Hvor mye skal man fortelle barn?

[AnonymBruker]

Jeg mener at barn ikke skal blandes inn i konflikter mellom foreldre. Men etter skilsmisse har eksen oppført seg truende og aggressivt og sendt meg mange stygge meldinger. Det har ført til at jeg er redd for ham. Jeg har derfor sagt til barnet at han ikke skal slippe far inn i huset (far vil stadig vekk komme på døra for å gi sønnen fast food, kjøre ham er sted, gi han noe han har «glemt» osv).
Barnet vet ikke noe om hvorfor, og mot sønnen er far blid og omtenksom. Han kan spørre om meg og at han håper jeg har det bra, samtidig som han sender meg sms om at jeg er søppel og en ødelagt person osv. 

Nå er barnet irritert på meg fordi jeg «utestenger» far. Jeg har ikke lyst til å fortelle om hvordan far trakasserer meg, men hva kan jeg gjøre? Akseptere at jeg blir den «slemme»? 

Barnet er 17 år, så han er ikke så liten lenger. Jeg gikk fra faren pga vold, og barnet har sett og hørt en del av det, men ikke alt, og han synes nå synd på far. 

Anonymkode: 7d542...c9f

[Gjest Blondie65]

Jeg synes du kan si  til barnet at du er redd far og at du derfor ikke ønsker han inn i hjemmet ditt. Barnet vet om volden, det er ikke unaturlig å fortelle at du er redd.

[AnonymBruker]

Når barnet er 17 år så ville jeg vist frem noen av de meldingene. Barnet er gammelt nok til å få vite hvordan det står til.

Anonymkode: 5c16c...668

[AnonymBruker]

Når barnet er 17 så sier du hele sannheten. Du forklarer hvordan far er mot deg og viser han meldinger hvis han ikke trur deg.

Det er også viktig å forklare at selv om han ikke et snill mot deg så er han fortsatt en god far.

Anonymkode: 2f69a...cb3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Når barnet er 17 så sier du hele sannheten. Du forklarer hvordan far er mot deg og viser han meldinger hvis han ikke trur deg.

Det er også viktig å forklare at selv om han ikke et snill mot deg så er han fortsatt en god far.

Anonymkode: 2f69a...cb3

Kan være en god far. 

Anonymkode: 4c48e...b93

[AnonymBruker]

I alle dager. Trodde det var snakk om en 5-åring...

Anonymkode: 5d385...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er også viktig å forklare at selv om han ikke et snill mot deg så er han fortsatt en god far.

Akkurat dette er litt vanskelig for meg. Sønnen min sier/sa også dette (men det er jo bare deg han er slem mot mamma). Men er han en god far når han tar kvelertak og spytter på meg foran barnet sitt? Når han brøler så huset rister og sønnen begynner å gråte? Når han nekter å betale bidrag eller noe som helst for barnet sitt (unntatt fast food)?

Jeg synes ikke det altså

 

Anonymkode: 7d542...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I alle dager. Trodde det var snakk om en 5-åring...

Anonymkode: 5d385...f81

Beklager om jeg formulerte meg dårlig. 

Anonymkode: 7d542...c9f

[TinaChristina]

Du viser han disse meldingene. Han kommer selvsagt da litt mellom barken og veden, men han vil hvertfall forstå hvorfor du reagerer og hvordan ting er.

[Ulrikke]

Datteren min er 15, og hadde vi hatt det på den måten hadde jeg sagt sannheten. Sagt at han er super som pappa og forguder tenåringen, men at han har to sider og den andre siden er ikke så hyggelig. Hvis han ikke tror på deg, ville jeg vist en melding eller to.

Så ville jeg samtidig sagt at jeg overhodet ikke ønsket at han skulle følt seg splittet, og at jeg støttet ham 100% i å være glad i pappa fordi pappa er super med ham osv, men at jeg ikke ville at han skulle gå og tro at jeg gjorde det for å være vanskelig....

Heller det enn at han finner ut sannheten når han er 30....

Hadde han vært 8 år hadde det vært noe annet, men han er straks myndig og "fortjener" sannheten istedenfor at du skal ta på deg all skyld her.

[AnonymBruker]

Fortell han sannheten, men vær også tydelig på at han ikke skal skamme seg eller føle seg dårlig selv om han fortsatt er glad i pappaen sin, for det er helt normalt. Du sier ikke slik for at han skal hate far, men fordi han må vite hvorfor du trenger å beskytte deg selv. 

Anonymkode: 410e2...227

[Pikaboo]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Akkurat dette er litt vanskelig for meg. Sønnen min sier/sa også dette (men det er jo bare deg han er slem mot mamma). Men er han en god far når han tar kvelertak og spytter på meg foran barnet sitt? Når han brøler så huset rister og sønnen begynner å gråte? Når han nekter å betale bidrag eller noe som helst for barnet sitt (unntatt fast food)?

Jeg synes ikke det altså

 

Anonymkode: 7d542...c9f

Nei det har du helt rett i. Han er absolutt ikke en god far når han utsetter moren hans for slike ting. Selv om han ikke har gjort noe direkte mot sønnen din, så er slike mennesker en tikkende bombe. Og bare det å utsette han for dette ustabile mennesket blir feil på alle måter. Han burde ilegges besøksforbud for dere begge med mindre han går i terapi over lengre tid og gjør en knall hard jobb med seg selv! Du burde fortelle sønnen din dette, så kan han selv velge hvor mye kontakt han ønsker med far når han har blitt 18.

