Hvordan reagerer dere hvis andre mødre/ foreldre skal ta opp noe ang. ditt barn?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd et par ganger at en mor i nabolaget jeg bor skal ta opp små ting med meg på en hyggelig måte. Tonen er hyggelig og snill, men hun sier f.eks. at jeg må snakke med barnet mitt om at hun ikke kan gå på deres plen uten å spørre og at hun ikke skal låne sparkesykkelen til sønnen hennes uten å spørre. Jeg et selvsagt fullstendig enig og har snakket med barnet mitt om dette. Så vidt jeg har sett har dette vært to engangshendelser og det virker som at denne moren bare er ute etter å ha noe å ta meg på. Dette er forresten et litt ressurssvakt boligområde som jeg ønsker meg vekk fra. Neste år planlegger jeg å kjøpe større bolig et annet sted. 
Jeg har alltid følt meg overkjørt av mødre som kommer til meg for å be meg snakke med mine to barn om ting (har bare skjedd en gang tidligere med sønnen min også pga. en krangel med en gutt i klassen). Jeg opplever dette veldig ubehagelig og tenker alltid: «Prøver de å overkjøre meg?, jeg bare vet at de ikke hadde turt å si fra direkte til mammaen til Vilde f.eks.). 

Anonymkode: 31e1c...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så vidt jeg har sett har dette vært to engangshendelser og det virker som at denne moren bare er ute etter å ha noe å ta meg på

Her er det skamfølelsen din som snakker. Det er en ubehagelig følelse, men den er ikke farlig. Du ser på barna som et direkte produkt av deg, og dermed føler du skam hvis noen synes de har gjort noe galt. Helt vanlig, men ikke ilegg andre foreldre noe skyld ("De prøver å overkjøre meg").

Slik du forteller historien ser det ut til at de situasjonene du beskriver er helt okei at andre tar opp med deg, og så er de ute av verden. Det er ingenting i det du forteller som tilsier at noen er ute etter å ta deg.. 

Anonymkode: c9d94...25e

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres merkelig ut at de ikke bare sier ifra selv. 

Anonymkode: f2335...2b2

[AnonymBruker]

Jeg synes forresten det er svært ubehagelig at andre foreldre forteller meg noe negativt om mine barn, men samtidig så vet jeg at mitt barn oppfører seg annerledes når jeg ikke er der - og hvis ingen forteller meg det vil de heller fortelle det til andre, og jeg får ikke veiledet barnet mitt i hva som er lurt/ikke lurt å gjøre. 

Så all ære til foreldre som er modige nok til å ta opp ting som skjer med de aktuelle foreldrene, på en hyggelig måte. Jeg selv er såpass konfliktsky at både jeg ordner det aller meste på laveste nivå/innad i familien. Det er til syvende og sist de barna som egentlig trenger veiledning som går glipp av ting fordi jeg er konfliktsky. 

Anonymkode: c9d94...25e

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en uting disse mammaen som bare måå si fra om småting samt ting som hittil i historien kun har skjedd én gang. Jeg ser mellom fingrene med slike ting, men angrer jo litt når disse mammene kommer på banen, da ergrer jeg meg litt over at jeg ikke har sagt noe til dem om deres barn. 

Anonymkode: eff06...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes det er en uting disse mammaen som bare måå si fra om småting samt ting som hittil i historien kun har skjedd én gang. Jeg ser mellom fingrene med slike ting, men angrer jo litt når disse mammene kommer på banen, da ergrer jeg meg litt over at jeg ikke har sagt noe til dem om deres barn. 

Anonymkode: eff06...ef3

Veldig enig i dette. Ser poengene til dere over her også.

TS

Anonymkode: 31e1c...b53

[Hengebuksvinet]

Her må du skjerpe deg. Dette er på grensa til dårlig, sosial fungering. Når man får barn, må man tåle å få både gode og dårlige tilbakemeldinger på dem. Av og til irriterende, i noen tilfeller har jeg funnet ut at det de sier er direkte feil. (Mødre som tror blindt på egne barn). Men stort sett er det en hjelp til å oppdra barna våre. 

