at når den siste kom ut hadde de første stått ute i 30-40 min. Regn, snø, varme.. alt slags vær. I tillegg måtte man bare klistre på et smil, selv om jeg revnet innvendig. 
Etter et godt halvår tok jeg to kurs i tillegg til jobb (kreative kurs), og det var det beste valget jeg hadde gjort. I tillegg begynte jeg å se etter nye jobber. Søkte på to-tre stk, kom inn på ett intervju. Ble aldri oppringt av disse og ble mer og mer utslitt. Fikk to nye barn på avd. som krevde ekstra ressurser, noe vi fikk svært begrensede midler til.. (sjokk). Slet meg helt ut med ansvar for en hel avdeling samt mye ansvar for disse to som strevde hver dag i en ny corona - hverdag. Både sosialt, følelsemessige og språklig. Jeg gikk helt i kjelleren, bare gråt og åpnet meg for sjefen om hvordan jeg hadde det og at motivasjonen var på bånn. 
Hen var utrolig forståelsesfull og tilrettela så godt hen kunne. Men det hjalp ikke, og jeg ble sykemeldt. Det er det beste som skjedde meg. 
skuldrene senker seg, jeg slapp å grue meg til å dra på jibb, og stå i konflikter, støy, voldelige barn og utallige andre utfordringer hver dag. Jeg søkte på en ny stilling (som det ene kurset gav meg en fordel), og kort tid etterpå fikk jeg ny jobb 😊😊😊 Det var det beste som hadde skjedd meg! 
Jeg var fortsatt litt sykemeldt, men jobbet fullt de siste ukene før jeg sluttet (hadde bare fire uker oppsigelse pga vikariat). 
 

Så, ta kurs, søk på jobber og finn ut hva du kan tenke deg utenom bhg. Er det noe du brenner for? En hobby du kan gjøre på si eller ta kurs innen? Det finnes mye online - kurs 👍
Gjør noe som gir deg energi. Kanskje du må bytte bhg? 
Du kan også ta kontakt med en karriereveileder, men du vil kanskje fortsette i bhg? 
 

Masse lykke til! 

Anonymkode: bdf08...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg var i dine sko i lang tid. Etter mange år i samme bhg byttet jeg til en annen. Dette var et fryktelig vanskelig valg, men jeg måtte bare ha nye impulser, nye hoder å jobbe med og et miljøskifte. 
 

Etter tre uker i ny bhg kjente jeg på det samme som deg. Jeg begynte igjen å grue meg til jobb, ble nesten kvalm da jeg parkerte utenfor. Elsket å være med ungene som enkeltindivider, men det var kaos. Mye å gjøre hele tiden, foreldre som krevde, påkledning som tok så lang tid at når den siste kom ut hadde de første stått ute i 30-40 min. Regn, snø, varme.. alt slags vær. I tillegg måtte man bare klistre på et smil, selv om jeg revnet innvendig. 
Etter et godt halvår tok jeg to kurs i tillegg til jobb (kreative kurs), og det var det beste valget jeg hadde gjort. I tillegg begynte jeg å se etter nye jobber. Søkte på to-tre stk, kom inn på ett intervju. Ble aldri oppringt av disse og ble mer og mer utslitt. Fikk to nye barn på avd. som krevde ekstra ressurser, noe vi fikk svært begrensede midler til.. (sjokk). Slet meg helt ut med ansvar for en hel avdeling samt mye ansvar for disse to som strevde hver dag i en ny corona - hverdag. Både sosialt, følelsemessige og språklig. Jeg gikk helt i kjelleren, bare gråt og åpnet meg for sjefen om hvordan jeg hadde det og at motivasjonen var på bånn. 
Hen var utrolig forståelsesfull og tilrettela så godt hen kunne. Men det hjalp ikke, og jeg ble sykemeldt. Det er det beste som skjedde meg. 
skuldrene senker seg, jeg slapp å grue meg til å dra på jibb, og stå i konflikter, støy, voldelige barn og utallige andre utfordringer hver dag. Jeg søkte på en ny stilling (som det ene kurset gav meg en fordel), og kort tid etterpå fikk jeg ny jobb 😊😊😊 Det var det beste som hadde skjedd meg! 
Jeg var fortsatt litt sykemeldt, men jobbet fullt de siste ukene før jeg sluttet (hadde bare fire uker oppsigelse pga vikariat). 
 

Så, ta kurs, søk på jobber og finn ut hva du kan tenke deg utenom bhg. Er det noe du brenner for? En hobby du kan gjøre på si eller ta kurs innen? Det finnes mye online - kurs 👍
Gjør noe som gir deg energi. Kanskje du må bytte bhg? 
Du kan også ta kontakt med en karriereveileder, men du vil kanskje fortsette i bhg? 
 

Masse lykke til! 

Anonymkode: bdf08...813

Takk. Det du skriver, er akkurat som jeg føler det. 

Anonymkode: 3cef2...296

[AnonymBruker]

Jeg har en helt annen jobb men er i din situasjon. Lei tungt fysisk arbeid, kald arbplass, høyt støynivå, arbplan som aldri blir fulgt, dårlig lønn mm. 
 

Har prøvd i flere år å si at jeg vil ha andre oppgaver, høyere lønn (tariff så det får jeg ikke) og engasjert meg i ulike verv osv for å skille meg ut. 
Kommer ingen vei.

Jeg går hardt inn og er jobbsøker nå. Jeg orker ikke mer. Alt kastet vekk 6 år av livet mitt. 

Anonymkode: a02e4...366

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon, og har vært det i flere år, så føler virkelig med deg, ts. Er sykemeldt selv. Ble spesielt ille etter at jeg fikk barn selv. Har ikke noen god løsning til deg, annet enn at du må få hentet deg inn igjen med sykemelding og søke på andre ting. Min lege er veldig forståelsesfull for situasjonen og hvor utslitt jeg er. Eventuelt ta kontakt med karrieresenteret i din kommune. Jeg håper på å få jobb et annet sted hvor jeg kan ta fagbrev på sikt, f.eks blomsterbutikk eller renhold. Aner ikke hva jeg ville studert, så går for noe enkelt noe nå i starten. Håper det ordner seg for deg!

Anonymkode: ef0b6...cad