Noen med sterke personligheter her som kan gi råd til hvordan man kan markere seg og bli oppfattet som en sterk personlighet?

[AnonymBruker]

For oss som har blitt oppfattet som stille og rolige, men som aktivt vil jobbe for å bli en sterk personlighet?

Tror jeg har gått i en felle hver gang jeg har begynt i ny jobb, jeg har vært usikker på hvor mye det er greit å markere seg som nyansatt. Jeg vil også lære å svare direkte hvis noen prøver å overkjøre meg. Jeg ønsker rett og slett tips til hvordan jeg kan si meningene mine rett ut. Det er ikke viktig for meg å bli godt likt av andre. Det eneste jeg ofrer en tanke er at jeg vil ha gode referanser. Men jeg føler meg som sagt klar for å endre meg å si klart og tydelig ifra, det å markere seg. 

Anonymkode: 75152...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For oss som har blitt oppfattet som stille og rolige, men som aktivt vil jobbe for å bli en sterk personlighet?

Tror jeg har gått i en felle hver gang jeg har begynt i ny jobb, jeg har vært usikker på hvor mye det er greit å markere seg som nyansatt. Jeg vil også lære å svare direkte hvis noen prøver å overkjøre meg. Jeg ønsker rett og slett tips til hvordan jeg kan si meningene mine rett ut. Det er ikke viktig for meg å bli godt likt av andre. Det eneste jeg ofrer en tanke er at jeg vil ha gode referanser. Men jeg føler meg som sagt klar for å endre meg å si klart og tydelig ifra, det å markere seg. 

Anonymkode: 75152...8ab

det handler mer om selvhevdelse enn en "sterk personlighet". Les litt om positiv selvhevdelse ( kunne si ifra, gi uttrykk for egne meninger, ikke overkjøres)

Anonymkode: ab2f7...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

det handler mer om selvhevdelse enn en "sterk personlighet". Les litt om positiv selvhevdelse ( kunne si ifra, gi uttrykk for egne meninger, ikke overkjøres)

Anonymkode: ab2f7...c20

Takk for svar. Skal prøve å finne litteratur om det. 

Anonymkode: 75152...8ab

[Skriblerinna]

Tips til å si meningene dine rett ut? Vel, det er bare å si meningene dine rett ut. Du må sikkert gjennom en periode hvor du får angstlignende reaksjoner på å gjøre det, men det er verdt å gå gjennom det for så å komme ut på andre siden med visshet om at den frykten du føler rundt det, er ubegrunna. 

[AnonymBruker]

Ville absolutt ikke prøvd å markere at du har en sterk personlighet - i mine ører lyder det veldig negativt. Jeg jobber i psykiatrien, og pasienter med ‘sterke personligheter’ oppleves som vanskeligere å jobbe med enn andre; mer kritiske og mer fiendtlige. 
Selvhevdelse som en påpeker her, er langt mer positivt å jobbe med; øve på å bli trygg i egne valg, ta gode avgjørelser for seg selv og generelt være mer selvivaretagende (noe vi alle kan bli bedre på). En god balanse der vil gjøre at du kan nyte respekt hos kollegene dine. 

Anonymkode: 44c93...69b

[AnonymBruker]

Når det gjelder å få god referanse lønner det seg å bli likt. Å si meningen sin i enhver situasjon lønner seg ikke. Si heller det sjefen vil du skal si. Sånn litt satt på spissen. 

Anonymkode: e2a4d...9fa

[Knirke]

Folk med "sterk personlighet" blir ikke likt på arbeidsplassen. De blir stemplet som brautende, egosentriske og vanskelige å jobbe med.

Prøv heller å øk selvhevdelsen og selvrespekten. Bli trygg på deg selv, innrøm at du tar feil iblant, ta veloverveide valg.

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

. Jeg vil også lære å svare direkte hvis noen prøver å overkjøre meg. 

Anonymkode: 75152...8ab 

Jeg tror ikke det er så mye å lære. Det må bare bestemme deg for å si ifra. Men si ifra på en høflig måte for selv om du tror de prøver å overskjøre deg så er det ikke sikkert det er deres motivasjon. Det kan være en misforståelse. 

Anonymkode: 1a215...801

[AnonymBruker]

Knirke skrev (9 minutter siden):

Folk med "sterk personlighet" blir ikke likt på arbeidsplassen. De blir stemplet som brautende, egosentriske og vanskelige å jobbe med.

