Fosterforeldre som ikke er interessert, jeg prøver og prøver

[AnonymBruker]

Jeg har bodd hos nær familie i oppveksten,og trodde jeg skulle ha de som mine "nærmeste" også videre i livet,men nei. 

Jeg trenger bare lufte dette med noen. Jeg prøver og ta kontakt og spør om å sees, men blir stadig avvist fordi de skal noe annet eller bruker all sin tid på fritidsaktiviteter. Jeg har egne barn nå som ønsker tid med disse slektninger. Alltid når vi kommer er det andre der, eller så skal de på farta for å treffe andre. På sosiale medier er de stadig opptatt med andre. 

Nå har jeg prøvd å la det gå noen uker, jeg har hatt en overgang med oppstart i ny jobb i sommer, og tenkte jeg ville høre noe da, men ikke hørt noe da heller. Jeg vet jeg er voksen, men det er sårt å ikke få en melding eller telefon. 

Jeg forstår at de kanskje er skuffet over at jeg ikke tar mer initiativ mtp deres barn, men jeg har prøvd. Prøvd å be de alene og med foreldre. Jeg føler det kanskje er litt destruktivt å klandre meg selv for dette? 

Skulle ønske jeg var flinkere til å forvente mindre, men savnet er der. Selv om jeg får slike meldinger og kontakt fra venner. 

Anonymkode: 5177c...20f

[AnonymBruker]

Hva med å bare spørre direkte om en brutalt ærlig tilbakemelding? 

«Hei, jeg og mine barn ønsker kontakt med dere som nærmeste familie. Jeg opplever at dere ofte/alltid er opptatt, og jeg lurer jo da på om dette også kanskje handler om at dere muligens ikke har samme ønske?

Jeg trenger en avklaring på hva deres tanker konkret om dette er, og om dere ønsker mer kontakt enn det som er i dag.

Om dette ikke er er behov dere har så ønsker jeg heller en tilbakemelding på det enn at man «alltid er opptatt». 

Håper på ærlig svar :) «

 

Anonymkode: 8cd87...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva med å bare spørre direkte om en brutalt ærlig tilbakemelding? 

«Hei, jeg og mine barn ønsker kontakt med dere som nærmeste familie. Jeg opplever at dere ofte/alltid er opptatt, og jeg lurer jo da på om dette også kanskje handler om at dere muligens ikke har samme ønske?

Jeg trenger en avklaring på hva deres tanker konkret om dette er, og om dere ønsker mer kontakt enn det som er i dag.

Om dette ikke er er behov dere har så ønsker jeg heller en tilbakemelding på det enn at man «alltid er opptatt». 

Håper på ærlig svar «

 

Anonymkode: 8cd87...576

Har prøvd, men det har ikke funket så bra. Da tør man ikke helt prøve å være direkte. Har egentlig blitt verre. 

Anonymkode: 5177c...20f

[AnonymBruker]

Jeg ville bare avsluttet kontakt, men det er meg. Jeg vil ikke ha slike personer i livet. Jeg forstår at det er sårt for deg, men ikke utsett deg for slike mennesker når de behandler deg sånn. 

 

Anonymkode: b6966...b1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ville bare avsluttet kontakt, men det er meg. Jeg vil ikke ha slike personer i livet. Jeg forstår at det er sårt for deg, men ikke utsett deg for slike mennesker når de behandler deg sånn. 

 

Anonymkode: b6966...b1e

Tusen takk, men lever og holdes igang av håpet. 

Anonymkode: 5177c...20f

[AnonymBruker]

Jeg er enig i forslagene over, men forstår veldig godt ønsket og behovet for noen som kjenner deg fra barndommen.

Hvem er det du har kommunisert med; er det fostermor, -far, -søsken? Er det noen som er åpnere enn andre? Er det noen tante eller andre i sfæren som kanskje både har mer tid og også ønske? 
Dersom det er slik over hele linjen, ville jeg som nevnes over her, satt strek. Det er veldig tappende å alltid være på tilbudssiden, men ikke få noe tilbake. Det blir en sorg og et savn, men det er kanskje ikke til å unngå uansett? Kanskje litt trøst i at det er mange som ikke har så gode familieforhold, og også biologiske barn opplever å bli nedprioritert eller forskjellsbehandlet. Da er det bedre å bruke sin tid og energi på å bygge egen familie og nye venner. 

