Går det an å elske noen som ikke er din "sjelsvenn"

[AnonymBruker]

Merklig spørsmål kanskje. 

Jeg er gift med en mann, vi har det fint. Bra sex. Og vi er enig i mye om livet og han gjør mye for meg og jeg for han.

Men jeg føler ikke forholdet har den dypben jeg leter etter, jeg føler ikke vi er helt på samme nivå men likevel elsker jeg han. Eller innbiller jeg meg det? Et det stabilitet og trygghet jeg vil ha?

Jeg skulle ønske vi hadde dypere samtaler, mer latter i forholdet. Og kunne bare være sjelevenner. Jeg har alltid slitt med å være misfornøyd i tidligere forhold etter en stund, kjeder meg lett og blir fort lei etter et par år... 

Drømmer jeg om noe som er urealistisk?

Sitter her en lørdagskveld og ser romantisk film alene og blir sjalu på de lykkelige i filmen.... Ja jeg ser på TV3 akkurat nå 🙈

Anonymkode: afbb6...4b4

[TroHåpKjærlighet]

Når jeg leste dette nå så tenkte jeg med en gang at dette kunne jeg ha skrevet selv! Og ja, jeg tror det finnes menn som vi elsker, men og at vi alle har en sjelevenn "der ute" Men at få er heldige å finne den.. 

Har dere barn?

Jeg elsker mannen min på sin måte og vi har det stort sett bra sammen. Men på en annen side så drømmer jeg også i blant om det dypere, en kjærlighet og lidenskap som er så mye mer enn man kunne drømt om. For jeg tror den finnes.

Det er nok slik at vi mennesker har lett for å velge det som er trygt og stabilt og slå seg til ro med det. Mange lever fint med det. Hvor vidt man ønsker å ta sjansen på noe annet er individuelt, men da må man også være forberedt på å "tape".  Jeg prøver å tenke på at jeg skal leve livet mitt på en slik måte at når jeg er 70 år ikke sitter hjemme og angrer på alt jeg ikke gjorde... 

Er det da nok å leve litt i en film i blant eller skal man ut å søke? 

 

[AnonymBruker]

Vil du heller ha Jack Nicholson, altså? (Ja, jeg måtte skru på tv3 og sjekke). 😅

Anonymkode: 03760...446

[AnonymBruker]

Just now, TroHåpKjærlighet said:

Når jeg leste dette nå så tenkte jeg med en gang at dette kunne jeg ha skrevet selv! Og ja, jeg tror det finnes menn som vi elsker, men og at vi alle har en sjelevenn "der ute" Men at få er heldige å finne den.. 

Har dere barn?

Jeg elsker mannen min på sin måte og vi har det stort sett bra sammen. Men på en annen side så drømmer jeg også i blant om det dypere, en kjærlighet og lidenskap som er så mye mer enn man kunne drømt om. For jeg tror den finnes.

Det er nok slik at vi mennesker har lett for å velge det som er trygt og stabilt og slå seg til ro med det. Mange lever fint med det. Hvor vidt man ønsker å ta sjansen på noe annet er individuelt, men da må man også være forberedt på å "tape".  Jeg prøver å tenke på at jeg skal leve livet mitt på en slik måte at når jeg er 70 år ikke sitter hjemme og angrer på alt jeg ikke gjorde... 

Er det da nok å leve litt i en film i blant eller skal man ut å søke? 

 

Så fint å lese noen forstår meg....

Ja vi har barn og han er en nydelig far.

Vi har våre uenigheter men tenker det er normalt også.

Men hva om man leter og aldri finner og angrer på det man ga slipp på? 

Hvordan vet man hva som er riktig?

Anonymkode: afbb6...4b4

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vil du heller ha Jack Nicholson, altså? (Ja, jeg måtte skru på tv3 og sjekke). 😅

Anonymkode: 03760...446

Nei ikke i det hele tatt 😂😂😂

Anonymkode: afbb6...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Merklig spørsmål kanskje. 

Jeg er gift med en mann, vi har det fint. Bra sex. Og vi er enig i mye om livet og han gjør mye for meg og jeg for han.

Men jeg føler ikke forholdet har den dypben jeg leter etter, jeg føler ikke vi er helt på samme nivå men likevel elsker jeg han. Eller innbiller jeg meg det? Et det stabilitet og trygghet jeg vil ha?

Jeg skulle ønske vi hadde dypere samtaler, mer latter i forholdet. Og kunne bare være sjelevenner. Jeg har alltid slitt med å være misfornøyd i tidligere forhold etter en stund, kjeder meg lett og blir fort lei etter et par år... 