Prøv heller å øk selvhevdelsen og selvrespekten. Bli trygg på deg selv, innrøm at du tar feil iblant, ta veloverveide valg.

Dette. 

Anonymkode: be241...390

[AnonymBruker]

Bruk stemmen din, snakk rolig, tydelig og med litt dypere stemme. Se den du snakker med i øynene. Bruk tid til å tenke litt før du svarer. Still spørsmål, "hva mener du egentlig?" Gjenta gjerne ting, "så, hvis jeg forstår dette riktig, så mener du...  " 

Anonymkode: b02d9...68d

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

For oss som har blitt oppfattet som stille og rolige, men som aktivt vil jobbe for å bli en sterk personlighet?

Tror jeg har gått i en felle hver gang jeg har begynt i ny jobb, jeg har vært usikker på hvor mye det er greit å markere seg som nyansatt. Jeg vil også lære å svare direkte hvis noen prøver å overkjøre meg. Jeg ønsker rett og slett tips til hvordan jeg kan si meningene mine rett ut. Det er ikke viktig for meg å bli godt likt av andre. Det eneste jeg ofrer en tanke er at jeg vil ha gode referanser. Men jeg føler meg som sagt klar for å endre meg å si klart og tydelig ifra, det å markere seg. 

Anonymkode: 75152...8ab

Er jo bare å være deg selv å flagge hva du står for det..

[Gjest Trøst]

Vil minne deg på at det er en stor forskjell på å ha en sterk personlighet og å være en dårlig person. Har hatt kolleger som påstår at de har sterke personligheter, når de har vært tvers igjennom dårlige mennesker. 

De jeg jobber med som har sterke personligheter sier alltid meningen sin og snakker fra levra. De er ikke redd for at noen skal være uenige med dem. De er også flinke til å diskutere, da uten personangrep og hersketeknikker. De er gjerne reflekterte. Om de føler de blir overkjørt, sier de ifra. Det kan være nok å si rett ut eller konfrontere vedkommende. En sterk personlighet er også en intelligent personlighet, med mye selvtillit, men også ydmykhet. Slike mennesker er sjeldne.

Greit nok at det ikke er viktig for deg å bli likt, men om din holdning på en arbeidsplass er å være "sterk" og ikke inkluderende eller en god kollega, så tror jeg ikke du kommer så fryktelig langt med denne sterke personligheten. Om du derimot bare ønsker å få bedre selvtillit og tørre å stå opp for deg selv, så må du rett og slett bare gjøre det. Unngår personangrep og nedlatende kommentarer ovenfor kollegaer, både til og om dem, og sett deg i respekt. Ikke finn deg i å bli behandlet som dritt eller herset rundt med. Si ifra om hva som er greit og ikke greit. Pusher noen grensene dine, viser du dem hvor de er. Det er vanskelig, spesielt om man er redd for å såre andre, men om du ikke bryr deg om å bli likt, så burde ikke dette være et problem.

Bare ikke være en dritt. Det er ødeleggende for arbeidsmiljøet. Husk også at når det kommer til meninger så kan det være lurt å ikke vise åpenlyst om du er rasist eller homofob, og slike kontroversielle ting. Om du har en kontroversiell mening burde du klare å begrunne den ganske godt, for å unngå å ikke bli likt. 

[AnonymBruker]

Det er sikkert litt ulike oppfatninger av hva "sterk personlighet" betyr. For meg er det litt som når foreldre til et (objektivt) skikkelig ufordragelig barn omtaler barnet som "viljesterk" eller "har mye energi".

Det høres ut som du er litt redd for å bli satt i bås som en som ikke sier så mye, som er litt anonym eller som ikke har en mening om ting.

Det er egentlig ikke noen annen vei enn å ta mulighetene når de kommer. Vi har hatt mye zoom-møter og workshop det siste året, og det er alltid noen som tar jobben med å oppsummere og presentere. De som gjør det på min arbeidsplass er ikke nødvendigvis flinkere enn andre, tvert imot er de ofte ukonsentrerte og lite strukturerte i presentasjonene sine - de bare tar jobben. Så gjør det. Hvis det er en mulighet til å ta på seg et verv, presentere noe, lede en gruppe - si "det gjør gjerne jeg" før andre har åpnet munnen.

