Er det mer akseptabelt å være utro når ektefellen er syk?

[AnonymBruker]

Dersom vedkommende er døende synes jeg det er heslig og faktisk mindre akseptabelt. 

Om det er en langvarig situasjon som kommer til å vedvare livet ut synes jeg det fortsatt ikke er ok. Man må rett og slett være åpne og ærlige med hverandre. 

Anonymkode: 22bbb...630

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er mann, har en kone som er syk, og har verken planer om å gå, eller å være utro. Hvis puling er viktigere enn å holde løftet sitt, glemte de å sette inn empatiboksen da du ble skrudd sammen. Alle kan leve uten sex. En stor prosentandel norske menn har gjort det hele livet. Finn en hobby, og onanér.

Anonymkode: 09be1...3b8

Takk for at du er god mot din kone. Er selv syk, og vet at mannen min er som deg. Det er viktigere ting enn sex. Nærhet og omsorg ellers er viktig, og man kan komme seg langt med det. Nå kan jeg fortsatt ha sex, men ikke så ofte, og han står støtt ved min side. 

Anonymkode: 1bed2...906

[AnonymBruker]

Jolene skrev (1 time siden):

Synes det er forståelig, og mannen hennes burde faktisk ikke hatt noen problemer med det. Hvorfor? Fordi han ikke kan yte på de områdene. Dermed burde det vært en avtale dem i mellom at det var greit, men ikke at man trenger å snakke om det. Det står respekt av å bli i ekteskapet, og dermed må enkelte ting også kunne tilpasses. Det samme hadde jeg skrevet dersom det var en dame som var såpass syk.

Hvorfor tenker du at det burde være sånn at de har en avtale og at han ikke burde ha problemer med det? Jeg synes det er helt legitimt å ville være monogam i et forhold, selv dersom den ene er syk. Og dersom den syke uttrykker at hen ikke vil være i noe åpent forhold, burde det respekteres. Den friske har fortsatt valget mellom å fortsette forholdet på begges premisser, eller som en siste mulighet gå fra den syke.

Anonymkode: 89709...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dersom det er snakk om avtaler man har med hverandre, så er det ikke lenger utroskap. Det er å gå bak ryggen på partneren jeg ikke tenker er greit.

Jeg respekterer at du og andre ville godtatt at partneren lå med andre i deres forhold om du ble syk. Men er det nødvendig å dømme oss som ikke ville det? Jeg hadde da ikke ønsket partner noe vondt. Det er ikke kontroll og nekting dette handler om for meg, men at hvis partneren selv ønsket å ligge med andre så ville det ikke lenger vært et forhold for meg. Han skulle fått tatt det valget, men jeg forventer ærlighet. Det hadde gjort vondt for meg å la en jeg elsker gå på den måten, men jeg har mine premisser for hva et forhold innebærer for meg. Jeg vil ikke være i et forhold der jeg blir såret over at partneren ligger med andre. Dette er ekstremt viktig for meg og hvis jeg ikke kan få et slikt forhold velger jeg å være singel. 

Anonymkode: 89709...ec1

Ja, det er kanskje litt hardt av meg å si at man ønsker sin partner vondt når man nekter denne dette, men nå er det heller de som ikke aksepterer utroskap i slike situasjoner som er mest dømmende i mine øyne.

Jeg har sett min far være pårørende for en pleietrengende mor som ble lengre og lengre borte både fysisk og psykisk, og hvordan det ødela hele resten av livet hans. Han var aldri utro, men jeg hadde en lengre prat med han hvor jeg fortalte at han fikk min fulle velsignelse og forståelse om han hadde behov for å møte en annen, og at jeg aldri ville fordømme det. Jeg hadde faktisk blitt glad på hans vegne, jeg så hvor forferdelig han hadde det og jeg ønsket mer for ham i livet, og at han skulle gjøre andre ting enn å bare være sykepleier. Jeg hadde slitt mer med om han hadde forlatt min mor på syke/dødsleiet, som du mener du ønsker deg. Eller du ønsker vel enten å bli dumpet som syk eller at partneren din aldri skal ha sex igjen. 

Jeg ønsker en partner som ikke gir meg opp, som kommer på sykehjemmet og tørker sikkelet mitt og leser avisa for meg og spiller noen plater, men som kan få oppleve intimitet igjen med andre om dette er et behov han har, som vil gjøre livet hans bedre. 