[AnonymBruker]

Pikaboo skrev (4 minutter siden):

Han burde ilegges besøksforbud for dere begge med mindre han går i terapi over lengre tid og gjør en knall hard jobb med seg selv! Du burde fortelle sønnen din dette, så kan han selv velge hvor mye kontakt han ønsker med far når han har blitt 18.

Far ønsker ikke terapi, han mener at det er jeg som er problemet. Sønnen synes synd på far, og jeg er redd for at han vil gjøre det enda mer om jeg forteller. Far pleide alltid å skrike at han ikke var sint, men lei seg, og hvis bare noen klemte han og var litt mer kjærlig mot ham ville det ikke være nødvendig å rope/knuse/kaste osv. Sønnen tenker altså at far er lei seg hele tiden. 

Anonymkode: 7d542...c9f

[Gjest WhisperingWind]

En 17 åring må takle å høre at du er redd for eksen. 

Endret 14. august 2021 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Beklager om jeg formulerte meg dårlig. 

Anonymkode: 7d542...c9f

Nei, du gjorde ikke det altså. Jeg mener måten du omtalte han som «barnet» og var så beskyttende. Dette er en 17 år gammel gutt som snart blir myndig.

Det er viktig for gutter å lære hvilken påvirkningskraft og makt de kan ha over kvinner. Fortell han om det fra ditt perspektiv, at du er redd, men at du ikke vil hindre han i å ha en relasjon. 

Anonymkode: 5d385...f81

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

En 17 åring må takle å høre at du er redd for eksem. 

Fnis😆

Anonymkode: 5d385...f81

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fnis😆

Anonymkode: 5d385...f81

🤣🤣🤣

Han er jo litt som eksem🙈😅

[AnonymBruker]

Jeg ville vært åpen når det er snakk pm voldsutøvelse fysisk eller psykisk.

Man kan forklare kort hvorfor, si at man unner dem et godt forhold - men man kan ikke forvente at mennesker som er blitt utsatt for vold og fortsatt trues skal måtte ha personen hjemme hos seg. 

Du kan si du ikke hadde tenkt å si noe, men det foregår altså fortsatt omfattende trusler - og du ønsker at møter mellom dem ikke tas hos deg.

Dette er tross alt en gyllen anledning for far til å vise sitt nærvær ovenfor deg. 

Så kan du si at du synes det på et vis er fint at sønnen din har empati for andre, men man må skille mellom vanskelige følelser og manipulering. 

Folk blir ikke voldsutøvere av å være lei seg. Og voksne mennesker som har det ekstremt vanskelig må være voksne nok til å gå i terapi og få hjelp. 

Skulle han diskutere på det sier du at dette har du nulltoleranse for, fordi du ikke finner deg i at han som din sønn skulle opptre på en lik måte ovenfor sin fremtidige partner og barn.

Du ønsker en sånn som behandler livspartnere, venner og andre med respekt og sunn kjærlighet. Ikke vold, trusler og annet. Så slike holdninger aksepterer du ikke. 

Anonymkode: cee7f...e80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg mener at barn ikke skal blandes inn i konflikter mellom foreldre. Men etter skilsmisse har eksen oppført seg truende og aggressivt og sendt meg mange stygge meldinger. Det har ført til at jeg er redd for ham. Jeg har derfor sagt til barnet at han ikke skal slippe far inn i huset (far vil stadig vekk komme på døra for å gi sønnen fast food, kjøre ham er sted, gi han noe han har «glemt» osv).
Barnet vet ikke noe om hvorfor, og mot sønnen er far blid og omtenksom. Han kan spørre om meg og at han håper jeg har det bra, samtidig som han sender meg sms om at jeg er søppel og en ødelagt person osv. 

Nå er barnet irritert på meg fordi jeg «utestenger» far. Jeg har ikke lyst til å fortelle om hvordan far trakasserer meg, men hva kan jeg gjøre? Akseptere at jeg blir den «slemme»? 

Barnet er 17 år, så han er ikke så liten lenger. Jeg gikk fra faren pga vold, og barnet har sett og hørt en del av det, men ikke alt, og han synes nå synd på far. 

Anonymkode: 7d542...c9f

Når barnet er 17år så viser du meldingene og sier det som det er! Er ikke du som skal bli sparket ned mens han er den snille gode faren! Så ditt forhold til barnet bøir ødelagt!

Anonymkode: fc368...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

kan du si at du synes det på et vis er fint at sønnen din har empati for andre, men man må skille mellom vanskelige følelser og manipulering. 

Akkurat dette er så rart. For da vi bodde sammen alle tre så jo sønnen alt, hvordan far kunne rase og brøle mot meg for så å skulle klemme sønnen og snakke kameratslig om fotball - sønnen ville da ta avstand fra far, be ham slutte å plage meg eller gå vekk. Men nå som vi ikke bor sammen lenger ser han ikke det far gjør mot meg, kun «kamerat delen». Og det virker som han har glemt hvordan det var. Og jeg har ikke lyst å rippe opp i det. 

Anonymkode: 7d542...c9f