Jeg føler kjæresten vil for raskt inn i barnas liv

[AnonymBruker]

Et halvt år etter bruddet med barnas far fikk jeg ny kjæreste. Det har nå vart i ett i år og jeg elsker ham virkelig, og ser for meg å være ham bestandig.

Vi har begge barn på hver vår kant, men hans barn er mindre hos ham enn mine er hos meg. Han har derfor mer tid alene. I tillegg har han en jobb som er mye mer fleksibel og mindre arbeidskrevende enn min. Resultatet er at mens jeg sliter med å få hverdagen til å gå rundt i barneukene - jobbe fullt, gjøre husarbeid og ikke minst ha kvalitetstid med barna, som er superviktig for meg når jeg bare har dem annehver uke - har han tid til overs. Og han er en ekstremt snill mann som veldig gjerne vil stille opp, komme til oss og lage middag eller handle, for eksempel.

Barna har nylig møtt ham. De synes han er hyggelig og har taklet det veldig fint at jeg har fått ny kjæreste. Men jeg er også opptatt av å vise dem at det ikke endrer livet deres i særlig grad, annet enn at de i blant kan treffe kjæresten min og gjøre hyggelige ting med ham. Det var et stygt brudd med barnas far. Han gjør alt han kan for å snakke meg ned og komplisere situasjonen. Og jeg tror det er lurt av flere grunner at barna får tid og ro i denne situasjonen.

Men det innebærer at jeg ikke får vært med kjæresten hele tiden, og at jeg i blant også avviser hyggelige initiativer. Jeg synes det er fantastisk at han er så hjelpsom og tilbyr seg hyggelige ting som ville gjort tidskabalen enklere, men jeg vil ikke gå så raskt fra "Hei, mamma har fått ny kjæreste" til at han er hos oss mange ganger i uka og gjør husarbeid eller lager mat hos oss, som jeg tenker for barna kanskje er for brått.

Nå er kjæresten såret.

Er det så rart at jeg tenker som jeg gjør?

Anonymkode: 6b760...60e

[AnonymBruker]

Nei, at han ikke skjønner at du setter barna først er litt rart synes jeg - når han har barn selv.

Anonymkode: c906b...900

[AnonymBruker]

Du høres ut som en super mamma ❤️

Anonymkode: edc3d...182

[AnonymBruker]

Om du skal introdusere, bør det ikke være typ kjæresteoppførsel på dere. men dere kan være venner. han er en kompis på besøk.  samme når barna introduseres.  dere er venner og så opplever ikke barna at dere koser og kysser og sitter sammen sånn som kjærester gjør.  etterhvert kan du si at dere..jeg liker nils så godt at vi vil være kjærester. 

Anonymkode: 1e235...69e

[AnonymBruker]

Snakket dere sammen tidlig i forholdet om dette (om hvor raskt han synes og du synes at man kan flytte sammen og/eller ta del i barnas hverdag/familieliv) ?

Det kan hende at han hadde sett for seg (og håpet på) å flytte sammen ganske og/eller ta del i barnas hverdag/familieliv raskt.

Anonymkode: 372bb...1a6

[AnonymBruker]

Snakket dere sammen tidlig i forholdet om dette (om hvor raskt han synes og du synes at man kan flytte sammen og/eller ta del i barnas hverdag/familieliv) ?

Det kan hende at han hadde sett for seg (og håpet på) å flytte sammen og/eller ta del i barnas hverdag/familieliv ganske raskt.

Anonymkode: 372bb...1a6

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke rart. Det er bra at du holder litt igjen. 

Samtidig, om det kun er for å hjelpe deg, og du kunne tenkt deg hjelpen. Snakk med barna. Hva sier de, og hva syns de? Syns de det hadde vært ok om han feks var hjemme hos dere på ettermiddagen og lagde middag, evt hentet på skolen. Det er lov å spørre barna hva de syns. Samtidig, om de sier nei, så hører man på det og tar det sakte. 

Han flytter jo ikke inn, og man trenger ikke gni inn kjæresteting, men en voksen som kan stille opp  

Anonymkode: 35163...f6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, at han ikke skjønner at du setter barna først er litt rart synes jeg - når han har barn selv.

Anonymkode: c906b...900

Han skjønner det veldig godt! Han ønsker bare godt for oss alle. Han ønsker et godt forhold til barna, en best mulig hverdag for meg. Men han er mer utålmodig av seg.

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Du høres ut som en super mamma ❤️

Anonymkode: edc3d...182

Tusen takk, det varmet å høre!

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Om du skal introdusere, bør det ikke være typ kjæresteoppførsel på dere. men dere kan være venner. han er en kompis på besøk.  samme når barna introduseres.  dere er venner og så opplever ikke barna at dere koser og kysser og sitter sammen sånn som kjærester gjør.  etterhvert kan du si at dere..jeg liker nils så godt at vi vil være kjærester. 

Anonymkode: 1e235...69e

Det var slik vi gjorde det

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Snakket dere sammen tidlig i forholdet om dette (om hvor raskt han synes og du synes at man kan flytte sammen og/eller ta del i barnas hverdag/familieliv) ?

