Fortsatt ikke blitt kjent med noen på studiet. Hvordan bli mindre beskjeden?

[AnonymBruker]

Har vært med en dag på fadderuka for jeg måtte jobbe de andre dagene. Føler folk får sånn creepy-rare vibber av meg. Er 23 år gammel kvinne og har alltid vært rolig og beskjeden. Men nå kjenner jeg at det blir uutholdelig å gå på studiet i 3 år uten å ha en venn i klassen. Første uken er allerede over. Det virker som om mange har allerede blitt godt kjent.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger eller hvordan jeg kan slutte å være så stille og beskjeden. Begynner å tenke at det er noe alvorlig som feiler meg.

 

Tar imot alle tips/råd med stor takk. 

Anonymkode: c4534...a19

[alpinistjenta]

Det behøver ikke være DEG som er for sjenert , men de er for gjengete eller lite inkluderende. Husk det. Studietiden har en vanskelig tid for meg pga det. Jeg er generelt likendes. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, alpinistjenta said:

Det behøver ikke være DEG som er for sjenert , men de er for gjengete eller lite inkluderende. Husk det. Studietiden har en vanskelig tid for meg pga det. Jeg er generelt likendes. 

Ble du kjent med folk etterhvert? Tenker første uke har alle funnet sine venner og er ikke interesserte i nye bekjentskap. Derfor er jeg litt forsiktig.

Anonymkode: c4534...a19

[alpinistjenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ble du kjent med folk etterhvert? Tenker første uke har alle funnet sine venner og er ikke interesserte i nye bekjentskap. Derfor er jeg litt forsiktig.

Anonymkode: c4534...a19

Ja, men det ble et svært destruktivt vennskap. Jeg ble undertrykket mye av vedkommende. F eks i gruppearbeid. Ville passet meg for personer so. Jeg o utgangspunkt ikke har vært veldig innbydende mot deg. 

Hva med å tenke skole er skole og fritid er der du kan treffe andre? 

Kan hende det løser seg veldig godt, men jeg kjenner jeg husker tilbake på meg selv. 

[AnonymBruker]

Hvis de sitter i en gruppe, gå bort og spør om du kan sitte her og så legge til noe ala. jeg har ikke fått være med på så mye denne uka, jeg måtte jobbe. Da er isen brutt og smalltalken kommer forhåpentligvis i gang.   Du må bare ofre deg litt i begynnelsen. 

De fleste er såpass vpksne at de skjønner at ikke alle kan være med på alt, men at det er plass til en til. 

Anonymkode: 80b58...511

[Zooey]

Ikke alle er aktive i fadderuka. Vær aktiv i kollokviegrupper, meld deg inn i andre studentgrupper eller vær med i studentpolitikken, da blir du fort kjent med andre.

[AnonymBruker]

Synes det er veldig synd at vi som har slik personlighet blir enten oversett eller slengt dritt til. Ofte blir man mobbet av andre også fordi man er et lett offer å tråkke på. Veldig trist. Jeg har nylig søkt etter litteratur om hvordan man kan kvitte seg helt med personligheten stille og beskjeden (det å jobbe seg ut av den), men det finnes ikke litteratur om dette 🤷‍♀️ En stor skam!

Anonymkode: 91127...1cf

[Majer]

Mange samler seg tidlig i fadderuka fordi de er redde for å ende opp alene. Er du en introvert person blir det slitsomt i lengden å oppføre seg som ekstroverte, men du kan slippe å være sjenert. Jeg er en rolig og introvert person og bruker det til min fordel. Jeg er sikker på at det har sikret meg flere bekjentskaper enn jeg ville hatt som utadvendt. Vi kan gå inn i dype samtaler etter kort tid på en behagelig måte sånn at et t møte kan kjennes ut som fire. Vi kan gi oppmerksomheten til en bestemt person så den føler seg sett blant alle de andre som er til stede. Blir man først godt likt av en og de andre ser det vil de også prøve å bli kjent med deg- ikke alltid man velger den rette og da er det lurt å ha en-til-en samtaler med flere av dem for å sikre seg å bli kjent med de man klaffer best med. Til slutt kan du bli midtpunktet om du vil (anbefaler det ikke om du er introvert😅). 

