Er så fryktelig trist

[Gjest Anonym nå]

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Vet at det ikke er noen som kan hjelpe meg likevel. Men jeg må bare få det ut. Jeg har det bare så fryktelig kjipt...

Har bodd i denne byen i snart et år. Hadde ingen venner her da jeg kom, og det har jeg ikke ennå. Jeg har bekjente, men ingen venner. Har prøvd ulike aktiviteter, og trives godt med den tingen jeg er med på nå. Greie jenter der, men de blir liksom bare bekjente, ikke ordentlige venninner. De fleste er liksom venninner fra før, og jeg blir litt utenfor.

Og så har jeg en "kompis". Snakker daglig på msn, men treffes aldri. Han vet at jeg ikke har så mye å finne på og at jeg har hatt det litt kjipt (han vet ikke hvorfor da...) og han vet at jeg ikke vil trenge meg på. Tenker liksom at hvis han ikke foreslår å finne på noe, så er det fordi han ikke har lyst, og har nok med sitt. Han har sine venner og sitt liv. I tillegg har jeg gått kjempelenge og vært litt smågira på ham. Vet at han aldri kommer til å bli interessert i meg. Men jeg klarer ikke å komme over ham. Han er kjempesnill og alt det der, en sånn fyr jeg vil ha. Og det blir ekstra trist når jeg føler at han ikke engang har lyst til å treffe meg som venner (han vet ikke at jeg liker ham)

Åh, det er håpløst. Jeg føler meg bare så trist og ensom. Og ulykkelig forelska for å toppe det hele. :cry:

[Gjest Violetta]

Kan ikke du foreslå å gjøre noe sammen med kameraten din da?

[Gjest jan]

kanskje han bare venter på å bli invitert ut på noe...slik som deg selv. Om du anser han som en venn, så er det vel ingen problem å invitere han over på pizza, film og et par øl?

dere gjør dette fryktelig vanskelig noen ganger.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg bare vet ikke om vi faktisk ER venner. Når ikke han spør meg, så regner jeg ikke med han ser på meg som en venn. Bare som en chattevenn.

Og hvordan skal jeg komme over ham hvis jeg skal begynne å treffe ham?