Gravid - lite entusiasme fra familie

[AnonymBruker]

Vi er etter over to års prøving endelig blitt gravide, og jeg er nå i uke 11. Sist uke fortalte vi det til besteforeldre på begge sider. For mine foreldre blir dette første barnebarnet og jeg gledet meg virkelig til å fortelle. Min søster fikk vite det i uke 6, og dette blir også første tantebarnet hennes. Jeg er nå på besøk hos foreldrene mine noen dager, og opplever imidlertid veldig lite entusiasme/ reaksjoner. Ingen av dem har spurt hvordan formen min er, det er generelt veldig lite spørsmål eller kommentarer om det. Jeg prøvde vise mamma en app av hvordan baby ser ut nå, hun syns det var fint, men virket litt uinteressert. Kommenterte bare at jeg måtte passe på så jeg ikke la for mye på meg i graviditeten, for hun hadde lagt på seg 23 kilo da hun skulle ha meg… Også søsteren min, som er min beste venninne, har virket lite interessert selv om hun sier hun gleder seg. Har ikke spurt en eneste gang om formen, hvordan det går osv. Om vi skal snakke om det, er det alltid jeg som må starte samtalen. Og det gjør jeg sjelden ettersom jeg ikke vil «prakke på henne» graviditeten min.

Vi har et vanlig og godt familieforhold og det overrasker meg at de er så lite interessert i noe som er så stort for meg, og som jeg trodde ville være stort for dem også. Er det jeg som forventer for mye av dem, eller er det vanlig at besteforeldre og tante blir mer ivrige når jeg får kul på magen og faktisk ser gravid ut? Eller er det først når baby er kommet ut at de begynner å synes det er stas? De vet jo at jeg fortsatt ikke har kommet til 12-ukers-grensa, så har også tenkt på om det kan være at de ikke helt tør å glede seg enda. 
 

Hva er deres erfaringer?

Anonymkode: 2f2c2...8e0

[AnonymBruker]

Min reaksjon da min søster ble gravid var veldig positiv og spent da jeg fikk beskjeden, da det var nytt. Men utover det er det ingen "spenning" eller interesse rundt formen eller den type ting. Jeg stilte jo høflighetsspørsmål da, hvordan det gikk med henne. Det synes jeg familien bør gjøre. 

Men det er klart at det først er koselig med barnebarn når de kommer.

Anonymkode: 06d23...848

[AnonymBruker]

Jeg trodde familien skulle være en fast støttespiller og jeg håpet på felles glede da det endelig gikk bra etter 2 missed abortions. De har glimret med sitt fravær både etter 1-2 og 3 barn. Så det er nok mange som opplever det. Selv skal jeg strebe etter å være tilstede når mine barn får barn. Dersom de lar meg ❤️ 

Anonymkode: 0b4af...b98

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gledet meg stort over hvert tantebarn som er annonsert, og er svært entusiastisk, men helt ærlig - det materialiserer seg ikke for meg før babyen er kommet

Anonymkode: 53627...107

[Daria]

Baby er stas. Graviditet, og særlig i et tidlig usynlig stadium er helt ærlig ikke så spennende etter at nyheten er sluppet. Jeg var glad da min søster fortalte at hun var gravid og gledet meg til å bli tante, men det neste jeg fikk vite om graviditeten kom fordi hun fortalte, ikke fordi jeg spurte. Og det var hyggelig å få melding da hun kjente det første sparket, hadde vært på UL og sånne ting, men dag-til-dag-rapporter om andres form blir ikke så mye mer interessante fordi de er gravide. Dessuten, som alle som har lest noen tråder i gravidforumet vet, er det å komme med spørsmål og kommentarer til en gravid et minefelt det er tryggest å holde seg i utkanten av...

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt veldig skuffet over en sånn reaksjon. Her ble besteforeldre på begge sider kjempeglade og viste stor interesse og glede da vi fortalte (første barnebarn på begge sider) mamma kjøpte f.eks en lillelam dress i gave dagen etter vi hadde fortalt det og bare «måtte» komme innom med den dagen etter fordi hun syns det var så fint. Mamma (og svigermor også) har vært veldig støttende og følger opp titt og ofte. Så jeg skjønner skuffelsen din. 

Anonymkode: 46a2d...9b4

[AnonymBruker]

Oi, det var en laber respons ja… Folk er helt klart ulike, men jeg synes helt ærlig det er litt rart av foreldre å ikke bry seg om barna deres venter barn🤔

Her var det tårer og jubel da vi annonserte nyheten, og det er jeg som må si «heh, mye kan fremdeles skje, så ikke vits å ta heelt av enda🙂» fordi mamma vil snakke om graviditet og baby hver gang vi treffes. Det er en veldig fin støtte å ha da, og gleden føles ekstra stor når den deles med noen som gleder seg minst like mye som oss.

