Mangler nærhet

[AnonymBruker]

Jeg har tatt dette opp med han utallige ganger. Sist i går snakket jeg med han om det, at jeg ikke føler meg sett eller noe. At jeg savner at han viser at han setter pris på meg, er glad i meg å vil være nær meg. Vi har sjeldent sex, å det føles mer og mer ut som vi er samboere som ikke er kjærester. 

Han sier han elsker meg, at han vil at vi skal være sammen, men jeg har vanskeligheter for å tro det. Det er jeg som alltid hinter til at vi skal sitte sammen, jeg som alltid har et ønsket om det. Jeg er ikke vandt til å ha det slik, sammenlignet med tidligere forhold. Meg og min ex satt sammen hele tiden, vi fikk ikke nok av hverandre uansett hvor dritt forholdet var. (Jeg ønsker ikke tilbake til han). 

Driter han i mine ønsker? Driter han i om han mister meg? Hvorfor setter han seg aldri sammen med meg? Eneste gangene han «kommer» på det er 15 minutter før han skal legge seg, eller når jeg nærmest går, å sier at jeg legger meg, ikke fordi jeg er trøtt, men fordi jeg er såret- da i hver vår seng. Jeg skulle ønske at han kom bort til meg når vi endelig har satt oss i sofaen etter at barnet har lagt seg, men sånn er det ikke, da er det alltid at han vil sitte alene fordi han er sliten, eller fordi han skal spise potetgull, eller alle mulige unnskyldninger. 
når jeg nærmest går, slik som i kveld, DA sier han «kom hit!» 15 min før vi skal legge oss. I hver vår seng, men da er det too late. 
 

Når jeg tar det opp med han så sier han at jeg syter, at han ikke får lyst å sitte sammen med meg fordi jeg syter å maser. For å være ærlig, det er ikke akkurat så lett å holde på følelser for en person som ikke gir noe kjærligher eller gir det essensielle i et forhold. 
 

Tror du at han driter i hva jeg ønsker? For han vet jo hva jeg ønsker, men gjør ingenting med det. Vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Jeg er 25 år, å tenker at jeg har hele livet mitt foran meg, til å finne noen som jeg har det bra med, som ser meg, som vil holde meg i hånda offentlig, som vil ligge inntil meg som elsker meg og som ikke får nok av meg. Noen jeg kan se inn i øynene i en evighet med, noen å si ting til hverandre som ubetinget kjærlighet er. Høres kvalmt ut, men jeg blir ikke sett, å da får man slike tanker.. Min ex var ikke dette noe problem med, og ja! Jeg sammenligner fordi det jeg mangler hos min nåværende samboer fikk jeg med han. Derfor er det sårt og trist.. Jeg savner at jeg plutselig kan høre at «Fyfaen så nydelig du e! Fjese ditt kunne rammes inn» Slike kommentarer setter seg, for man mener det. Når venninna mi sier «Fyfaen så fin rumpe du he!» så får jeg et støck i hjertet, fordi jeg får aldri høre slike ting. Får høre at «du er fin, du er sexy» men det er noe jeg hører hele tiden, som er mer på kommando, fordi jeg spør. 

Anonymkode: c0c3b...ec5

[AnonymBruker]

Det er bare ikke alle som passer like godt sammen, tenker jeg. Kjemi høres ut til å være litt borte her hos dere. Dere har ulike behov for nærhet. 
Hvor lenge har dere vært samboere?

Anonymkode: 1d019...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er bare ikke alle som passer like godt sammen, tenker jeg. Kjemi høres ut til å være litt borte her hos dere. Dere har ulike behov for nærhet. 
Hvor lenge har dere vært samboere?

Anonymkode: 1d019...d00

3 år

Anonymkode: c0c3b...ec5

[AnonymBruker]

Hvor kommer dette barnet inn? Har dere vært sammen i 3 år og fått et barn sammen? 

Anonymkode: a10ee...e08

[AnonymBruker]

Hvorfor sover dere i hver deres seng? Høres ikke ut som dere kan gi hverandre det dere trenger. Kanskje det kan hjelpe å gå i parterapi?

Anonymkode: 0d3fc...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor kommer dette barnet inn? Har dere vært sammen i 3 år og fått et barn sammen? 

Anonymkode: a10ee...e08

Ja 

Anonymkode: c0c3b...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor sover dere i hver deres seng? Høres ikke ut som dere kan gi hverandre det dere trenger. Kanskje det kan hjelpe å gå i parterapi?

