Til dere som brukte lang tid på å bli gravide

[AnonymBruker]

Mistet dere troen på at dere noen gang kom til å bli gravide? Og hvordan klarte dere å holde motet oppe når det ble ny skuffelse måned etter måned? Klarte dere å tro på at det til slutt skulle klaffe? Og hva tenkte dere når dere endelig satt der med positiv test i hånda, hvordan føltes det?

Jeg er i pp 11, og har nesten ikke troen lenger.. føler at hver måned tenker jeg bare «det går jo ikke denne gangen heller».. så jeg lurer så innmari på hvordan det føles når man egentlig har gitt opp og det plutselig går likevel? Fortell meg historien deres! Føy gjerne til hvor lang tid det tok, alder, og om du trengte medisiner for å få spiren til å sitte.🥰

Anonymkode: 34169...1a8

[AnonymBruker]

Hei. 

Vi brukte ganske nøyaktig 4 år. PP sluttet jeg å telle. Begynte med ivf etter to år. Klarte å holde motet oppe store deler av tiden, men var ekstremt vanskelig. Holdt på å gi opp når vi hadde siste forsøk, som da resulterte i min første positive test noensinne. Det var helt surrealistisk. 

Anonymkode: 4b07b...b6b

[Love90]

Vi brukte litt over 2 år på vår første. Ble som deg at jeg tenkte bare «det går vel ikke nå heller» men plutselig lyste det opp to streker foran meg og jeg ble i sjokk! Vi klarte det!

Er nå tidlig gravid med nr to og klarte det på 9 prøveperioder denne gangen. Kan være veldig tilfeldig at det tar litt tid. Ettersom vi brukte mye lengre tid på nr 1 ☺️ Krysser fingrene for at det lyser opp en positiv graviditets test hos deg ganske snart 🤞🏻🤞🏻 

[Bruspulver]

Jeg har forsøkt å bli gravid i 11mnd nå, men har bare hatt 7pp. Sluttet på p-piller september 2020. Ble gravid på første el før mensen, men den endte i kjemisk. Etter 4 normale sykluser gikk det plutselig 4mnd før jeg fikk eggløsning igjen. I denne perioden fikk jeg påvist PCOS og ble satt på metformin. Er nå på cd28 og 7dpo i pp7 (de 3 siste pp har jeg har gått på metformin, brukt el-tester og målt basaltemperatur). 
 

Synes tiden som prøver har vært veldig vanskelig, spesielt forrige pp gikk jeg på en liten psykisk smell. Spent på hvordan det går denne gangen. Har vanskelig for å tro at jeg skal bli gravid, selv om jeg vet at vi treffer på el. Har mistet litt håpet, selv om det alltid er litt håp for at det endelig skal gå denne gangen. 

[watermeloon]

Prøvde I 5 år før det ble klaff. Ble mange runder med ivf. Mistet helt klart trua underveis, men valgte likevel å ikke gi opp! Når testen endelig ble positiv ble vi veldig overraska, glade og også begymra for at det skulle gå galt.. Men er nå i uke 26 med tvillinger 😍Er 29 år.

[AnonymBruker]

Jeg fikk av en eller annen grunn utslag på eggløsningsstrimler langt ut i syklusen (tenkte det stemte da jeg har veldig lang syklus). Etter et år snakket jeg med mamma og ytret bekymring og tristhet. Fikk beskjed om å ha samleie i dagene rett etter mensen. Hun hadde nemlig eggløsning på dag 10-11. Jeg begynte å kjenne og se etter symptomer på eggløsning tidlig i syklusen, og da satt spiren på første forsøk. Forhør deg litt med kvinnene i familien 😊 

Anonymkode: 44ffa...ce6

[AnonymBruker]

Jeg ble først gravid etter å ha prøvd i 3 måneder, da var jeg ikke så veldig bekymret. Dessverre endte det i en spontabort i uke 15. Måtte ha utskapning etterpå. 