Det kan hende at han hadde sett for seg (og håpet på) å flytte sammen ganske og/eller ta del i barnas hverdag/familieliv raskt.

Anonymkode: 372bb...1a6

Flytte sammen snakket vi om. Det er ikke aktuelt på flere år fordi vi bor på ulik kant av byen. Å introdusere barn snakket vi også om, men i mer generelle termer, som "i det tempoet vi ser barna er komfortable med". Og de har vært komfortable med alt hittil. Og for alt jeg vet er de komfortable med at han er her oftere også, jeg tar det bare ikke for gitt og vil se det an.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er ikke rart. Det er bra at du holder litt igjen. 

Samtidig, om det kun er for å hjelpe deg, og du kunne tenkt deg hjelpen. Snakk med barna. Hva sier de, og hva syns de? Syns de det hadde vært ok om han feks var hjemme hos dere på ettermiddagen og lagde middag, evt hentet på skolen. Det er lov å spørre barna hva de syns. Samtidig, om de sier nei, så hører man på det og tar det sakte. 

Han flytter jo ikke inn, og man trenger ikke gni inn kjæresteting, men en voksen som kan stille opp  

Anonymkode: 35163...f6b

Vi gnir aldri inn kjæresteting. Det de ser av oss er at vi snakker og ler mye sammen, liker å gjøre ting sammen, og de har sett oss holde hender og gi hverandre en klem. Veldig bra for dem, tror jeg, fordi forholdet til barnas far var så dårlig i så mange år, å se at jeg er virkelig glad i en mann og han i meg. Men jeg er helt enig med deg i at det er klare grenser for hvor "kjærestete" man bør være.

Det er et godt innspill, jeg kan jo faktisk snakke med barna.

Anonymkode: 6b760...60e

[AnonymBruker]

Nå har du jo gjort alt annet i turbofart, så da er det kanskje ikke så rart at han tror det er det samme i denne saken.

For meg blir alle disse tingene for raskt og kjapt. Hadde aldri stolt på en mann som ble med på ting og knyttet seg så fort.

Særlig ikke hvis bruddet var stygt.

Hva er det som gjør at du har sånn hastverk med å få kjæreste og akkurat i denne saken så vil du bremse ned?

Anonymkode: ffa51...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Flytte sammen snakket vi om. Det er ikke aktuelt på flere år fordi vi bor på ulik kant av byen. Å introdusere barn snakket vi også om, men i mer generelle termer, som "i det tempoet vi ser barna er komfortable med". Og de har vært komfortable med alt hittil. Og for alt jeg vet er de komfortable med at han er her oftere også, jeg tar det bare ikke for gitt og vil se det an.

Her ville jeg heller ha satt en minimumsgrense på at du ønsker å vente feks  minimum 1 år eller 1,5 år før du introduserer kjæresten til barna. Fordi barna trenger å bearbeide sorgen over at du og deres far gikk fra hverandre og fordi når kjærlighetsforholdet er såpass nytt så vet du lite om dette forholdet kan bli noe varig. Det er problematisk hvis barna knytter seg til kjæresten din tidlig og plutselig så gjør dere det slutt.

Anonymkode: 372bb...1a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her ville jeg heller ha satt en minimumsgrense på at du ønsker å vente feks  minimum 1 år eller 1,5 år før du introduserer kjæresten til barna. Fordi barna trenger å bearbeide sorgen over at du og deres far gikk fra hverandre og fordi når kjærlighetsforholdet er såpass nytt så vet du lite om dette forholdet kan bli noe varig. Det er problematisk hvis barna knytter seg til kjæresten din tidlig og plutselig så gjør dere det slutt.

Anonymkode: 372bb...1a6

Ps. Altså å vente til dere har vært kjærester i minimum 1 år eller 1,5 år.

Anonymkode: 372bb...1a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ps. Altså å vente til dere har vært kjærester i minimum 1 år eller 1,5 år.

Anonymkode: 372bb...1a6

De har jo vært kjærester i ett år?

Hvor gamle er barna?

Jeg synes godt du kan la han komme og lage middag til dere en dag i uken. Så kan du sitte med lekser med ungene imens, og så spiser dere sammen. Det er fint for dem å bli vant til å se ham i hverdagen, så det ikke blir "besøk" men at han er der. En etterhvert naturlig del av situasjonen. I starten er en dag i uken kanskje nok. Kanskje finner dere ting som han og barna bonder på? Han kan spille dataspill med den ene, eller kanskje han har en teft for matte som de kan ha glede av? Heier de på samme fotballag og kan se en og annen kamp sammen? 

Anonymkode: b9d53...6b1

[AnonymBruker]

Si til han at du synes det er utrolig raust at han vil bidra så mye, for det er det jo. Men at du er bekymret for barna og om han blir introdusert for fort. Vet ikke hvor gamle barna dine er men om de er litt store så går det jo an å spørre hva de tenker? Om han kommer å lager middag en dag, handler for dere eller whatever.
Min mor flyttet ut fra pappa og rett inn til en fremmed mann jeg aldri hadde møtt 😅

Anonymkode: ebaa8...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nå har du jo gjort alt annet i turbofart, så da er det kanskje ikke så rart at han tror det er det samme i denne saken.