Drømmer jeg om noe som er urealistisk?

Sitter her en lørdagskveld og ser romantisk film alene og blir sjalu på de lykkelige i filmen.... Ja jeg ser på TV3 akkurat nå 🙈

Anonymkode: afbb6...4b4

Film er film. 

De aller fleste av oss lever ikke i en film-verden. 

Jeg har vært gift i 21 år. Med en mann som var langt unna det jeg trodde var min drømmemann. (Min drømmemann var høyere, bedre utdannet, hadde lik musikksmak som jeg, elsket å lese bøker....) 

Men tross at han ikke var min "drømmemann": Vi har det godt sammen. Har faktisk ikke kranglet på 18 år. Vi kan kakle og skvaldre, eller være helt stille. I timesvis. Uten at noen tror at den andre er "sur". 

Anonymkode: 38f34...de8

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Film er film. 

De aller fleste av oss lever ikke i en film-verden. 

Jeg har vært gift i 21 år. Med en mann som var langt unna det jeg trodde var min drømmemann. (Min drømmemann var høyere, bedre utdannet, hadde lik musikksmak som jeg, elsket å lese bøker....) 

Men tross at han ikke var min "drømmemann": Vi har det godt sammen. Har faktisk ikke kranglet på 18 år. Vi kan kakle og skvaldre, eller være helt stille. I timesvis. Uten at noen tror at den andre er "sur". 

Anonymkode: 38f34...de8

Sånn har ikke vi det...

Anonymkode: afbb6...4b4

[TroHåpKjærlighet]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så fint å lese noen forstår meg....

Ja vi har barn og han er en nydelig far.

Vi har våre uenigheter men tenker det er normalt også.

Men hva om man leter og aldri finner og angrer på det man ga slipp på? 

Hvordan vet man hva som er riktig?

Anonymkode: afbb6...4b4

Ja si det?

Høres kanskje litt enkelt ut, men vi vet alle innerst inne hva som er mest riktig for deg (ikke for andre). Hvis vi virkelig tør å lytte til hjertet så vil det fortelle deg hva du vil. Det betyr ikke nødvendigvis at vi tør å følge det! Men heller ikke at vi er villig til å ta risikoen! 

Føler du at du kan leve resten av ditt liv som idag?

Ofte så er ikke gresset grønnere på andre siden...

[AnonymBruker]

Vel, kanskje du går etter feil type partner? Noe i deg som gjør at du finner partnere som ikke helt har de egenskapene du ser etter? Ingen er perfekte, men jeg tror du kan få det bedre enn dette. Mye handler jo også om hva man selv tror man fortjener, hva man finner seg i og hva man tillater seg å leve med. Det virker som du er såpass i tvil at du og partneren din kanskje vil få det bedre uten hverandre? 

Det er ikke lett, for man knytter seg til hverandre. Men har selv gjort det slutt i liknende situasjoner som deg og har ikke angret etterpå. Men man har jo ingen garantier i livet. Men livet blir definitivt best hvis man våger å lytte til hjertet. Selv om av og til byr livet også på overraskelser i positiv og negativ retning. 

Å ha en partner man kan le sammen med og ha dypere samtaler med, er såpass viktig at jeg ikke ville levd uten det. Men det er jo til slutt opp til deg 🙂

Anonymkode: 34466...da3

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei ikke i det hele tatt 😂😂😂

Anonymkode: afbb6...4b4

Men Keanu Reaves, da begynner jeg å bli litt misunnelig også 😄

Anonymkode: 03760...446

[blåbærpai]

En sjelevenn trenger ikke nødvendigvis å være en partner? Mine sjelevenner er min beste vennine, min far og mitt yngste barn. 
 

Tenker ideen om at partner skal være sjelevenn er litt konstruert. Fint om det skjer, men ser ikke helt hvorfor det skal være målet. Det er jo bare én av (forhåpentligvis) mange mennesker rundt en. 

 

[blåbærpai]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Så fint å lese noen forstår meg....

Ja vi har barn og han er en nydelig far.

Vi har våre uenigheter men tenker det er normalt også.

Men hva om man leter og aldri finner og angrer på det man ga slipp på? 

Hvordan vet man hva som er riktig?

Anonymkode: afbb6...4b4

Angrer på det man gav slipp på? Så du hadde en du tenkte var sjelevenn før mannen din? Men som ikke ble noe av? 

[AnonymBruker]

Sjelevenn betyr vel egentlig en du har vært venn med i tidligere liv. 

Anonymkode: 6f5a3...ec9