Anonymkode: 66633...83e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ønsker en partner som ikke gir meg opp, som kommer på sykehjemmet og tørker sikkelet mitt og leser avisa for meg og spiller noen plater, men som kan få oppleve intimitet igjen med andre om dette er et behov han har, som vil gjøre livet hans bedre. 

Anonymkode: 66633...83e

Meg igjen: Og jeg ønsker ikke at han skal fortelle meg om det, dette har jeg ikke behov for å sitte og tenke på når alt annet i livet har gått til helvete. Ærlighet her er bare ondskap. 

Anonymkode: 66633...83e

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk det er enda verre. Som om mannen ikke har nok med sykdom så har han en utro kone i tillegg.

Anonymkode: 02c48...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg er mann, har en kone som er syk, og har verken planer om å gå, eller å være utro. Hvis puling er viktigere enn å holde løftet sitt, glemte de å sette inn empatiboksen da du ble skrudd sammen. Alle kan leve uten sex. En stor prosentandel norske menn har gjort det hele livet. Finn en hobby, og onanér.

Anonymkode: 09be1...3b8

Takk, nå fikk jeg litt mer troen tilbake på menn her inne. 

Det er ikke ok å være utro, som jeg skrev... jeg synes det er enda verre når mannen er alvorlig syk. For et svik.

Jeg elsker mannen min, og står ved hans side uansett. 

Anonymkode: 02c48...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, det er kanskje litt hardt av meg å si at man ønsker sin partner vondt når man nekter denne dette, men nå er det heller de som ikke aksepterer utroskap i slike situasjoner som er mest dømmende i mine øyne.

Jeg har sett min far være pårørende for en pleietrengende mor som ble lengre og lengre borte både fysisk og psykisk, og hvordan det ødela hele resten av livet hans. Han var aldri utro, men jeg hadde en lengre prat med han hvor jeg fortalte at han fikk min fulle velsignelse og forståelse om han hadde behov for å møte en annen, og at jeg aldri ville fordømme det. Jeg hadde faktisk blitt glad på hans vegne, jeg så hvor forferdelig han hadde det og jeg ønsket mer for ham i livet, og at han skulle gjøre andre ting enn å bare være sykepleier. Jeg hadde slitt mer med om han hadde forlatt min mor på syke/dødsleiet, som du mener du ønsker deg. Eller du ønsker vel enten å bli dumpet som syk eller at partneren din aldri skal ha sex igjen. 

Jeg ønsker en partner som ikke gir meg opp, som kommer på sykehjemmet og tørker sikkelet mitt og leser avisa for meg og spiller noen plater, men som kan få oppleve intimitet igjen med andre om dette er et behov han har, som vil gjøre livet hans bedre. 

Anonymkode: 66633...83e

I forhold til det med å bli forlatt. Ja, jeg ville heller blitt forlatt i et forhold enn et han var utro mot meg. Men dersom det var mulig ville jeg fortsatt vært hans venn. Dette med dødsleie var et litt annerledes eksempel, men om jeg ikke hadde lenge igjen ville jeg håpet han ble hos meg. Jeg ville håpet det uansett, men dersom han hadde ønsket å forlate meg så skulle han fått gjort det også. Nettopp fordi jeg vil at han skal ta egne valg. Han har sine premisser, jeg har mine. Det jeg faktisk ville fordømt, er utroskap.

Det handler ikke om at jeg vil at han aldri skal ha sex igjen. Men at hva jeg legger i et forhold, ikke er kompatibelt med at partneren ligger med andre. Å bli syk er ingen ideell situasjon, livet er ikke alltid ideelt. Men da må man etter min mening gjøre det beste ut av det uten å lyve og bedra. Det å være i et forhold der vi ikke er eksklusive er bare ikke noe jeg takler (ikke alle vil forstå dette) og jeg skulle ønske flere hadde forståelse for at noen av oss er sånn. Det er ikke kompatibelt med den jeg er, å være i et forhold som ikke er monogamt. De som vil kan kalle det egoistisk, men jeg synes alle skal få lov til å leve på sine premisser først og fremst, og dette er ett av mine.

Anonymkode: 89709...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Meg igjen: Og jeg ønsker ikke at han skal fortelle meg om det, dette har jeg ikke behov for å sitte og tenke på når alt annet i livet har gått til helvete. Ærlighet her er bare ondskap. 