Så trenger du bare å skru på hodet og gjøre ditt beste, så husker folk ditt ansikt og ditt navn, og at du er en som gjør noe der du kunne valgt å gjøre ingenting.

Anonymkode: cfea1...bc4

[AnonymBruker]

ABM skrev (24 minutter siden):

Er jo bare å være deg selv å flagge hva du står for det..

Være meg selv? Å nei takk du, jeg prøver å komme meg ut av beskjeden eller nei, vent: «bæsjeden» rollen vil jeg kalle det. Bare orker ikke det stempelet lenger og da må jeg jobbe hardt for å endre meg. 

Anonymkode: 75152...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Være meg selv? Å nei takk du, jeg prøver å komme meg ut av beskjeden eller nei, vent: «bæsjeden» rollen vil jeg kalle det. Bare orker ikke det stempelet lenger og da må jeg jobbe hardt for å endre meg. 

Anonymkode: 75152...8ab

Man kan jo f.eks. spørre kolleger som er uredde og litt sjefete om råd til hvordan man kan bli sånn selv 😉

Anonymkode: 21231...876

[Gjest Trøst]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Være meg selv? Å nei takk du, jeg prøver å komme meg ut av beskjeden eller nei, vent: «bæsjeden» rollen vil jeg kalle det. Bare orker ikke det stempelet lenger og da må jeg jobbe hardt for å endre meg. 

Anonymkode: 75152...8ab

Hvorfor vil du ikke være beskjeden? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2021 den 12.17):

For oss som har blitt oppfattet som stille og rolige, men som aktivt vil jobbe for å bli en sterk personlighet?

Tror jeg har gått i en felle hver gang jeg har begynt i ny jobb, jeg har vært usikker på hvor mye det er greit å markere seg som nyansatt. Jeg vil også lære å svare direkte hvis noen prøver å overkjøre meg. Jeg ønsker rett og slett tips til hvordan jeg kan si meningene mine rett ut. Det er ikke viktig for meg å bli godt likt av andre. Det eneste jeg ofrer en tanke er at jeg vil ha gode referanser. Men jeg føler meg som sagt klar for å endre meg å si klart og tydelig ifra, det å markere seg. 

Anonymkode: 75152...8ab

Jeg er nok en dominerede og litt uredd person fra naturen side og har ikke jobbet aktivt for å bli slik. Jeg er formet av mine erfaringer og jeg har tvert om måttet dempe meg, spesielt på jobb. Ett av de trekkene som skiller meg fra andre kvinner er at jeg ikke er redd for å stå alene og at jeg jobber aktivt med å ikke bry meg så hardt om det som er utenfor min kontroll. Når man er skrudd sammen slik vil kvinner tekkes mot deg, men de skjønner ikke så mye av det grunnet behovet for å være i flokk. Menn derimot, vil kjenne det igjen og klarer å rasjonalisere det. Bruk dette for alt det er verdt. 

Jeg er veldig ærlig men jeg utbasunerer aldri, kun når jeg blir spurt. Jeg snakker aldri med ute-stemme. Jeg bruker ikke formuleringer som "jeg føler at.." eller "jeg tror at..". Jeg sier konsekvent "jeg vurderer at.." eller "jeg mener at..". 

Jeg deltar sosialt men ikke med alkohol. Aldri drikk med kolleger, og i allefall ikke med sjefen. Jeg er heller ikke villig til å planlegget så mye av det sosiale, men deltar dersom det passer meg og jeg er tilgjengelig. Jeg spiser alltid lunsj med kolleger. 

Jeg er blid og hilser på folk. Snakker med de og lytter. Jobb med å ikke avbryt andre. Når du blir avbrutt, avbryter du den som skyter inn. Jeg sier "Jeg prater nå, du skal få ordet senere". 

Søk øyekontakt. Jeg ser folk rett i øyet når jeg snakker med de. Jeg har eller et veldig dempet kroppsspråk. 

Kom presis. Alltid. Kle deg etter anledningen. 

Sett deg inn i arbeidsoppgavene og sørg for å mestre de. Det tar som regel 2 år før man klarer å jobbe selvstendig. Sett deg inn i rammeverket for arbeidsforholdet. Dersom du mener noen tramper over streken, vis heller til arbeidsavtale, arbeidsmiljølov eller liknede. Aldri vis til følelser eller synsing. 

Snakk med alle kollegene dine likt. Ikke dann klikk eller få deg en "bestevenn". 