[AnonymBruker]

Det kommer til å ordne seg for deg også, men det kan ta tid.

Jeg er også introvert, for meg er bare det å delta på fadderuke noe som jeg hadde grudd meg til lenge. For å måtte drive med small-talk osv er helt grusomt. Er heller alene enn med en gjeng jeg bare føler meg på utsiden av. Så jeg droppet hele fadderuka.

Da jeg studerte tok det flere måneder før jeg fant "min" gjeng. Men så skjedde det: det var noen som syntes at jeg hadde kul t-skjorte, med et band de likte, og så begynte vi å snakkes når vi traff hverandre, om musikk etc. Når jeg tenker etter var det faktisk på røykehjørnet. Jeg studerte på tidlig nittitall, da alle røyket innen humanjora. Det var gull verdt for asosiale nerds som meg, det var mange faste som man så på røykehjørnet dag etter dag, og til slutt fant man noen som likte samme band, og vipps hadde man noen å gå på konsert med, og så ble vi kjent med flere på samme måte.

Noen er flinke til å snakke med alle. De får mange bekjente med en gang, og et sosialt liv fort. Andre liker best å snakke med folk de har noe til felles med, som de føler seg vel med. Da tar det lenger tid, men når man først finner venner, blir det fine vennskap av det.

 

I et studentmiljø er det helt sikkert flere som deg. Men de vises ikke så godt. Eller kanskje du tror de også hører med i gjengen, men egentlig føler de også seg utenfor. Gi det litt tid, så kommer fadderuke-bobla til å sprekke, og folk søker andre sosiale konstellasjoner. Ikke ta sorgene på forskudd! Men vær tilgjengelig. Bli med når noen foreslår noe. Dann et quiz-lag, og hør om noen vil være med. Quiz er gøy og da har man faste avtaler hver gang quizzen arrangeres.

Anonymkode: c2a8c...b59

[AnonymBruker]

Jeg er også stille og rolig. Måten jeg ble kjent med folk var på fritiden når jeg gikk på salsa kurs og danset sosialt. Da ble jeg kjent med folk via der og heller fikk min sosiale gjeng utenom skole.

Så anbefaler deg å gjøre noe på fritiden om du ikke finner din vennekrets på studiet. 

Anonymkode: bfc25...d7a

[CaptainColada]

Begynner nå på andre året, og alle jeg ble godt kjent med sluttet før høstferien. Jeg var med på fadderuken og var med på alt. Så ingen garanti at du får venner ved fadderuken. Vi har hatt en del gruppearbeid og hadde samme gruppe hele året. Flere ganger så jeg på snap at alle i gruppen var på fest sammen, men jeg ble aldri invitert. Jeg har heldigvis gode venner som studerer andre steder i landet. 

Hvis du har drevet med en sport anbefaler jeg deg å begynne på et lag eller klubb. Se også om skolen har noen aktiviteter som du kunne tenke deg

[AnonymBruker]

Jeg ville egentlig ha gått litt mer spesifikt inn på studentinteresser. Da treffer du folk i mindre grupper der dere også har noe felles å snakke om og eventuelt gjøre. Tenk på hva du liker, så finnes det garantert en studentgruppe for det. 

Det er ikke noe galt med deg. For noen er det å danne bekjentskaper litt ekstra vanskelig. Det er det for meg også, så jeg skjønner deg godt. Men selv om det alle andre gjør ikke fungerer for deg, så vil det ikke si at du gjør noe feil, men det kan være lurt å oppsøke folk på andre måter. 

 

Anonymkode: 63097...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes det er veldig synd at vi som har slik personlighet blir enten oversett eller slengt dritt til. Ofte blir man mobbet av andre også fordi man er et lett offer å tråkke på. Veldig trist. Jeg har nylig søkt etter litteratur om hvordan man kan kvitte seg helt med personligheten stille og beskjeden (det å jobbe seg ut av den), men det finnes ikke litteratur om dette 🤷‍♀️ En stor skam!