Anonymkode: 66633...83e

Da er vi nok prinsipielt uenige. Jeg synes aldri det er greit å føre noen bak lyset og gi de en ufrivillig falsk virkelighetsopplevelse. Men jeg håper du forstår at selv om du personlig tenker det er ondskap, så ser ikke vi det sånn (vi som tror på ærlighet). Jeg tror ikke at alle som er utro prøver å bevisst være onde, selv om jeg mener utroskap er fullstendig galt. 

Anonymkode: 89709...ec1

[Gjest nejve]

Jeg synes faktisk at det er verre, jeg. Jeg vet at jeg aldri kunne bedratt samboeren min om han hadde blitt alvorlig syk nå. Da måtte jeg heller ha tilfredsstilt meg selv, og forsøkt å være intim med ham på andre måter. Og om mannen hennes er alvorlig syk i den forstand at han ikke kommer til å få et langt liv, forstår jeg i alle fall ikke behovet for å være utro. Da mener jeg at det må gå an å vente. 

[Jolene]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er kronisk syk. Som kvinne. Og jeg er enig med deg i at det er ok OM man har pratet om det, men da er det jo ikke utroskap. Nå er jeg ikke der selv, men jeg kan se for meg at det kunne vært en løsning om jeg ble sykere. Jeg vil jo det beste for min partner.

Men syns du virkelig at utroskap er greit? For det er jo spørsmålet. Er ikke "i gode og onde dager" verd noe lengre? Fortjener jeg, som kronisk syk, at mannen min er utro dersom jeg ikke kan ha sex? Jeg er faktisk like mye verd som en frisk person, så jeg syns det er sårende hvis du mener det er helt ok at min mann er utro mot meg. 

Anonymkode: 1bed2...906

Skrev jeg at utroskap var greit? Jeg skrev at jeg synes det er forståelig, og det innebærer en viss forskjell. For egen del setter jeg "i gode og onde dager" høyt, og det er nettopp derfor jeg fremsetter at man burde ha inngått en avtale/felles forståelse. For det er heller ikke lett å være pårørende, samt enhver person har faktisk behov for nærhet og intimitet. Jeg selv hadde gått på veggen dersom mitt behov for nærhet (sex) ikke hadde blitt dekket.

Det er heller ikke god debattskikk å tillegge en mening som ikke har blitt skrevet andre. Projisering er ikke positivt.

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hvorfor tenker du at det burde være sånn at de har en avtale og at han ikke burde ha problemer med det? Jeg synes det er helt legitimt å ville være monogam i et forhold, selv dersom den ene er syk. Og dersom den syke uttrykker at hen ikke vil være i noe åpent forhold, burde det respekteres. Den friske har fortsatt valget mellom å fortsette forholdet på begges premisser, eller som en siste mulighet gå fra den syke.

Anonymkode: 89709...ec1

Jeg synes det burde være en avtale, fordi da er det en felles forståelse. For mange av oss er sex viktig, og dermed blir det en viktig brikke av forholdet borte når sex ikke lengre er en del av forholdet. Derfor fremsetter jeg at jeg synes man burde ha en felles forståelse for at behov for sex også er viktig, samt det faktum av at et forhold ikke automatisk er borte bare fordi den ene er syk. Hadde jeg ikke kunnet hatt sex med mannen min grunnet sykdom, hadde jeg ikke gått fra han av den grunn. Jeg elsker mannen min, og det er en grunn til at vi er gift. Hadde han derimot ikke kunnet ha sex med meg lengre, men samtidig nektet meg sex med andre, hadde jeg gjort mine vurderinger. Sex for meg er ekstremt viktig, og ikke noe jeg ikke kunnet hatt. Dette hadde jeg vært åpen om. Hadde han etter dette fortsatt sagt nei til at jeg skulle fått behovene mine dekket av andre, hadde jeg tatt de valgene som skulle til for at jeg fortsatt kunne vært en god kone for mannen min, til tross for sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er helt på sin plass at hun kan ha sex med en annen mann. Her ofrer hun sitt liv for å ta vare på sin syke mann med de forsakelser det medfører. Å ikke unne henne nærhet og sex er det kun mennesker med lite empati som gjør

Anonymkode: 49a4f...cc3

[AnonymBruker]

Jolene skrev (3 minutter siden):

Skrev jeg at utroskap var greit? Jeg skrev at jeg synes det er forståelig, og det innebærer en viss forskjell. For egen del setter jeg "i gode og onde dager" høyt, og det er nettopp derfor jeg fremsetter at man burde ha inngått en avtale/felles forståelse. For det er heller ikke lett å være pårørende, samt enhver person har faktisk behov for nærhet og intimitet. Jeg selv hadde gått på veggen dersom mitt behov for nærhet (sex) ikke hadde blitt dekket.