 

Anonymkode: 77c6e...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er enig i forslagene over, men forstår veldig godt ønsket og behovet for noen som kjenner deg fra barndommen.

Hvem er det du har kommunisert med; er det fostermor, -far, -søsken? Er det noen som er åpnere enn andre? Er det noen tante eller andre i sfæren som kanskje både har mer tid og også ønske? 
Dersom det er slik over hele linjen, ville jeg som nevnes over her, satt strek. Det er veldig tappende å alltid være på tilbudssiden, men ikke få noe tilbake. Det blir en sorg og et savn, men det er kanskje ikke til å unngå uansett? Kanskje litt trøst i at det er mange som ikke har så gode familieforhold, og også biologiske barn opplever å bli nedprioritert eller forskjellsbehandlet. Da er det bedre å bruke sin tid og energi på å bygge egen familie og nye venner. 

 

Anonymkode: 77c6e...4be

Helt enig. Heldigvis har vi andre, MEN

Anonymkode: 5177c...20f

[GammelKaktus]

Siden du har andre så ville jeg prioritert dem i stedet for å prøve å ha kontakt med noen som ikke er interessert. Ville de hatt kontakt så hadde de tatt kontakt uten at du må "mase".

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (2 timer siden):

Siden du har andre så ville jeg prioritert dem i stedet for å prøve å ha kontakt med noen som ikke er interessert. Ville de hatt kontakt så hadde de tatt kontakt uten at du må "mase".

Det som er så vondt. Hva har jeg gjort, tenker jeg. 

Anonymkode: 5177c...20f

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det som er så vondt. Hva har jeg gjort, tenker jeg. 

Anonymkode: 5177c...20f

Det skal du ikke tenke på, jeg tviler du har gjort noe galt, virkelig, noen folk er bare sånn. ❤️

For å beskytte både deg og dine barn så er det kanskje best å bare trekke seg unna for ikke å skape forventninger hos barna (og deg) som ikke blir innfridd.

Endret 14. august 2021 av FrøkenMånestråle
La til noe...

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (4 minutter siden):

Det skal du ikke tenke på, jeg tviler du har gjort noe galt, virkelig, noen folk er bare sånn. ❤️

For å beskytte både deg og dine barn så er det kanskje best å bare trekke seg unna for ikke å skape forventninger hos barna (og deg) som ikke blir innfridd.

Ja, men plutselig gir de litt og jeg får forventinger. F eks at de er der om jeg ønsker snakke, men kontakt kan de jo ta uansett. Nå er det gått snart tre måneder. 

Anonymkode: 5177c...20f

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, men plutselig gir de litt og jeg får forventinger. F eks at de er der om jeg ønsker snakke, men kontakt kan de jo ta uansett. Nå er det gått snart tre måneder. 

Anonymkode: 5177c...20f

Men hvis det bare er litt og litt så vil de jo bare holde deg på pinebenken og det er jo jævlig dårlig gjort for jeg regner jo med du har sagt at du er interessert i mer kontakt og alt det der før, de vel ikke uvitende om ditt behov for å ha kontakt med "familien"? Du kan jo eventuelt prøve å ta en prat med de hvis dere ikke har pratet om det før men ja, de burde jo ha et behov for kontakt de og? 

Kjenner flere som har bodd i gode fosterhjem der det ikke har vært noe slektskap i bunn og de har alltid hatt kontakt akkurat som de ville hatt om de var deres ekte foreldre. Barna kaller de bestemor og bestefar osv.

Men kjenner og mange som har bodd i bedritne hjem altså, både ordinære hjem og fosterhjem og dessverre så er det ikke alltid at man ender opp med å ha en familie som voksne, det er bare sånn. De beste man kan gjøre for å håndtere det er å slå seg til ro med det og ikke lete etter noe som ikke finnes. 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det som er så vondt. Hva har jeg gjort, tenker jeg. 

Anonymkode: 5177c...20f

Fikk skikkelig vondt av innlegget ditt. Du har garantert ikke gjort noe som helst galt. Er selv tidligere fosterbarn. Og jeg syns det er så leit at ikke alle er like heldige som det jeg har vært. Og ekstra sårt må det føles, da du skriver at fosterfamilien er familie i utgangspunktet❤️

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, som fosterbarn selv ❤️ Jeg har akkurat de samme følelsene for min fosterfamilie; sårt, vondt og jeg føler meg liten når de ikke gir den oppmerksomheten jeg trenger. Det er lite engasjement nå som jeg er voksen fra deres side, men i mine øyne er de jo fortsatt min mamma og pappa liksom. Jeg har ingen annen familie. 

