Jobbe mot psykologi, eller velge vernepleie?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 20 år som var ferdig på vgs ifjor. Gikk ut derfra med ikke et så bra snitt siden jeg slet psykisk, men har alltid vært veldig skoleflink og glad i å lære. Tok er friår med jobb siden jeg var så sliten og hadde møtt på veggen skolemessig. Føler derimot jeg har en helt annen motivasjon og drive nå mtp skole da jeg virkelig har begynt å tenke over studievalg. Drømmen har nemlig alltid vært å studere psykologi - profesjon. Ønsket meg bøker om psykologi fra tidlig ungdomsskolen, synes det er ekstremt spennende, alt ved det. Skal ta opp fag det kommende året, noe gjennom privatskoleskole, nettstudie og privatist, for å forbedre snittet mitt generelt for å ha flere valgmuligheter til fremtidig utdanning. Spørsmålet er da om jeg skal ta sjansen på å jobbe meg mot profesjonsstudiet i psykologi, og ta opp fag helt til jeg klarer det (som fort kan bli et par år), eller om jeg bare skal høyne snittet mitt nok til å komme inn på vernepleie - noe jeg også synes virker veldig givende og interessant - hvor største ønske blir å jobbe på psykiatrisk eller lignende. Søkt litt rundt på andre studier og men synes ikke sosionom, sykepleier etc virker passende for meg - da er vernepleie det nærmeste. Da vet jeg at jeg kan komme inn neste år hvis jeg får tatt opp et par fag. Men likevel - tanken på å lese at jeg har fått studieplass ved profesjonsstudiet i psykologi gir meg sommerfugler i magen og jeg vil det virkelig så mye. Men jeg vet ikke om jeg kan klare å ta opp nesten alle fag for å få 6’ere, uten at det skal ta flere år. Vet at dette kun er opp til meg til syvende og sist, men jeg har ikke så mye livserfaring og vil gjerne høre fra noen som kanskje har vært i samme situasjon eller som har noen tanker om dette. Det settes stor pris på, jeg tenker så det knaker dagen lang og trenger innspill! 

 

Anonymkode: 0f39b...920

[Skyskraper]

Med nok vilje og innsats skal du alltids klare å få karakterene som trengs, spørsmålet er egentlig hva slags liv du vil leve. Profesjonsstudiet er seksårig, så bruker du et par-tre år på å ta opp fag kommer du til å være nesten 30 før du kan begynne i jobb. Det er ikke nødvendigvis noe problem, men kan for eksempel skape et visst tidspress når det kommer til å få barn.

[Krølltopp84]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei! Jeg er en jente på 20 år som var ferdig på vgs ifjor. Gikk ut derfra med ikke et så bra snitt siden jeg slet psykisk, men har alltid vært veldig skoleflink og glad i å lære. Tok er friår med jobb siden jeg var så sliten og hadde møtt på veggen skolemessig. Føler derimot jeg har en helt annen motivasjon og drive nå mtp skole da jeg virkelig har begynt å tenke over studievalg. Drømmen har nemlig alltid vært å studere psykologi - profesjon. Ønsket meg bøker om psykologi fra tidlig ungdomsskolen, synes det er ekstremt spennende, alt ved det. Skal ta opp fag det kommende året, noe gjennom privatskoleskole, nettstudie og privatist, for å forbedre snittet mitt generelt for å ha flere valgmuligheter til fremtidig utdanning. Spørsmålet er da om jeg skal ta sjansen på å jobbe meg mot profesjonsstudiet i psykologi, og ta opp fag helt til jeg klarer det (som fort kan bli et par år), eller om jeg bare skal høyne snittet mitt nok til å komme inn på vernepleie - noe jeg også synes virker veldig givende og interessant - hvor største ønske blir å jobbe på psykiatrisk eller lignende. Søkt litt rundt på andre studier og men synes ikke sosionom, sykepleier etc virker passende for meg - da er vernepleie det nærmeste. Da vet jeg at jeg kan komme inn neste år hvis jeg får tatt opp et par fag. Men likevel - tanken på å lese at jeg har fått studieplass ved profesjonsstudiet i psykologi gir meg sommerfugler i magen og jeg vil det virkelig så mye. Men jeg vet ikke om jeg kan klare å ta opp nesten alle fag for å få 6’ere, uten at det skal ta flere år. Vet at dette kun er opp til meg til syvende og sist, men jeg har ikke så mye livserfaring og vil gjerne høre fra noen som kanskje har vært i samme situasjon eller som har noen tanker om dette. Det settes stor pris på, jeg tenker så det knaker dagen lang og trenger innspill! 

