Jeg trenger hjelp til å komme meg ut av et forhold

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold som ikke er bra for meg, men jeg føler meg følelsesmessig avhengig av kjæresten min. Det er som om jeg MÅ ha bekreftelse fra han. Forholdet vårt begynte veldig bra, han var utrolig kjærlig og god mot meg. Aldri følt meg så elska før. Etter ca et halvt - et år sammen, begynte jeg å kjenne en rar magefølelse. Han begynte å reagere med sinne hvis jeg sa eller gjorde noe feil, og ble kald og avvisende. Og feil kan f. eks være at jeg drar en spøk mens vi tuller, som han tar seg nær av. Selv om han har dratt masse spøker selv. 

Den rare magefølelsen viste seg å være at han hadde vært utro. Han har rota med to jenter bak min rygg, dette har ikke han fortalt selv, men jeg har hørt det via en venn. Han innrømmet det da jeg konfronterte. Etter dette var det slutt en liten stund, før vi ble sammen igjen. Han ga meg masse kjærlighet i starten da også, men nå er vi tilbake til at jeg går på eggeskall. Og han gjør sine egne greier uten å ta hensyn til meg. Han blir sur hvis jeg legger planer med venninner, men er ute med gutta hele tiden selv. Han sier at han elsker meg, men det føles ikke sånn når han ikke prioriterer meg og hele tiden klager på det meste jeg gjør og sier. Det er for eksempel feil hvis jeg er sjalu, men også feil hvis jeg ikke er det. På grunn av utroskapet som kun er et halvt år siden jeg fant ut, så synes jeg han burde tatt mer hensyn, men det gjør han ikke.

I det ene sekundet er jeg verdens beste, i det andre sekundet er jeg ond og psykopat (ja, han kaller meg det når han er sint). 

Han er en veldig sjarmerende fyr utad, så de fleste ser han bare slik. Men venninnene mine har sett og vet mye, og de vil at jeg skal gå. Men jeg klarer ikke! Hva er galt med meg, hvorfor klarer jeg ikke å gå? 

 

Anonymkode: 50ba4...833

[AnonymBruker]

1 pakk tingene dine. 2 reis. 3 ta aldri telefonen når han ringer. 

Anonymkode: 3bd62...5e4

[Trolltunge]

Noen avhengigheter må man bare brutalt kutte ut, tross at det fører til abstinenser. 

Jeg flyttet inn til en god venninne da jeg måtte ut av et forhold. Det var til god hjelp å ikke være alene med tanker,tvil og savn, når det kom over meg. Mye lettere å takle når jeg ikke var alene. Jeg anbefaler derfor det. 

Endret 14. august 2021 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Dette er ikke lett. Og det skal du være klar over, det kommer ikke til å være enkelt, rett og slett vanskelig. Vært borti samme situasjon. Den avheninghetsdelen er rett og slett jævlig bryte. Men lover deg at det kommer til å bli så mye bedre. 

Planlegg! Er dere samboere? Hvor skal du bo etter brudd? Eiere dere? Finn ut av hva du vil. For min del, vi var samboere, så flyttet jeg ut på dagen etter over 10 år sammen. Jeg visste at han kunne komme til å klare å få meg til å ender mening. Derfor måtte jeg bort. Jeg kuttet kontakt gradevis. En del tlfsamtaler og meldinger i starten, men det forsvant. Endte med at han ble sint på meg, og det er jo naturlig. Derfor ingen kontakt i dag. Noe jeg heller ikke vil ha. Har det så innmari mye bedre nå enn da. Håper du klarer dette! 

Anonymkode: 1f558...c97