Føler tiden er inne

[AnonymBruker]

Etter mange år som singel ønsker jeg å treffe noen. Dessverre knyter det seg i magen av tanken. Har hatt noen dårlige erfaringer med menn som har ødelagt mye når det kommer til selvfølelsen og de mennene jeg har falt for har vist seg å ikke være interessert i meg, men kun sex. Jeg skulle gjerne ha truffet noen utenfor nettet, men jeg blir aldri sjekket opp. Føler menn i stor grad unngår å se på meg og jeg får heller aldri ett smil. De få gangene jeg er ute på byen, er det alltid venninner som blir sjekket opp. 
 

Jeg har jobbet mye med selv følelsen min og synet jeg har på meg selv. Derfor er det ekstra skummelt å skulle begi seg ut i dating verden igjen, av frykt for avvisning. Jeg syntes faktisk det hele er ganske skummelt. Jeg har hatt menn som har vært interessert i meg, men da har det fra min side dessverre ikke vært noen kjemi. Jeg får høre av venner at jeg er pen, og søt, selvom jeg sliter litt med å se det selv. Jeg tror ikke jeg er helt uattraktiv, men siden jeg aldri merker at menn ser på meg, og heller aldri blir sjekket opp, så er jeg nok ikke blant de peneste. Jeg orker ikke flere knekk i selvtilliten, så det å skulle opprette en dating profil skremmer livet av meg. Noen tips til å tørre hoppe ut i det? Jeg er redd for å forelske meg, for så senere få vite at jeg kun ble brukt til sex eller bare rett og slett bli avvist fordi jeg ikke er pen nok. Noen som har noen råd å komme med til en som gjerne skulle ønske hun traff «drømme mannen»? 

Anonymkode: 056a2...887

[AnonymBruker]

Bli kjent med mennesker gjennom aktiviteter der man møter nye mennesker, deretter er man bekjente, og deretter venner med en eller flere av disse og er man heldig finner man tonen og blir kjæreste med en av vennene.

Tenker på aktiviteter som hobbyer, friluftsliv, frivillig arbeid osv.

Anonymkode: ebe27...0ea

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Bli kjent med mennesker gjennom aktiviteter der man møter nye mennesker, deretter er man bekjente, og deretter venner med en eller flere av disse og er man heldig finner man tonen og blir kjæreste med en av vennene.

Tenker på aktiviteter som hobbyer, friluftsliv, frivillig arbeid osv.

Anonymkode: ebe27...0ea

Signerer den... dating i 2021er ett rått kjøttmarked online. Regner med du skal på tinder som alle andre og der må du endelig stålsette deg for å bli avvist må du regne med. Men er du klar på selv hva du søker og ser etter kjemi og ta den tiden det tar å bli kjent med noen så kan det gå bra til slutt da.  Sex bør en generelt holde igjen på når det er snakk om noe seriøst ellers kan du fort havne i fella som brukt til sex. Det er risikoen med dagens dating. Hadde en bare enda klart å tenke at ..ja og så... spiller ingen rolle om det endte med sex...men det er vanskelig den dagen man møter noen man føler det slår gnister rundt en og så var det bare sex fra hans side. Den svir nå inni helvete for å ha sagt det. Men man lærer nå mens veien blir til. 

Lykke til...

Ps du burde søke opp tråden Vi som skal finne kjærligheten 2021 der er det mange som er ute i samme ærend og der kan man diskutere og få råd og informasjon underveis og dele erfaringer med andre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Bli kjent med mennesker gjennom aktiviteter der man møter nye mennesker, deretter er man bekjente, og deretter venner med en eller flere av disse og er man heldig finner man tonen og blir kjæreste med en av vennene.

Tenker på aktiviteter som hobbyer, friluftsliv, frivillig arbeid osv.

Anonymkode: ebe27...0ea

Har ikke så mange hobbyer dessverre. Er mamma og i full jobb. Trener på treningssenter, der har jeg kun blitt sjekket opp en gang, men han var veldig intens og fant etterhvert ut hvor jeg jobbet og kom dit. Ellers er det ingen som ser på meg og smiler. Så føler nettdating er eneste alternativ? 

Anonymkode: 056a2...887

[AnonymBruker]

Den dårlige selv følelsen ødelegger mye for meg. Det gjør så jeg ikke tør å eksponere meg i frykt for å bli avvist. Det takler jeg dårlig. Kobler da automatisk avvisningen til at det er fordi jeg ikke er pen nok.. 

