Er det normalt å fantasere?

[AnonymBruker]

Er dette noe alle gjør? Jeg fantaserer historier og hendelser. Spesielt før jeg skal legge meg forestiller jeg meg og fantaserer. Danner personers ansikt, skog og steder slik som i en film og ser med et indre bilde. Er dette noe alle kan/gjør?

Anonymkode: 73906...a04

[Gjest AthenaRavenLuna]

Veldig normalt, vil si det er mindre vanlig å aldri fantasere. 

[AnonymBruker]

Jeg gjør det før jeg sovner meg, når jeg kjører bil osv. Forestiller meg situasjoner med folk jeg kjenner med samtaler og alt. Noen ganger hvis jeg har en konflikt med noen irl så ser jeg for meg situasjon der jeg vinner den, og selvom det ikke skjer i det heletatt så blir jeg beroliget av det, nesten som om det faktisk skjer. Eller hvis jeg er forelsket i noen så kan jeg forestille meg en positiv situasjon med den personen. Uansett hva jeg forestiller meg så lever jeg meg så inn i det at det føles ekte ut på en måte. 

Jeg har lurt på om jeg er unormal pga det, men det er kanskje det som kalles daydreaming/dagdrømming ? 

Anonymkode: 2a594...646

[AnonymBruker]

Dagdrømming. Helt normalt. Jeg har en kjempefantasi når det gjelder alt. Men så sliter jeg med kronisk moderat depresjon så fantasiene er ofte veldig dårlige. Har jeg det bra så hengir jeg meg til fine dagdrømmer. Jeg dagdrømmer konflikter, hvor jeg vinner over folk jeg er kronisk irritert på, jeg dagdrømmer meg til steder hvor jeg føler meg trygg (skog, kråker, en hytte med en gammel person som er klok og ikke sier noe og som jeg bare får varme meg i peisen hos). Om at jeg står midt i en lysning og ser på et rådyr, om at jeg slåss med en bjørn, om at jeg vinner en pris, om hvordan jeg får meg et ligg, etc. Og seksuelle fantasier, som ofte er drøye. Fantasi ❤️ Det er ens egen lille verden - der kan det være godt å være, og hva man fantaserer om sier noe om hvem man er, tenker jeg.

Anonymkode: e12dc...196