Håper de kommer seg mer etter hvert, kanskje de bare trenger litt tid på å la nyheten synke inn. Det kan også hende de har opplevd å miste selv etc., og ikke enda tør glede seg ordentlig💕

Anonymkode: 7677b...318

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jo at det ikke er så interessant for alle andre hvordan formen min er. Men for egen del bryr jeg meg for om de rundt meg er i dårlig form. Feks har jeg spurt om formen deres etter at de tok vaksine osv. Jeg kunne ligget i en krøll rundt toalettet hver dag uten at de hadde visst fordi de ikke har spurt. Nå har jeg vært heldig og ikke gjort det, men det er jo en del som har det ille. 
 

Jeg får bare håpe det er som mange av dere sier, at det fortsatt er litt for lite «håndfast» for dem. Også barnefar var litt avventende fram til første tul da han fikk se bankende hjerte og en liten kropp. Blir vel litt annerledes når man går rundt og føler dette på kroppen selv både dag og natt. 
 

ts

Anonymkode: 2f2c2...8e0

[Daria]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner jo at det ikke er så interessant for alle andre hvordan formen min er. Men for egen del bryr jeg meg for om de rundt meg er i dårlig form. Feks har jeg spurt om formen deres etter at de tok vaksine osv. Jeg kunne ligget i en krøll rundt toalettet hver dag uten at de hadde visst fordi de ikke har spurt. Nå har jeg vært heldig og ikke gjort det, men det er jo en del som har det ille. 

Men hvorfor skal de trenge å vite det, og hvilken forskjell hadde det gjort...? Jeg har helt ærlig ikke noe behov for å vite så detaljert om andres form, gravid eller ikke, og jeg har heller ikke noe ønske om at de skal vite sånt om meg. Et menneskes omsorg er en annens mas. Folk er forskjellige. at de ikke spør om ting du ville spurt om betyr ikke at de er mindre empatiske eller bryr seg mindre. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (5 minutter siden):

Daria skrev (7 minutter siden):

Men hvorfor skal de trenge å vite det, og hvilken forskjell hadde det gjort...? Jeg har helt ærlig ikke noe behov for å vite så detaljert om andres form, gravid eller ikke, og jeg har heller ikke noe ønske om at de skal vite sånt om meg. Et menneskes omsorg er en annens mas. Folk er forskjellige. at de ikke spør om ting du ville spurt om betyr ikke at de er mindre empatiske eller bryr seg mindre. 

Eh, det er snakk om foreldrene hennes, ikke tilfeldige mennesker? De fleste foreldre vil ønske å vite om barna deres har det bra eller syke osv. Det er veldig normalt å vise såpass med omtanke for hverandre i normale, funksjonelle hjem.

Anonymkode: 7677b...318

[AnonymBruker]

Det blir annerledes når du får synlig mage, tror jeg

Anonymkode: 63447...587

[AnonymBruker]

Det er nok fordi det er såpass tidlig! Jeg har mange nevøer og nieser, ved hver graviditet har reaksjonen vært «å, så gøy!» også har neste høydepunkt vært ordinær UL og nytt hurra før fødsel. Er glad i søsknene mine, men har ikke hatt så stor interesse av formen egentlig med mindre den gravide har påpekt det selv 😋

Forventer ikke noe annerledes selv heller.

Anonymkode: 0be59...34a

[AnonymBruker]

Kan det være noe annet som ligger bak? Er dere vel etablerte med sunn økonomi og ressurser til å oppdra et barn? Alt på stell? Ikke for unge? Har dere vært sammens lenge? 

Mangel på slike ting kan gjerne gjøre familien bekymret og gi en heller laber respons. Eller kanskje er de redde for å glede seg for tidlig i fall noe skulle gå galt. 

Anonymkode: 71137...6f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-12 den 22.22):

Jeg skjønner jo at det ikke er så interessant for alle andre hvordan formen min er. Men for egen del bryr jeg meg for om de rundt meg er i dårlig form. Feks har jeg spurt om formen deres etter at de tok vaksine osv. Jeg kunne ligget i en krøll rundt toalettet hver dag uten at de hadde visst fordi de ikke har spurt. Nå har jeg vært heldig og ikke gjort det, men det er jo en del som har det ille. 
 

Jeg får bare håpe det er som mange av dere sier, at det fortsatt er litt for lite «håndfast» for dem. Også barnefar var litt avventende fram til første tul da han fikk se bankende hjerte og en liten kropp. Blir vel litt annerledes når man går rundt og føler dette på kroppen selv både dag og natt. 
 

ts

Anonymkode: 2f2c2...8e0

Jeg har forstått etterhvert at når man kommer til det stedet og blir gravid så er det man selv, partner og det kommende barnet som er en familie. Ens egen familie er da bare slektninger... Iallfall er det sånn jeg har klart å håndtere mangelen på entusiasme og interesse fra familien selv etter 3barn.

Anonymkode: 0b4af...b98

[AnonymBruker]

Men når du sitter og oppfører det helt normalt i middagsselskapet så er det ingen som tenker på å spørre deg!

Når magen kommer vil folk høre litt mer. Men en helt nygravid er ikke så himla spennende for folk. 

Anonymkode: 2e802...5b9