Anonymkode: 056a2...887

[GrønnNellik68]

Hvis du har større barn så kan de fint være med i Røde kors som familie... der er det stort sett plass til alle slik jeg oppfatter det. Vet av mange med barn der som har de  med på turer og det som er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ikke så mange hobbyer dessverre. Er mamma og i full jobb. Trener på treningssenter, der har jeg kun blitt sjekket opp en gang, men han var veldig intens og fant etterhvert ut hvor jeg jobbet og kom dit. Ellers er det ingen som ser på meg og smiler. Så føler nettdating er eneste alternativ? 

Anonymkode: 056a2...887

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Han som sjekket deg opp på treningssenteret, var han utenlandsk? (Oftere utenlandske som er innpåslitne). 

Anonymkode: 6b764...a45

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke sitte der å vente på å bli sjekka opp, du må jo sjekke opp selv! Er ikke det ganske innlysende da?

Anonymkode: ded89...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Han som sjekket deg opp på treningssenteret, var han utenlandsk? (Oftere utenlandske som er innpåslitne). 

Anonymkode: 6b764...a45

Jeg er 28. Tror han var polsk. 

Anonymkode: 056a2...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er 28. Tror han var polsk. 

Anonymkode: 056a2...887

Da er du fortsatt ung. Jeg er 9 år eldre (37), så det er nok litt verre for oss «eldre damer» som jeg har hørt. Har selv vært singel et år og har to barn 50%. Har prøvd Tinder en kort periode, men det har ikke blitt samtaler hittil. Har vært passiv selv det siste året. 

Anonymkode: 6b764...a45

[Doktor Dyregod]

Ren gjetting fra min side, men selvfølelsen din er nok din største hindring. Hvis du synes du ikke er «bra» nok, så kan man som regel se det. Se deg selv i speilet og fortell deg selv at du er den beste utgaven av deg selv. Og at det er bra. (Vet at det virker flåsete sagt) Men du må få troen på deg selv. Ønsker deg lykke til🤞🤞

[AnonymBruker]

6 hours ago, Doktor Dyregod said:

Ren gjetting fra min side, men selvfølelsen din er nok din største hindring. Hvis du synes du ikke er «bra» nok, så kan man som regel se det. Se deg selv i speilet og fortell deg selv at du er den beste utgaven av deg selv. Og at det er bra. (Vet at det virker flåsete sagt) Men du må få troen på deg selv. Ønsker deg lykke til🤞🤞

Støtter denne, i tillegg til dårlige erfaringer som gir sår på sjelen og gjør en mer forsiktig og skeptisk. Jeg følte meg så gammel, stygg og usynlig da jeg var 28, og fikk ikke mye oppmerksomhet. Har jobbet intenst med meg selv og nå som 31 får jeg så mye oppmerksomhet at det er for mye, er rett og slett for mange kjekke menn å velge i, og de vil noe seriøst fremfor å bare ha sex som jeg opplevde før. Psyken har ENORMT mye å si, jeg kan ikke beskrive det en gang. Man kan endre hele livet ved å ta et dypdykk i seg selv.

Anonymkode: 5a4ff...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Støtter denne, i tillegg til dårlige erfaringer som gir sår på sjelen og gjør en mer forsiktig og skeptisk. Jeg følte meg så gammel, stygg og usynlig da jeg var 28, og fikk ikke mye oppmerksomhet. Har jobbet intenst med meg selv og nå som 31 får jeg så mye oppmerksomhet at det er for mye, er rett og slett for mange kjekke menn å velge i, og de vil noe seriøst fremfor å bare ha sex som jeg opplevde før. Psyken har ENORMT mye å si, jeg kan ikke beskrive det en gang. Man kan endre hele livet ved å ta et dypdykk i seg selv.

Anonymkode: 5a4ff...3d3

Hei

Det var ikke meg du svarte, men jeg syns dette var litt interessant. Kan du være litt mer konkret om hvilke endringer du gjorde? Jeg har selv gjennomgått en indre prosess og tatt noen runder med meg selv. Som resultat liker jeg meg selv bedre og stoler mer på meg selv. Jeg er dessverre like usynlig som jeg alltid har vært 🤯

Anonymkode: 6d66b...e47

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei

Det var ikke meg du svarte, men jeg syns dette var litt interessant. Kan du være litt mer konkret om hvilke endringer du gjorde? Jeg har selv gjennomgått en indre prosess og tatt noen runder med meg selv. Som resultat liker jeg meg selv bedre og stoler mer på meg selv. Jeg er dessverre like usynlig som jeg alltid har vært 🤯

Anonymkode: 6d66b...e47

Det er vanskelig å svare konkret for det skjedde gradvis og uten at jeg merket det, var først når jeg så tilbake til for eksempel 2018 jeg ble helt forskrekket over alle endringene. Det hjalp nok at jeg gikk ut av et dårlig forhold rundt den tiden, selv om jeg var deprimert i 1 år etter. Har sett veldig mange selvhjelpsvideoer på YT om å lære seg å sette grenser, få økt selvtillit og bli mer glad i seg selv.