Du gleder deg til å flytte til et bedre nabolag, men vil nok oppleve at du også der vil bli kontaktet av andre foreldre. Og om du allerede føler på at de snakker annerledes til deg enn til andre foreldre, vil du nok føle på like større usikkerhet der.

Hadde jeg følt på.at jeg ble hevngjerrig av å få tilbakemelding på barnet mitt, hadde jeg tenkt at nå må jeg jobbe litt med meg selv. For dette er ikke bra. Si heller fra til andre foreldre om du reagerer på ting med barna deres, enn å bli irritert over at de sier noe på ditt. Er jo en enkel sak å måtte lære gutten å ikke ta andre ting.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg synes det er en uting disse mammaen som bare måå si fra om småting samt ting som hittil i historien kun har skjedd én gang. Jeg ser mellom fingrene med slike ting, men angrer jo litt når disse mammene kommer på banen, da ergrer jeg meg litt over at jeg ikke har sagt noe til dem om deres barn. 

Anonymkode: eff06...ef3

Enig.

Anonymkode: 73514...74d

[AnonymBruker]

Her er det du som må jobbe med deg selv ts. Å få og gi tilbakemelding kommer med det å være forelder.De er ikke ute etter å overkjøre deg, men gir deg saklig beskjed. Her er det du som overkjører deg selv. 

Anonymkode: ca078...720

[AnonymBruker]

Har bare opplevd en gang på et bursdagsselskap i familie at bestemoren til dette perfekte rolige barnet sa høyt "kan ikke fordra sånne jævlige og ufordragelige trassunger, usj" og så på meg, fordi mitt barn på 18 mnd har en trassperiode hvor han var urolig og trassete (mye mennesker og mye som skjedde) 

Det tok jeg ikke godt imot, for det første er han liten og forstår ikke bedre.. for det andre snakker ingen sånn om mitt barn, som at han er æsj eller jævlig. 
 

Tar fint imot om han gjør noe galt når han blir eldre, men spørs jo hvordan det blir sagt  Syns ikke det hørtes ille ut at hun sa ifra at ditt barn må spørre først. 

Anonymkode: a5fd9...760

[AnonymBruker]

Man må kunne gi beskjed - og det må kunne gå begge veier.

I nabolaget vårt var det en mor som var SÅ opptatt av at vi måtte slå ned på evt mobbing, og at vi måtte kunne gå til hverandre og snakke sammen hvis det var noe.

Gjett hvem sitt barn som ble en mobber da? Hun avviste alle som kontaktet henne pga ugrei oppførsel hos hennes barn og var snar til å kontakte andre ved mindre hendelser motsatt vei.

Det hun mente var tydeligvis " Jeg vil ha mulighet til å gå til deg, men du trenger ikke å komme til meg, for mitt barn er ingen mobber..."

 

Anonymkode: 059d1...f71

[AnonymBruker]

Jeg er takknemlig hvis andre foreldre sier fra om mine barn har gjort noe som er ugreit, slik at jeg kan snakke med dem. 
Skjønner ikke hvorfor du tror dette betyr at de andre foreldrene prøver å overkjøre deg? 
Og hvorfor har dette noe med at du mener det er et «ressurssvakt» nabolag? Tror du foreldre som er mer ressurssterke lar barn oppføre seg som de vil uten å si fra? 
Jeg tenker at dette er et problem som sitter i hodet ditt, og som du må jobbe med. Det er helt normalt og greit at andre foreldre sier fra hvis barna dine gjør noe dumt. Det må man bare tole og så tar man tak. 