Anonymkode: 91127...1cf

Men du skal jo ikke jobbe med personligheten din. Du må jobbe med skammen din!  

Anonymkode: 63097...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har vært med en dag på fadderuka for jeg måtte jobbe de andre dagene. Føler folk får sånn creepy-rare vibber av meg. Er 23 år gammel kvinne og har alltid vært rolig og beskjeden. Men nå kjenner jeg at det blir uutholdelig å gå på studiet i 3 år uten å ha en venn i klassen. Første uken er allerede over. Det virker som om mange har allerede blitt godt kjent.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger eller hvordan jeg kan slutte å være så stille og beskjeden. Begynner å tenke at det er noe alvorlig som feiler meg.

 

Tar imot alle tips/råd med stor takk. 

Anonymkode: c4534...a19

Dette går seg til, dere må sikkert ha litt gruppearbeid og slikt i løpet av semesteret og da blir man mer kjent. Smil.. det har jeg funnet ut er det viktigste. Spør om "kan jeg sitte her" når du ser en ledig plass i forelesningssalen. 

Anonymkode: eb5f6...253

[AnonymBruker]

Jeg føler på det samme nå i og med at jeg har begynt å studere. Droppet fadderuka fordi jeg blir psykisk utslitt av det.  Har alltid vært for meg selv og har på en måte blitt vandt med det.  Jeg håper at jeg kommer inn på høgskolen som er nære hjemmet mitt slik at jeg kan flytte hjem igjen, føler meg mye tryggere i hjembyen min.

Anonymkode: 3c398...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men du skal jo ikke jobbe med personligheten din. Du må jobbe med skammen din!  

Anonymkode: 63097...1a4

Hvis jeg har et sterkt ønske om å jobbe med personligheten min, som jeg absolutt har, så gjør jeg det. Det er mitt personlige valg etter årevis med drittkasting og på grensen til mobbing av meg. 

Anonymkode: 91127...1cf

[AnonymBruker]

Jeg var ikke aktiv under fadderuka da jeg gikk på universitetet. Jeg snakket som regel med mine klassekamerater utenfor klasserommet i kantinen/kafe da jeg spurte om de ville sitte med meg eller om jeg kunne sette meg ned. Ble til slutt en liten studiegruppe. 

 

 

 

Anonymkode: 2593d...5ac

[AnonymBruker]

Føler med deg, men vil bare si at du kommer til å bli kjent med noen. Jeg hadde det likedan, men når studiet startet for fullt og vi jobbet i kollokviegrupper osv ble jeg kjent med flere. Som mange over her sier er alle redde for å være alene første uken så de klenger seg i gjenger, men utover skoleåret vil du se at disse gjengene endrer seg ganske raskt da man faktisk blir kjent med hverandre mer naturlig. Jeg mener at fadderuka ikke er den beste arenaen for alle... Så ikke ta det ille opp helt enda!! ❤️ 

Anonymkode: 6c66e...10b

[AnonymBruker]

De jeg ble kjent med under fadderuka var ikke det jeg hang med resten av studietiden. De i fadderuka var liksom mer påtvunget fordi vi hadde grupper etc., de jeg fant under studietiden var selvvalgte. Gi det tid TS, så ordner det seg.

Anonymkode: d9529...163

[AnonymBruker]

Det var de jeg ble kjent med etter fadderuke som ble mine studievenner... Var med på en del i fadderukene, men jeg ville fokusere på skole, og ville jobbe med skolearbeid på dagtid. De jeg ble kjent med i fadderukene ville drikke på kveldene, og sove fram til forelesning. Så jeg fant meg en kollokvie-gruppe som fokuserte på skole, og hvor vi samarbeidet bra, og hadde fokus på å bidra i gruppen og hjelpe/støtte hverandre.

Anonymkode: 45ff6...935