Er det mer akseptabelt å være utro når ektefellen er syk?

[AnonymBruker]

sokk10 skrev (8 timer siden):

ja det er det, hun kan ta skillsmisse, fy fader for noen dårlige unnskyldninger av noen billige kvinner her inne, jesus christ meg meg meg meg meg og atter meg

er du så unge og han absolutt ikke kan ha sex, ta det som en jevla mann, slutt å vær så feig som dere alltid er kvinner, ta å skill deg og kom deg videre

Som sagt, jeg snakker evt om å gå fra partner, ikke være utro. 

Anonymkode: 350b1...d46

[AnonymBruker]

Jeg har selv en tanke om det om visst jeg skulle bli veldig syk og det går kanskje bare en vei med meg, så tenker jeg det er greit mannen har ei på si. Men jeg vil ikke vite om det. 

Når vi har barn i sammen og han velger f.eks å pleie meg som er syk, så ønsker jeg at han skal samtidig ha det bra og få tankene over på noe annet. Pga han må få kjenne på at han kan få leve, det vil nok gi han overskudd til å fortsette å være en god far for barna.

Jeg har ikke det store sexbehovet og kunne fint ha levd en stund uten sex visst det var min mann som var veldig syk. Men muligens jeg hadde funnet en god samtale partner (mannlig). 

Anonymkode: e09c4...2ad

[AnonymBruker]

Det er mer akseptabelt.

Jeg har sett sånne situasjoner på nært hold selv. Den pårørende har på en måte mistet sin kjære, ikke bare fysisk men også litt mentalt ved noen sykdommer. Man kan jo heller ikke dumpe sin alvorlig syke mann/kone, man blir sykepleier for dem og låst til dem for livet, selv om man gjerne har mistet alt av nærhet eller den personen man giftet seg med. 

Jeg tenker at det kan være bedre for alle parter om den pårørende finner noen på si, dersom den har behov for dette.

Anonymkode: 66633...83e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er mer akseptabelt.

Jeg har sett sånne situasjoner på nært hold selv. Den pårørende har på en måte mistet sin kjære, ikke bare fysisk men også litt mentalt ved noen sykdommer. Man kan jo heller ikke dumpe sin alvorlig syke mann/kone, man blir sykepleier for dem og låst til dem for livet, selv om man gjerne har mistet alt av nærhet eller den personen man giftet seg med. 

Jeg tenker at det kan være bedre for alle parter om den pårørende finner noen på si, dersom den har behov for dette.

Anonymkode: 66633...83e

Hva med ærlighet? For min del er eksklusivitet det som skiller et forhold fra noe som ikke er et forhold. Jeg hadde heller blitt dumpet eller dumpet selv om alternativet var at han skulle vært med andre. Selv om jeg var syk. Et "forhold" der man ikke er ekslusive er rett og slett ikke et forhold for meg, samme hva, selv om det kanskje kan være det for andre. Det er feigt å ikke la partneren bestemme selv om de vil fortsette forholdet eller ikke dersom man velger å være med andre. 

Anonymkode: 89709...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva med ærlighet? For min del er eksklusivitet det som skiller et forhold fra noe som ikke er et forhold. Jeg hadde heller blitt dumpet eller dumpet selv om alternativet var at han skulle vært med andre. Selv om jeg var syk. Et "forhold" der man ikke er ekslusive er rett og slett ikke et forhold for meg, samme hva, selv om det kanskje kan være det for andre. Det er feigt å ikke la partneren bestemme selv om de vil fortsette forholdet eller ikke dersom man velger å være med andre. 

Anonymkode: 89709...ec1

Hva om sykdommen medfører at partneren ikke forstår hva som blir kommunisert?  Tidlig demenssykdom f.eks?

Til trådens tema.

Jeg tenker det er en forferdelig vanskelig situasjon, og mange kan ta valg de vil angre på senere. Uansett hva de velger.

Da mannen min ble syk var refleksen min å begynne å planlegge hvordan vi kunne gjøre det beste ut av situasjonen. Nå gikk det veldig mye raskere enn legene antok da han fikk diagnosen til jeg sto igjen alene. Flere år etterpå er jeg fortsatt alene.

Samtidig innser jeg at jeg ikke vet hvordan jeg ville taklet det om han levde med mye smerter, om han slet med aggresjon og mental tilstedeværelse i mange år. Han hadde ingen andre som ville stilt opp.  Jeg ville nok valgt andre måter å fylle på litt energi. Samvær med venner. Snakke med profesjonelle. Dra vekk for å slappe av i stillhet en gang i blant. 

Vi er forskjellige. Jeg synes det er verre å fordømme noen som står i en veldig vanskelig situasjon som kanskje tar et galt valg enn å ta et feilsteg når man står der utslitt og i sorg.

Anonymkode: 25790...b90

[Ishavsrøya]

solmåneogstjerner skrev (11 timer siden):

Jeg synes det er MINDRE akseptabelt. 

Synes det står mye mer respekt av dem som går fra et ektskapelig samliv, og heller bidrar med praktisk hjelp og er lettvinn når det gjelder formuesdeling og barneomsorg. 