For meg blir alle disse tingene for raskt og kjapt. Hadde aldri stolt på en mann som ble med på ting og knyttet seg så fort.

Særlig ikke hvis bruddet var stygt.

Hva er det som gjør at du har sånn hastverk med å få kjæreste og akkurat i denne saken så vil du bremse ned?

Anonymkode: ffa51...9c5

Jeg hadde ikke hastverk med å få kjæreste. Tvert i mot hadde jeg tenkt å være singel lenge. Men det var sånn det ble, kjærligheten dukket plutselig opp.

"Akkurat i denne saken" er jo fordi det handler om barna også. Hva jeg gjør eller ikke gjør i de barnefrie ukene er noe ganske annet enn hva jeg gjør i ukene barna er der.

Anonymkode: 6b760...60e

[AprilLudgate]

Hadde spurt barna, jeg.

Innled med at du ikke vil de skal føle at nå er en ny kjæreste her hele tiden - de skal jo få tid med mammaen sin.

Hva synes de er hyggelig?

Jeg tenker dere begge er positivt innstilt i ønskene deres, og jeg hadde blitt glad for en kjæreste som liker å stille opp.

Men, jeg tror du må være veldig tydelig på hva du ser for deg ang særboere.

Jeg synes dagens løsning høres veldig fin og koselig ut for alle  

Og jeg skjønner kjæresten din ble lei seg, han føler seg avvist. Men ditt poeng er jo mest at du ikke vil kjøre på før ungene er komfortable. 

Hadde gledelig ønsket velkommen en middagslagende kjæreste etter 1 år, men ikke på bekostning av ungenes og min tidsplan den uka - og ikke uten å være tydelig ovenfor ungene om hva besøket betyr.

Altså «vi skal ikke bo sammen enda, vi flytter sammen neste uke». 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De har jo vært kjærester i ett år?

Hvor gamle er barna?

Jeg synes godt du kan la han komme og lage middag til dere en dag i uken. Så kan du sitte med lekser med ungene imens, og så spiser dere sammen. Det er fint for dem å bli vant til å se ham i hverdagen, så det ikke blir "besøk" men at han er der. En etterhvert naturlig del av situasjonen. I starten er en dag i uken kanskje nok. Kanskje finner dere ting som han og barna bonder på? Han kan spille dataspill med den ene, eller kanskje han har en teft for matte som de kan ha glede av? Heier de på samme fotballag og kan se en og annen kamp sammen? 

Anonymkode: b9d53...6b1

Dette er det også han foreslår. At jeg kan gå ut og leke eller spille ballspill med ungene, og så lager han middag til oss i mellomtiden, vi spiser sammen, og så drar han (til sine mye større barn som kommer senere hjem enn mine). Han elsker å lage mat, jeg synes det er veldig kjedelig.

Anonymkode: 6b760...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde ikke hastverk med å få kjæreste. Tvert i mot hadde jeg tenkt å være singel lenge. Men det var sånn det ble, kjærligheten dukket plutselig opp.

"Akkurat i denne saken" er jo fordi det handler om barna også. Hva jeg gjør eller ikke gjør i de barnefrie ukene er noe ganske annet enn hva jeg gjør i ukene barna er der.

Anonymkode: 6b760...60e

Det ble bare sånn, kjærligheten dukket bare opp, jeg hadde ingen kontroll, osv - det er jo akkurat dette jeg snakker om. Det er jo når man bare lar ting skje og ikke tar kontrollen selv at man havner i destruktive forhold.

Og det angår selvfølgelig barna også. 

Anonymkode: ffa51...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det ble bare sånn, kjærligheten dukket bare opp, jeg hadde ingen kontroll, osv - det er jo akkurat dette jeg snakker om. Det er jo når man bare lar ting skje og ikke tar kontrollen selv at man havner i destruktive forhold.

Og det angår selvfølgelig barna også. 

Anonymkode: ffa51...9c5

Det er ikke et destruktivt forhold.

Anonymkode: 6b760...60e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke et destruktivt forhold.

Anonymkode: 6b760...60e

Nei, selvfølgelig er det ikke det...enda. Det destruktive dukker opp ettter at man har fått grep på noen, og han har jo ikke det...enda.

Men det er jo akkurat derfor man bør skygge unna de som er for pågående. Det er alltid et dårlig tegn.

Anonymkode: ffa51...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, selvfølgelig er det ikke det...enda. Det destruktive dukker opp ettter at man har fått grep på noen, og han har jo ikke det...enda.

Men det er jo akkurat derfor man bør skygge unna de som er for pågående. Det er alltid et dårlig tegn.

Anonymkode: ffa51...9c5

Du tror at dette forholdet, som har vart i ett år og ikke vært destruktivt hittil, vil bli det snart?

Anonymkode: 6b760...60e