Det var mine råd. Ikke sikkert det fungerer for deg, men jeg ser ingen grunn til at du skal bli overkjørt eller trampet på i arbeidslivet. Vi er ikke på jobb for å være snille, det er et gjensidig bytte--forhold. Lykke til. 

 

Anonymkode: 2347b...489

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er nok en dominerede og litt uredd person fra naturen side og har ikke jobbet aktivt for å bli slik. Jeg er formet av mine erfaringer og jeg har tvert om måttet dempe meg, spesielt på jobb. Ett av de trekkene som skiller meg fra andre kvinner er at jeg ikke er redd for å stå alene og at jeg jobber aktivt med å ikke bry meg så hardt om det som er utenfor min kontroll. Når man er skrudd sammen slik vil kvinner tekkes mot deg, men de skjønner ikke så mye av det grunnet behovet for å være i flokk. Menn derimot, vil kjenne det igjen og klarer å rasjonalisere det. Bruk dette for alt det er verdt. 

Jeg er veldig ærlig men jeg utbasunerer aldri, kun når jeg blir spurt. Jeg snakker aldri med ute-stemme. Jeg bruker ikke formuleringer som "jeg føler at.." eller "jeg tror at..". Jeg sier konsekvent "jeg vurderer at.." eller "jeg mener at..". 

Jeg deltar sosialt men ikke med alkohol. Aldri drikk med kolleger, og i allefall ikke med sjefen. Jeg er heller ikke villig til å planlegget så mye av det sosiale, men deltar dersom det passer meg og jeg er tilgjengelig. Jeg spiser alltid lunsj med kolleger. 

Jeg er blid og hilser på folk. Snakker med de og lytter. Jobb med å ikke avbryt andre. Når du blir avbrutt, avbryter du den som skyter inn. Jeg sier "Jeg prater nå, du skal få ordet senere". 

Søk øyekontakt. Jeg ser folk rett i øyet når jeg snakker med de. Jeg har eller et veldig dempet kroppsspråk. 

Kom presis. Alltid. Kle deg etter anledningen. 

Sett deg inn i arbeidsoppgavene og sørg for å mestre de. Det tar som regel 2 år før man klarer å jobbe selvstendig. Sett deg inn i rammeverket for arbeidsforholdet. Dersom du mener noen tramper over streken, vis heller til arbeidsavtale, arbeidsmiljølov eller liknede. Aldri vis til følelser eller synsing. 

Snakk med alle kollegene dine likt. Ikke dann klikk eller få deg en "bestevenn". 

Det var mine råd. Ikke sikkert det fungerer for deg, men jeg ser ingen grunn til at du skal bli overkjørt eller trampet på i arbeidslivet. Vi er ikke på jobb for å være snille, det er et gjensidig bytte--forhold. Lykke til. 

 

Anonymkode: 2347b...489

Takk for et utfyllende og godt svar!

Anonymkode: 75152...8ab

[AnonymBruker]

Trøst skrev (10 timer siden):

Hvorfor vil du ikke være beskjeden? 

Jeg trodde at grunnen var åpenlys. Jeg har opplevd så mange nedlatende kommentarer som går på min prrsonlighet i løpet av ca. 25 år. Det begynte allerede i barndommen og nå er jeg midt i 30-årene. Aldri har jeg møtt et menneske som har sagt et positivt ord om den petsonligheten jeg har. Har også ofte opplevd i arbeidslivet at folk forsøker å tråkke på meg og behandle meg som dritt fordi de setter meg i bås som stille og beskjeden. I samfunnet er man dessverre ikke verdt en dritt som stille og beskjeden, det er min erfaring gjennom 25 år. Jeg vil nå bruke mine middelaldrende år på å forandre meg på en konstruktiv måte. 
 

TS

 

Takker for mange gode råd her!

Anonymkode: 75152...8ab

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg ts, er i samme situasjon selv. Det værste er når man tror man er på en viss bølgelengde med folk men så viser det seg at de ikke har noe problem med å sette en i bås. Har blitt redusert til å kunne herses med hele livet og er så møkklei av å måtte passe inn i bildet andre har av en.
 

Drømmer om å bytte bransje og arbeidsplass noe så innmari. Men med lite erfaring og utdannelse blir nok det vanskelig. I tillegg til at man er stille og beskjeden🤡

Krysser fingrene for deg, ts, håper det løser seg!

Anonymkode: 38818...c32