Vi prøvde i nesten ett år etter spontanaborten. Og jeg var skikkelig langt nede. Tenkte at livmoren var ødelagt etter utskrapningen og at jeg derfor ikke kunne bli gravid igjen. I tillegg var det tungt med sorgen etter spontanaborten, jeg var missunnelg på venninner som fikk barn. Og tenkte ofte: nå skulle jeg egentlig vært i uke 25, nå skulle jeg egentlig hatt termin, nå skulle jeg egentlig ha en nyfødt osv. 

Samme dag som landet stengte ned bestemte jeg og mannen oss for å vente med prøvingen. Vi viste jo ikke da hvordan ting ville utvikle seg. Vi bestemte også at vi skulle kontakte lege etter ting ble roligere. Ett par dager etter uteble menstruasjonen og jeg tok en test som viste to tydelige strek. 

Jeg ble selvfølgelig veldig glad, samtidig som bekymringene for å få et barn under pandemien dukket opp. 

Anonymkode: 22c5f...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. 

Vi brukte ganske nøyaktig 4 år. PP sluttet jeg å telle. Begynte med ivf etter to år. Klarte å holde motet oppe store deler av tiden, men var ekstremt vanskelig. Holdt på å gi opp når vi hadde siste forsøk, som da resulterte i min første positive test noensinne. Det var helt surrealistisk. 

Anonymkode: 4b07b...b6b

Åh, 4 år er lenge!! Fantastisk at det klaffet tilslutt. Må ha vært helt surrealistisk ja!🤩 TS.

Anonymkode: 34169...1a8

[AnonymBruker]

Love90 skrev (8 timer siden):

Vi brukte litt over 2 år på vår første. Ble som deg at jeg tenkte bare «det går vel ikke nå heller» men plutselig lyste det opp to streker foran meg og jeg ble i sjokk! Vi klarte det!

Er nå tidlig gravid med nr to og klarte det på 9 prøveperioder denne gangen. Kan være veldig tilfeldig at det tar litt tid. Ettersom vi brukte mye lengre tid på nr 1 ☺️ Krysser fingrene for at det lyser opp en positiv graviditets test hos deg ganske snart 🤞🏻🤞🏻 

Å fy søren, det må ha vært en utrolig følelse!!🤩 Håper å få oppleve det en gang selv. Gratulerer så mye med nr 2 på vei🥰 Takk for det!!😘 TS.

Anonymkode: 34169...1a8

[tussi84]

Mistet troen ja, og så ikke for meg at jeg kom til å bli en mamma. Det var på en måte ikke ment for meg tenkte jeg, og de gangene jeg faktisk lyktes med å bli gravid så mistet jeg før 12 uke alle gangene. Så etterhvert ble jeg ikke så glad for å få positivt resultat heller for jeg kom bare til å måtte pine meg gjennom nok en spontanabort, og nok en skuffelse.

For å gjøre historien min kort, så slet jeg mange år med å bli gravid. Jeg ble forsåvidt fort gravid med min daværende samboer i 2008, men vi mistet I uke 11. Så 4 lange år hvor jeg ikke ble gravid, før vi gikk hvert til vårt. I 2013 ble jeg sammen med min nåværende ektemann og vi startet å prøve i 2016. Det tok 2 år før jeg ble gravid første gang. Mellom 2018-2019 var jeg gravid hele 3 ganger men jeg mistet to ganger i SA, og en gang i MA. Jeg var derfor mer sint enn glad da jeg oppdaget at jeg for 4 gang var gravid i starten av 2020. Ble sint for jeg var sikker på at jeg kom til å skulle miste igjen..

For en gang skyld så mistet jeg ikke denne gangen. Vi fikk en frisk gutt i oktober 2020 som nå er 10 mnd. Jeg ble mor ganske sent da, i en alder av 36 år- men det etter å ha slitt i mange mange år..