Det er heller ikke god debattskikk å tillegge en mening som ikke har blitt skrevet andre. Projisering er ikke positivt.

Jeg synes det burde være en avtale, fordi da er det en felles forståelse. For mange av oss er sex viktig, og dermed blir det en viktig brikke av forholdet borte når sex ikke lengre er en del av forholdet. Derfor fremsetter jeg at jeg synes man burde ha en felles forståelse for at behov for sex også er viktig, samt det faktum av at et forhold ikke automatisk er borte bare fordi den ene er syk. Hadde jeg ikke kunnet hatt sex med mannen min grunnet sykdom, hadde jeg ikke gått fra han av den grunn. Jeg elsker mannen min, og det er en grunn til at vi er gift. Hadde han derimot ikke kunnet ha sex med meg lengre, men samtidig nektet meg sex med andre, hadde jeg gjort mine vurderinger. Sex for meg er ekstremt viktig, og ikke noe jeg ikke kunnet hatt. Dette hadde jeg vært åpen om. Hadde han etter dette fortsatt sagt nei til at jeg skulle fått behovene mine dekket av andre, hadde jeg tatt de valgene som skulle til for at jeg fortsatt kunne vært en god kone for mannen min, til tross for sykdom.

Med at du hadde gjort dine vurderinger, mener du utroskap? Du skriver at sex er ekstremt viktig. Vi er ulike, for meg er det å være monogam ekstremt viktig i et forhold. Ærlighet er nøkkelen og jeg synes ikke utroskap kan forsvares. 

Anonymkode: 89709...ec1

[AnonymBruker]

Jolene skrev (3 minutter siden):

Skrev jeg at utroskap var greit? Jeg skrev at jeg synes det er forståelig, og det innebærer en viss forskjell. For egen del setter jeg "i gode og onde dager" høyt, og det er nettopp derfor jeg fremsetter at man burde ha inngått en avtale/felles forståelse. For det er heller ikke lett å være pårørende, samt enhver person har faktisk behov for nærhet og intimitet. Jeg selv hadde gått på veggen dersom mitt behov for nærhet (sex) ikke hadde blitt dekket.

Det er heller ikke god debattskikk å tillegge en mening som ikke har blitt skrevet andre. Projisering er ikke positivt.

Jeg ba om en oppklaring, og det fikk jeg. Du skriver jo "Jeg skrev at jeg synes det er forståelig, og det innebærer en viss forskjell". Det betyr jo at du syns utroskap når den ene er syk er litt mer greit enn når begge er friske? Hvis jeg hadde vært din venninne og sa at mannen min er utro fordi jeg er syk, hadde du støttet meg like mye som om jeg var frisk og han var utro? Ja, det er vanskelige spørsmål. Du trenger ikke svare, men jeg ville frem til at det virket som at du faktisk syns det var en forskjell mellom funksjonsfriske par, og par hvor den ene er syk. 

I gode og onde dager gjelder. Noen av oss har de onde dagene tidlig, andre når de er gamle. Hvem som helst kan bli syke når som helst. Jeg mener jeg er like mye verd som en partner selv om jeg er syk, og jeg er glad min mann er enig med meg. Han er utrolig støttende, og ikke bekymre deg, han får all intimiteten han trenger, både sex og annet. Ikke alle syns sex er det viktigste i et forhold, og det er godt vi er ulike.

Anonymkode: 1bed2...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg mener det er helt på sin plass at hun kan ha sex med en annen mann. Her ofrer hun sitt liv for å ta vare på sin syke mann med de forsakelser det medfører. Å ikke unne henne nærhet og sex er det kun mennesker med lite empati som gjør

Anonymkode: 49a4f...cc3

Det jeg tenker er på sin plass, er å være ærlig og la partneren få bestemme om hen vil fortsette forholdet eller ikke dersom premissene endrer seg. Jeg vet jeg ikke mangler empati, likevel ville jeg valgt bort et forhold som ikke var monogamt, fordi et forhold som ikke er monogomt rett og slett ikke er et forhold for meg. Vi kunne fortsatt vært venner, men et forhold hadde det ikke vært for meg. 

Anonymkode: 89709...ec1

[Druid]

Jolene skrev (6 minutter siden):

Jeg synes det burde være en avtale, fordi da er det en felles forståelse.

Umiddelbart er jeg enig i at en avtale alltid er best. Man vet situasjonen, man vet alternativene. Dette er ikke egentlig komplisert.