Anonymkode: 1871f...483

[AnonymBruker]

SS skrev (38 minutter siden):

Her må du skjerpe deg. Dette er på grensa til dårlig, sosial fungering. Når man får barn, må man tåle å få både gode og dårlige tilbakemeldinger på dem. Av og til irriterende, i noen tilfeller har jeg funnet ut at det de sier er direkte feil. (Mødre som tror blindt på egne barn). Men stort sett er det en hjelp til å oppdra barna våre. 

Du gleder deg til å flytte til et bedre nabolag, men vil nok oppleve at du også der vil bli kontaktet av andre foreldre. Og om du allerede føler på at de snakker annerledes til deg enn til andre foreldre, vil du nok føle på like større usikkerhet der.

Hadde jeg følt på.at jeg ble hevngjerrig av å få tilbakemelding på barnet mitt, hadde jeg tenkt at nå må jeg jobbe litt med meg selv. For dette er ikke bra. Si heller fra til andre foreldre om du reagerer på ting med barna deres, enn å bli irritert over at de sier noe på ditt. Er jo en enkel sak å måtte lære gutten å ikke ta andre ting.

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Her er det du som må jobbe med deg selv ts. Å få og gi tilbakemelding kommer med det å være forelder.De er ikke ute etter å overkjøre deg, men gir deg saklig beskjed. Her er det du som overkjører deg selv. 

Anonymkode: ca078...720

Da tar jeg til meg disse tilbakemeldingene. Jeg er nok litt ekstra i beredskap for å «bli overkjørt» da jeg har opplevd dette på jobb tidligere.

Ts

Anonymkode: 31e1c...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har bare opplevd en gang på et bursdagsselskap i familie at bestemoren til dette perfekte rolige barnet sa høyt "kan ikke fordra sånne jævlige og ufordragelige trassunger, usj" og så på meg, fordi mitt barn på 18 mnd har en trassperiode hvor han var urolig og trassete (mye mennesker og mye som skjedde) 

Det tok jeg ikke godt imot, for det første er han liten og forstår ikke bedre.. for det andre snakker ingen sånn om mitt barn, som at han er æsj eller jævlig. 
 

Tar fint imot om han gjør noe galt når han blir eldre, men spørs jo hvordan det blir sagt  Syns ikke det hørtes ille ut at hun sa ifra at ditt barn må spørre først. 

Anonymkode: a5fd9...760

Helt forderfelelig å omtale et barn på den måten bestemoren gjorde. 

Anonymkode: 31e1c...b53

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Da tar jeg til meg disse tilbakemeldingene. Jeg er nok litt ekstra i beredskap for å «bli overkjørt» da jeg har opplevd dette på jobb tidligere.

Ts

Anonymkode: 31e1c...b53

Bra å ikke la seg overkjøre. Men om du blir provosert over tilbakemeldinger på barna, kan man lett bli en mor man ikke ønsker å være. Lykke til! Og husk å si fra om andres unger også, om det skulle være ting du reagerer på.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har alltid følt meg overkjørt av mødre som kommer til meg for å be meg snakke med mine to barn om ting (har bare skjedd en gang tidligere med sønnen min også pga. en krangel med en gutt i klassen). Jeg opplever dette veldig ubehagelig og tenker alltid: «Prøver de å overkjøre meg?, jeg bare vet at de ikke hadde turt å si fra direkte til mammaen til Vilde f.eks.). 

Anonymkode: 31e1c...b53

Det kan være fordi de opplever at det går an å snakke med deg, mens mammaen til Vilde er en sånn som bare avfeier alt med at hennes barn aldri gjør noe galt.

Jeg velger å ta opp ting med de som virker oppegående og som det nytter å snakke med, også er det en mor jeg har gitt helt opp fordi hun alltid går i forsvar, hennes barn er perfekt og alt er alle andre sin skyld. Jeg endte opp med å bare be mitt barn holde seg unna dette barnet i stedet, for det ble alltid bråk og mitt barn fikk hele skylda alene, uansett om han hadde vært med på det eller ikke. Den moren vil du ikke være.

Anonymkode: 92ed6...f91