[AnonymBruker]

Det klaffet på første forsøk med første svangerskap. Tenkte at det ville gjøre det med andremann også, men neida. Det gikk to år før vi startet med ivf, og nå er jeg gravid ❤️ Har vært så utrolig mange vonde dager og netter, men det ordnet seg til slutt. Lykke til ❤️

Anonymkode: 1227c...794

[AnonymBruker]

Vi ble gravide i pp 8 første gang, men jeg hadde en SA tidlig (uke 5), så gleden var veldig kortvarig. Etter dette endte vi opp med å prøve et helt år til før spiren satt på ny. 
Husker jeg tenkte den syklusen at «jaja, går sikkert ikke denne gangen heller» og tok dagene litt med ro i stedenfor å teste hele tiden. En dag var jeg helt sjukt hormonell og humøret skiftet flere ganger på kort tid (fra enormt skuffa, sint til glad/le osv) og jeg tenkte at : nå er det noe som er i gang kanskje. Tok en tidligtest fordi det var to dager før mensen var forventet…og trodde den var negativ da jeg kikket på den først. Da jeg skulle kaste den igjen og kikket på ny kunne jeg skimte en til strek!! Ble helt i ekstase og gråt, men var også livredd for at jeg så syner og at evt det skulle gå galt denne gangen også…(livredd for å måtte prøve lenge igjen uten å bli gravide). Men den har sittet siden og jeg er nå i uke 28😍. Jeg er 24 år.

(Den pp jeg ble gravid var andre pp med Letrozol for å tykne livmorveggen og optimalisere eggløsning - ble satt på dette av gynekolog).

Anonymkode: 24ad3...7a3

[AnonymBruker]

Jeg mistet nok troen, men ikke håpet, tror jeg at jeg kan si. Jeg hadde alltid et lite håp hver måned, samtidig som det kjentes stadig mer usannsynlig at det skulle gå når vi hadde passert et år med prøving. 

Vi prøvde i rundt 4 år til sammen, men de første to var vi uten prevensjon uten å prøve aktivt, så begynte vi å prøve å time etter eggløsning, så utredning og etter hvert IVF. Jeg var 30 da vi droppet prevensjon og 34 da jeg ble gravid med eldstebarnet. Det var ved hjelp av IVF. 

Å stå der med positiv test var en helt utrolig fantastisk følelse. Nesten surrealistisk, for jeg hadde virkelig ikke så mye tro på at det skulle skje da. Et

 

Anonymkode: 6b587...13d

[AnonymBruker]

 

Vi brukte litt over to år, og jeg hadde gitt litt opp å få det til på egen hånd. Begynte på hormoner (Letrozol, ovitrelle og prog.støtte) i vinter, og på 4 og siste runde med det ble det klaff. Neste pp hadde vi planlagt IVF-samtale privat. 

Tok graviditetstesten mest fordi jeg skulle gjøre det pga prog.støtten, fordi man skal avslutte behandlingen dersom det er negativ test ved IKM. Satte testen litt bort mens jeg pussa tenner osv, og ble superoverrasket da den faktisk viste to streker. Måtte sjekke bruksanvisningen om det faktisk var slik at to streker betød «gravid» eller om det var jeg som i farta og overraskelsen husket feil 🤣

Vi hadde en SA i 4 pp, da vi mistet i uke 5. Så har vært noen nervepirrende uker fram til nå. Er i uke 12 om 4 dager, så krysser fingrene for at dette går veien helt inn ❤️

Anonymkode: dd512...7e3

[AnonymBruker]

Ble gravid 15 mnd etter p-pilleslutt den første gangen. Litt uregelmessig mens, men ikke så. Var 24 år, etter 12 mnd prøving dro jeg til legen. Hadde da stresset med dette lenge. Tok blodprøver som var normale og ble henvist videre. Fikk time på sykehuset 6 mnd senere. På et vis var det godt å vite at vi skulle finne ut hvorfor det tok så lang tid, samt få hjelp, så da slappet jeg mer av. Ble gravid i mellomtiden, så trengte aldri timen! Vet ikke hvorfor det tok så lang tid, har en teori om at kroppen min brukte lang tid på å komme i rute etter mange års p-pillebruk 🤷🏻‍♀️ 

Er nå gravid med nr 2, og denne gangen gikk det på første forsøk! Torde ikke begynne på hormonell prevensjon etter første fødsel, i frykt for at det ville forsinke ting. Så har brukt kondom i mellomtiden. Er 26 år. 

Anonymkode: 48268...2bb