Fikk meg en ny jobb hvor jeg måtte utfordre meg selv over hva jeg var komfortabel med, her fikk jeg og en mulighet til å sette grenser fordi jeg var nødt. Begynte gradvis å gå litt rettere i ryggen og ta til meg komplimenter at jeg var flink, og sa ti still til stemmen som sa de tok feil. Kjeftet mye på meg selv en periode ved å være obs på den alt negativt selvprat som ubevisst alltid var tilstede. Tenkte jeg at jeg var stygg sa jeg du er mer enn god nok. Tenkte jeg at jeg ikke fortjente en jeg likte sa jeg han er heldig som får deg. Her må man være konsistent så det ikke glipper tilbake til gamle spor.

Så begynte jeg å behandle meg selv bedre med menn. Når jeg tidligere lot dårlig oppførsel gli forbi sa jeg nå bare takk og farvel. Var alltid tiltrukket av menn som var varm og kald og ikke ga noe av seg selv, den tiltrekningen forsvant når jeg fikk økt selvfølelsen. Jeg sluttet å forvente noe av menn og fokusere på hvordan jeg kan være god nok, og begynte å se på dating som noe gøy der utfall ikke spiller noen rolle og liker de ikke meg så spiller det egentlig ingen rolle. Slappet av og flørtet med glimt i øyet, da ble det fart på sakene 😅 

Utseendemessig har jeg trent styrke og tatt i bruk noen classy og figurnære kjoler jeg hadde gjemt vekk, går med rak rygg og ser ikke i bakken lenger. 

Ble en dagbok dette  

Anonymkode: 5a4ff...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er vanskelig å svare konkret for det skjedde gradvis og uten at jeg merket det, var først når jeg så tilbake til for eksempel 2018 jeg ble helt forskrekket over alle endringene. Det hjalp nok at jeg gikk ut av et dårlig forhold rundt den tiden, selv om jeg var deprimert i 1 år etter. Har sett veldig mange selvhjelpsvideoer på YT om å lære seg å sette grenser, få økt selvtillit og bli mer glad i seg selv.

Fikk meg en ny jobb hvor jeg måtte utfordre meg selv over hva jeg var komfortabel med, her fikk jeg og en mulighet til å sette grenser fordi jeg var nødt. Begynte gradvis å gå litt rettere i ryggen og ta til meg komplimenter at jeg var flink, og sa ti still til stemmen som sa de tok feil. Kjeftet mye på meg selv en periode ved å være obs på den alt negativt selvprat som ubevisst alltid var tilstede. Tenkte jeg at jeg var stygg sa jeg du er mer enn god nok. Tenkte jeg at jeg ikke fortjente en jeg likte sa jeg han er heldig som får deg. Her må man være konsistent så det ikke glipper tilbake til gamle spor.

Så begynte jeg å behandle meg selv bedre med menn. Når jeg tidligere lot dårlig oppførsel gli forbi sa jeg nå bare takk og farvel. Var alltid tiltrukket av menn som var varm og kald og ikke ga noe av seg selv, den tiltrekningen forsvant når jeg fikk økt selvfølelsen. Jeg sluttet å forvente noe av menn og fokusere på hvordan jeg kan være god nok, og begynte å se på dating som noe gøy der utfall ikke spiller noen rolle og liker de ikke meg så spiller det egentlig ingen rolle. Slappet av og flørtet med glimt i øyet, da ble det fart på sakene 😅 

Utseendemessig har jeg trent styrke og tatt i bruk noen classy og figurnære kjoler jeg hadde gjemt vekk, går med rak rygg og ser ikke i bakken lenger. 

Ble en dagbok dette  

Anonymkode: 5a4ff...3d3

Tusen takk for langt og utfyllende svar. Jeg har selv også jobbet med selvfølelsen. Sett mye på YouTube og har funnet hjelp i meditasjon og positive affirmasjoner. Npen dager går bedre enn andre, men så faller jeg tilbake og kan bli påminnet vonde hendelser med menn. Jeg har alltid også tolerert brødsmuler og varm/kald interesse. Skjøvet mine grenser langt for å bli likt. Jeg bryr meg ennå fortsatt alt for mye om hva andre syntes om meg. Der har jeg ennå en jobb å gjøre, tenke at så lenge jeg selv syntes at jeg er fin og bra nok, så spiller det ingen rolle om all verdens menn avviser meg, men det er vanskelig. Jeg er veldig bekreftelses søkende. 
 