Anonymkode: 0d3fc...705

Største grunnen var fordi jeg nattammet. Og grunnen til at vi ikke sov sammen var fordi han trengte å sove, fordi han skulle på jobb, og fordi jeg måtte sove, noe jeg ikke fikk til pga snorkingen hans. Nå tror jeg ingen av oss egentlig vil sove sammen igjen. 

Anonymkode: c0c3b...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvor kommer dette barnet inn? Har dere vært sammen i 3 år og fått et barn sammen? 

Anonymkode: a10ee...e08

Skjønner, det var viktigere å spørre om hvorfor vi har barn etter 3 år og hvorfor vi ikke sover sammen, enn å svare på det jeg skrev. 

Anonymkode: c0c3b...ec5

[so_what]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje det kan hjelpe å gå i parterapi?

This x1000. La meg gjøre noe så tacky som å sitere meg selv, riktignok fra en annen tråd med en ganske annen problemstilling:

so_what skrev (På 8/5/2021 den 19.09):

Gå til samlivsterapeut/sexolog. Dette er som å gå til legen når du er syk. Vil du bli frisk går du til legen og får en diagnose og behandling; vil du dø av kreft holder du deg hjemme til alt håp er ute. Om du ønsker å bevare ekteskapet søker du assistanse av en profesjonell; om du vil skilles kan du droppe å snakke med noen om det og la ekteskapet dø ut av seg selv. Det er altså ikke et nederlag å gå i terapi, men et signal om at man ikke har gitt opp enda.

Det er selvsagt mulig at han har gitt opp allerede og at forholdet er dødsdømt uansett hva dere gjør, men det vet du ikke med sikkerhet før du enten tar det opp, eller en av dere dumper den andre. Og de utfordringene du beskriver er definitivt ikke noe som vil gå over av seg selv, men det betyr ikke at de garantert ikke er løselige gitt et snev av velvillighet fra begge parter ispedd litt profesjonell hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Største grunnen var fordi jeg nattammet. Og grunnen til at vi ikke sov sammen var fordi han trengte å sove, fordi han skulle på jobb, og fordi jeg måtte sove, noe jeg ikke fikk til pga snorkingen hans. Nå tror jeg ingen av oss egentlig vil sove sammen igjen. 

Anonymkode: c0c3b...ec5

Akkurat denne biten tror jeg er nokså vanlig blant mange par og trenger ikke å være et varseltegn i seg selv. Samboeren min og jeg lever også slik. Hver sitt soverom. Vi viser derimot hverandre masse kjærlighet hver dag for det.

Virker ikke som samboeren din er spesielt opptatt av nærhet og kjærlighetserklæringer. Trenger likevel ikke å si noe om følelsene hans for deg.  Men hvordan var han før? Er dette noe som har gått over tid. Var han mer kjærlig og nær før? 
 

Anonymkode: e59b9...99d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Akkurat denne biten tror jeg er nokså vanlig blant mange par og trenger ikke å være et varseltegn i seg selv. Samboeren min og jeg lever også slik. Hver sitt soverom. Vi viser derimot hverandre masse kjærlighet hver dag for det.

Virker ikke som samboeren din er spesielt opptatt av nærhet og kjærlighetserklæringer. Trenger likevel ikke å si noe om følelsene hans for deg.  Men hvordan var han før? Er dette noe som har gått over tid. Var han mer kjærlig og nær før? 
 

Anonymkode: e59b9...99d

Når jeg tenker meg om, helt i statuen var han mer kjærlig. Klarer ikke komme på at han har vært kjærlig siste 2 årene. 

Anonymkode: c0c3b...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Største grunnen var fordi jeg nattammet. Og grunnen til at vi ikke sov sammen var fordi han trengte å sove, fordi han skulle på jobb, og fordi jeg måtte sove, noe jeg ikke fikk til pga snorkingen hans. Nå tror jeg ingen av oss egentlig vil sove sammen igjen. 

Anonymkode: c0c3b...ec5

Når et ektepar begynner å sove i hver sin seng, er forholdet på vei over. Det lærte jeg i min ungdom, og det tror jeg det er mye i. 

Anonymkode: c1a3f...f14

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Når et ektepar begynner å sove i hver sin seng, er forholdet på vei over. Det lærte jeg i min ungdom, og det tror jeg det er mye i. 

Anonymkode: c1a3f...f14

Har vært borti folk som har sovet i hver sin seng på 30 året så jeg vet ikke helt jeg. De har foretrukket å ha egen seng. 

Anonymkode: e7c8b...3e4