Men helt reelt, om jeg var i den situasjonen, så lurer jeg faktisk på om jeg ikke hadde hatt det bedre om hun var utro. 

Å ha åpent forhold er ikke en enkel løsning, og det balanserer på egen trygghet. Jeg er ikke sikker på at jeg hadde vært trygg nok i min situasjon til å akseptere risikoen.

Og alternativet med å skilles… ? Jeg vet ikke om jeg hadde vært klar for å miste mer av mitt liv.

Av og til er ærlighet overvurdert.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det jeg tenker er på sin plass, er å være ærlig og la partneren få bestemme om hen vil fortsette forholdet eller ikke dersom premissene endrer seg. Jeg vet jeg ikke mangler empati, likevel ville jeg valgt bort et forhold som ikke var monogamt, fordi et forhold som ikke er monogomt rett og slett ikke er et forhold for meg. Vi kunne fortsatt vært venner, men et forhold hadde det ikke vært for meg. 

Anonymkode: 89709...ec1

Her var vel ikke åpenhet et alternativ slik jeg forstod det, men om man kan bli enige er jo det selvfølgelig det beste.

Anonymkode: 49a4f...cc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Da er vi nok prinsipielt uenige. Jeg synes aldri det er greit å føre noen bak lyset og gi de en ufrivillig falsk virkelighetsopplevelse. Men jeg håper du forstår at selv om du personlig tenker det er ondskap, så ser ikke vi det sånn (vi som tror på ærlighet). Jeg tror ikke at alle som er utro prøver å bevisst være onde, selv om jeg mener utroskap er fullstendig galt. 

Anonymkode: 89709...ec1

"Vi som tror på ærlighet".

Ikke sett deg på en høy hest her, det er sånn typisk vissvass som kommer fra folk som ikke helt skjønner hva de selv egentlig sier. Selvfølgelig er du ikke brutalt ærlig om alt hele tiden du heller, så det blir å redusere diskusjonen til svada å komme dragende med den. Livet er mer komplekst enn som så.

Jeg skjønner at det å ha sex med andre ikke er forenlig med forhold for deg, den er grei, og jeg ser ikke på det som et problem - du finner deg jo bare en partner som er lik deg, som vil tenke det samme som deg om dette.

Men ikke hev deg over andre mennesker i en vanskelig livssituasjon som du ikke kan en dritt om. Du ba meg tidligere om å ikke dømme deg for din sjalusi som er ditt premiss for å ha et forhold, så kan du kanskje være raus tilbake også, du som er et litt bedre menneske enn oss andre.

Anonymkode: 66633...83e

[AnonymBruker]

Som noen har sagt før meg, hvis jeg var i den situasjonen (som mann) så hadde jeg gitt min velsignelse til at hun kunne få ha et fysisk forhold med noen tror jeg.

Vanskelig situasjon, men jeg tror og håper jeg ville klart å se det som at jeg var heldig som hadde noen som ville være der for meg. Det siste jeg hadde ønsket var å føle meg som en byrde.

Anonymkode: 9ae58...81c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

"Vi som tror på ærlighet".

Ikke sett deg på en høy hest her, det er sånn typisk vissvass som kommer fra folk som ikke helt skjønner hva de selv egentlig sier. Selvfølgelig er du ikke brutalt ærlig om alt hele tiden du heller, så det blir å redusere diskusjonen til svada å komme dragende med den. Livet er mer komplekst enn som så.

Jeg skjønner at det å ha sex med andre ikke er forenlig med forhold for deg, den er grei, og jeg ser ikke på det som et problem - du finner deg jo bare en partner som er lik deg, som vil tenke det samme som deg om dette.

Men ikke hev deg over andre mennesker i en vanskelig livssituasjon som du ikke kan en dritt om. Du ba meg tidligere om å ikke dømme deg for din sjalusi som er ditt premiss for å ha et forhold, så kan du kanskje være raus tilbake også, du som er et litt bedre menneske enn oss andre.

Anonymkode: 66633...83e

Det er ikke menigen å sitte på en høy hest så jeg beklager om jeg formulerte meg dårlig. Jeg ville egentlig bare få frem forskjellen mellom våre meninger i akkurat denne diskusjonen. 

Det er ikke på grunn av sjalusi at jeg tenker som jeg tenker. Og jeg fordømmer utroskap, men ikke generelt det at folk ønsker å leve annerledes liv enn meg. 

Anonymkode: 89709...ec1