Ellers er jeg alltid velstelt, og liker å ta vare på kroppen min, så sånn sett viser jeg meg selv kjærlighet på den måten.

Skal tenke mer over kroppsspråk og holdning. Jeg har nok kanskje ett litt lunket og unnvikende kroppsspråk. Og er generelt klønete og klein rundt menn om det skulle være sånn at de ga meg ett lite smil.

Anonymkode: 056a2...887

[AnonymBruker]

Jeg gikk også lei av flørting på byen for 4 år siden og lastet ned tinder. Styrte godt unna muskelbuntene med bling i øret og øyebrynet. Så etter de A4-gutta. Utseendet betyr heldigvis lite for meg så jeg fant en fyr som var lav og inrømte at mange hadde droppet ham på grunn av høyde og dårlig hårvekst. Han var kjempehyggelig, flink og snill. Vi giftet oss i sommer. 

Jeg vet ikke hvorfor nettdating får så mye pes på kg. Jeg snakket jo aldri mer enn kort tid med gutter der før vi avtalte å møtes til en kaffe. Og de som gikk rett på sex-prat var det bare å slette. Mange av de jeg traff var hyggelige men det bare klaffet ikke. Tror jeg var på dater med 4-5 forskjellige gutter før jeg traff drømmemannen. 

Anonymkode: e7e51...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg gikk også lei av flørting på byen for 4 år siden og lastet ned tinder. Styrte godt unna muskelbuntene med bling i øret og øyebrynet. Så etter de A4-gutta. Utseendet betyr heldigvis lite for meg så jeg fant en fyr som var lav og inrømte at mange hadde droppet ham på grunn av høyde og dårlig hårvekst. Han var kjempehyggelig, flink og snill. Vi giftet oss i sommer. 

Jeg vet ikke hvorfor nettdating får så mye pes på kg. Jeg snakket jo aldri mer enn kort tid med gutter der før vi avtalte å møtes til en kaffe. Og de som gikk rett på sex-prat var det bare å slette. Mange av de jeg traff var hyggelige men det bare klaffet ikke. Tror jeg var på dater med 4-5 forskjellige gutter før jeg traff drømmemannen. 

Anonymkode: e7e51...53b

Så koselig at du fant mannen din! Kan jeg spørre om du også er lav/ lavere en mannen din? 

Anonymkode: 6b764...a45

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Etter mange år som singel ønsker jeg å treffe noen. Dessverre knyter det seg i magen av tanken. Har hatt noen dårlige erfaringer med menn som har ødelagt mye når det kommer til selvfølelsen og de mennene jeg har falt for har vist seg å ikke være interessert i meg, men kun sex. Jeg skulle gjerne ha truffet noen utenfor nettet, men jeg blir aldri sjekket opp. Føler menn i stor grad unngår å se på meg og jeg får heller aldri ett smil. De få gangene jeg er ute på byen, er det alltid venninner som blir sjekket opp. 
 

Jeg har jobbet mye med selv følelsen min og synet jeg har på meg selv. Derfor er det ekstra skummelt å skulle begi seg ut i dating verden igjen, av frykt for avvisning. Jeg syntes faktisk det hele er ganske skummelt. Jeg har hatt menn som har vært interessert i meg, men da har det fra min side dessverre ikke vært noen kjemi. Jeg får høre av venner at jeg er pen, og søt, selvom jeg sliter litt med å se det selv. Jeg tror ikke jeg er helt uattraktiv, men siden jeg aldri merker at menn ser på meg, og heller aldri blir sjekket opp, så er jeg nok ikke blant de peneste. Jeg orker ikke flere knekk i selvtilliten, så det å skulle opprette en dating profil skremmer livet av meg. Noen tips til å tørre hoppe ut i det? Jeg er redd for å forelske meg, for så senere få vite at jeg kun ble brukt til sex eller bare rett og slett bli avvist fordi jeg ikke er pen nok. Noen som har noen råd å komme med til en som gjerne skulle ønske hun traff «drømme mannen»? 

Anonymkode: 056a2...887

Synes set første du bør gjøre er å manne deg opp litt rett og slett. Du beskriver deg selv som et passivt offer som blir brukt istedenfor et individ som tar ansvar for egne grenser og behov. Får du til det blir dating hakket mindre skummelt.

Anonymkode: 9762d...2dc

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Så koselig at du fant mannen din! Kan jeg spørre om du også er lav/ lavere en mannen din? 

Anonymkode: 6b764...a45

Hvorfor er dette viktig?

Anonymkode: ded89...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvorfor er dette viktig?

Anonymkode: ded89...233

Hun kaller mannen sin «lav» så da er det vel interessant å høre om hennes høyde.

Anonymkode: b4c16...6ab