Nå vet jeg ikke din bakgrunnshistorie, men jeg tror kanskje vi fosterbarn føler ekstra på avvisning fordi det var det vi opplevde som barn. Jeg har ingen gode råd, da jeg fortsatt lever i håpet om at mine fosterforeldre skal si de er glade i meg, biologiske moren min plutselig tar kontakt og je plutselig føler at jeg har en ekte familie og kan gi det samme til mine egne barn. Rådet må isåfall være å prøve å legge tankene fra deg litt. Du har ihvertfall ikke gjort noe galt! 

Sender deg varme tanker fra en som kjenner seg veldig igjen. 

Anonymkode: 1b677...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg føler med deg, som fosterbarn selv ❤️ Jeg har akkurat de samme følelsene for min fosterfamilie; sårt, vondt og jeg føler meg liten når de ikke gir den oppmerksomheten jeg trenger. Det er lite engasjement nå som jeg er voksen fra deres side, men i mine øyne er de jo fortsatt min mamma og pappa liksom. Jeg har ingen annen familie. 

Nå vet jeg ikke din bakgrunnshistorie, men jeg tror kanskje vi fosterbarn føler ekstra på avvisning fordi det var det vi opplevde som barn. Jeg har ingen gode råd, da jeg fortsatt lever i håpet om at mine fosterforeldre skal si de er glade i meg, biologiske moren min plutselig tar kontakt og je plutselig føler at jeg har en ekte familie og kan gi det samme til mine egne barn. Rådet må isåfall være å prøve å legge tankene fra deg litt. Du har ihvertfall ikke gjort noe galt! 

Sender deg varme tanker fra en som kjenner seg veldig igjen. 

Anonymkode: 1b677...d57

Tusen tusen takk ❤️🥰 Det var godt. Skulle ønske du ikke skrev som anonym, men forstår det. 

Anonymkode: 5177c...20f

[clyde]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som er så vondt. Hva har jeg gjort, tenker jeg. 

Anonymkode: 5177c...20f

Du har ikke gjort noe galt, dette høres ut som kjipe mennesker.

[AnonymBruker]

❤

Anonymkode: 6e3ec...5d8

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, så til de grader. Jeg opplever mye av dette med slektninger. De har ingen interesse, og det er ene og alene min jobb å opprettholde kontakt et par ganger i året. De svarer høflig, men ikke noe mer. Det gir en vond smak i munnen, fordi jeg innerst inne vet at om de brydde seg, ville de vært i stand til å plukke opp telefonen og ringe eller sende en melding på eget initiativ. Men det har ikke skjedd på mange år. Jeg vet det er vanskelig, men prøv å tenke at det sannsynligvis ikke har noe med deg å gjøre. Enkelte familier bryr seg rett og slett ikke noe særlig om hverandre, uten at de nødvendigvis er bevisst på det selv engang. Hvis man da er den ene som så gjerne ville hatt et godt samhold og mye kontakt, er det lett å føle seg avvist og utenfor, og så begynner man å tenke hva som er galt med en. Men jeg tror det hele ligger hos dem, ikke hos deg. 

Anonymkode: 28abd...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg føler med deg, så til de grader. Jeg opplever mye av dette med slektninger. De har ingen interesse, og det er ene og alene min jobb å opprettholde kontakt et par ganger i året. De svarer høflig, men ikke noe mer. Det gir en vond smak i munnen, fordi jeg innerst inne vet at om de brydde seg, ville de vært i stand til å plukke opp telefonen og ringe eller sende en melding på eget initiativ. Men det har ikke skjedd på mange år. Jeg vet det er vanskelig, men prøv å tenke at det sannsynligvis ikke har noe med deg å gjøre. Enkelte familier bryr seg rett og slett ikke noe særlig om hverandre, uten at de nødvendigvis er bevisst på det selv engang. Hvis man da er den ene som så gjerne ville hatt et godt samhold og mye kontakt, er det lett å føle seg avvist og utenfor, og så begynner man å tenke hva som er galt med en. Men jeg tror det hele ligger hos dem, ikke hos deg. 

Anonymkode: 28abd...691

❤️🙏

Tusen takk. Håper det går greit merd deg nå. 

Anonymkode: 5177c...20f