 

Anonymkode: 0f39b...920

Hei! Jeg synes du skal gå for drømmen din om psykologi profesjon, så lenge du er motivert for å legge ned jobben det krever å få de 6’erne som du skriver!☺️Men jeg ville satt meg godt inn i poengkravene og regnet på hva som skal til for deg. Jeg tar selv opp fag for å komme inn på psykologi (i Oslo). Kravene for ordinært opptak er høye, og som jeg har lest her virker det som poenggrensa for høsten 2021 har økt med omtrent 1 helt poeng sammenliknet med høsten 2020. Men, om våren er snittet lavere. Det vil også neppe øke like mye i flere år framover. Psykologi profesjon i Oslo har opptak to ganger i året (men du må søke i april uansett). Vet ikke om det er Oslo som er aktuelt for deg? I de andre byene tror jeg snittet er noe lavere.
 

Men uansett synes jeg du skal satse på den drømmen som gir deg sommerfugler i magen🥰 (jeg kjenner meg igjen. Vet at psykologi også er riktig for meg!). Og vernepleier er et greit alternativ og fin plan B (jeg er selv sykepleier fra før av). Du får lavere lønn, men det kan sikkert også være en fin og givende jobb. 
 

Jeg tror alt koker ned til hvor motivert du er og hvor mye du vil dette. Har du motivasjon og evner til å få de 6’erne du trenger, ville jeg kjørt på! Lag deg en plan for de neste 1-2 årene, med fagene du trenger og framdriftsplan for å nå målene dine💪🏻Belønn deg selv for hvert delmål. Dette klarer du nok hvis du er dedikert😀 

Håper dette lange innlegget hjelper deg😅 Forresten kan jeg anbefale Ask nettstudier for å ta opp fag. Det koster kun rundt kr 3000 per fag, og man følger videoundervisning i eget tempo. Gode muligheter for veiledning er det også. Jeg er kjempefornøyd! 

Endret 13. august 2021 av Krølltopp84

[Majer]

Du kan gjøre mye av det samme som vernepleier med videreutdanning. Økonomisk vil det ikke være noe særlig mer ulønnsomt heller. Mulig du faktisk vil tjene på det mtp prisvekst på bolig, mindre studielån etc. Så kommer det til det med interesse. Man kan fint lese eller ta studiepoeng i psykologi senere mens man er i jobb som vernepleier om man vil det og da slipper man å ta emner man ikke er veldig interessert i. Er du derimot så interessert i alt du lærer på profesjon og mener jobben er verdt den lange utdanningen bør du sikte mot det, men da bør du være helt sikker. Hadde jeg vært 20 hadde jeg sagt gå for det, men etter å ha studert i veldig mange år lurer jeg på om jeg hadde blitt lykkeligere av å la være. Veldig kjipt om du ikke fullfører eller trenger permisjon under studiene. Du har et liv å leve ved siden av disse studiene og🤗

Endret 13. august 2021 av Majer

[AnonymBruker]

Hadde tatt opp fagene og brukt den tiden til å lære studieteknikk og gode arbeidsvaner. Ut i fra det du skriver så ville jeg nok ha vurdert vernepleie og sørget for å lære mest mulig der. Som Majer skriver over kan du alltids ta emner i tillegg hvis du har lyst eller eventuelt ta en ny bachelor på et annet fagområde som gjør deg attraktiv i arbeidsmarkedet. Helse og økonomi er en ganske god kombinasjon. 

Får du deg jobb innen helse om 3-4 år kan du begynne å bygge et fundament for fremtiden din med tanke på økonomi og bolig.

Man skal aldri slutte å drømme, men samtidig er det viktig å være ærlig med seg selv og forsøke å gjøre med mulig rasjonelle valg. Se på ting fra ulike perspektiver og spørre seg om motivene man har for å gjøre de valgene man har tenkt til.

 

Anonymkode: 3a253...c32

[AnonymBruker]

Jrg ville sett hvordan første runde med å ta opp fag gikk. Hvor krevende du opplever det. Hvis du vil inn på profesjon kommer du med dagens opptakssystem mest sannsynlig ikke inn før du fyller 23 på grunn av aldersppeng. Du bør også ta 60 studiepoeng for å få de 2 ekstra poengene det gir. 

Jeg ville begynt å ta opp fag, hvis du kommer inn på vernepleie neste år, ville jeg så anbefalt at du begynte der og se om du trivdes. Hvis du fortsatt vil innpå psykologi, kan du ta ett år permisjon og ta opp fag en runde til. Deretter kan du se status på om det er verdt å jobbe videre for profesjon eller om du fortsetter på vernepleie.

Da får du testet enkleste vei til en utdanning du har interesse for, samtidig som du tilrettelegger for å kunne jobbe mot profesjon. 

Til slutt vil jeg legge til at jeg anbefaler deg å tenke nøye gjennom hvorfor du vil bli psykolog. Er det fordi du vil bli terapeut eller er det fordi du tror det er en fin måte å jobbe med mennesker på? Psykolog og vernepleier er to ganske ulike yrker og yrkene du nevner som for eksempel sosionom med videreutdanning gir jo mye lettere enn jobb som kan ligne på en psykologstilling, men med mindre diagnostisering. 

Anonymkode: 551f1...034