For jeg forstår godt at i mange tilfeller er det ikke det riktige å bare 'holde ut'. Med mangel på sex, nærhet og at noen passer på deg også.  Men utroskap er ikke veien å gå. (Mange trives brukbart eller godt i en situasjon med en langvarig omsorgstrengende partner, andre gjør ikke. Ingen grunn til å dømme så hardt)

Snakk med partner først, mulig at man kan komme til en enighet. Ellers må man ta vare på seg selv. Og også partner - ved å være ærlig og redelig. 

Dette👆 hadde heller gått og vært ærlig på det. Enn å være utro. Hadde ønsket det fra hans side også. 

[AnonymBruker]

Da er det verre.

Anonymkode: a9434...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva om sykdommen medfører at partneren ikke forstår hva som blir kommunisert?  Tidlig demenssykdom f.eks?

Til trådens tema.

Jeg tenker det er en forferdelig vanskelig situasjon, og mange kan ta valg de vil angre på senere. Uansett hva de velger.

Da mannen min ble syk var refleksen min å begynne å planlegge hvordan vi kunne gjøre det beste ut av situasjonen. Nå gikk det veldig mye raskere enn legene antok da han fikk diagnosen til jeg sto igjen alene. Flere år etterpå er jeg fortsatt alene.

Samtidig innser jeg at jeg ikke vet hvordan jeg ville taklet det om han levde med mye smerter, om han slet med aggresjon og mental tilstedeværelse i mange år. Han hadde ingen andre som ville stilt opp.  Jeg ville nok valgt andre måter å fylle på litt energi. Samvær med venner. Snakke med profesjonelle. Dra vekk for å slappe av i stillhet en gang i blant. 

Vi er forskjellige. Jeg synes det er verre å fordømme noen som står i en veldig vanskelig situasjon som kanskje tar et galt valg enn å ta et feilsteg når man står der utslitt og i sorg.

Anonymkode: 25790...b90

Jeg står ved at utroskap aldri er greit. Man kan alternativt slå opp og fortsette et vennskap om begge vil, men utroskap er ikke ok. Er det snakk om demens slik at personen ikke lenger forstår kommunikasjon, er situasjonen spesiell men utroskap er ikke greit samme hva. 

Anonymkode: 89709...ec1

[AnonymBruker]

Nei. Hvorfor tror du de sier i gode og i onde dager egentlig? 

Anonymkode: f4404...0fa

[Dollyen]

Hvorfor er eksempelet en kvinne? Kunne det ikke vært en mann som var utro mot sin syke kone? Hadde svarene her vært annerledes da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hva med ærlighet? For min del er eksklusivitet det som skiller et forhold fra noe som ikke er et forhold. Jeg hadde heller blitt dumpet eller dumpet selv om alternativet var at han skulle vært med andre. Selv om jeg var syk. Et "forhold" der man ikke er ekslusive er rett og slett ikke et forhold for meg, samme hva, selv om det kanskje kan være det for andre. Det er feigt å ikke la partneren bestemme selv om de vil fortsette forholdet eller ikke dersom man velger å være med andre. 

Anonymkode: 89709...ec1

Ærlighet, schmærlighet. Det holdes opp som den hellige gral, og brukes nærmest som en unnskyldning for at den utro skal få lette sin dårlige samvittighet ved å legge byrden av tunge følelser over på den andre. 

For min del ville jeg ikke visst, men jeg ville at min partner skulle vært lykkelig og ikke slutte å ha sex altfor ung fordi jeg ikke kunne det. Hvorfor legge nok en sten på byrden til den syke ved å fortelle dem om at det er en annen, fortelle at man ønsker å ligge med andre eller forlate deg fordi du ikke lengre kan tilby det intime og det er viktig for den andre. Det er helt fair at du heller vil dette, men det du tenker stemmer ikke for alle andre. Vi er forskjellige her da  

For min del som har levd nær sykdom, så strekker også sympatien min seg til den pårørende, og jeg tror ingen vet hvor utrolig vanskelig det er å være i den situasjonen før man er det. Plutselig er kona di som en dement, rullestolsittende 90-åring. Skal du forlate henne i den situasjonen, når du kanskje er eneste hun har? Skal du leve i sølibat resten av livet? Eller skal du ligge med andre og passe på å fortelle henne det, sånn at hun kan få dette også å sørge over? 

Jeg vet ikke, jeg tenker nå jeg har nå iallfall forståelse for at noen velger å ikke gjøre noen av de tre tingene over. 

Anonymkode: 66633...83e

[Isambard]

La meg si det sånn: Hvis jeg blir så syk så håper jeg inderlig at kona er utro, og ikke forteller det.

Jeg har ikke noe ønske om at hun skal være ulykkelig for min skyld. men jeg ville satt pris på at hun ikke gikk fra meg.

 

[CamillaCollett]

Jeg reagerer på at denne problemstillingen er noe paret ikke ser på som noe felles.

Hvis man har levd som et par og hatt det godt sammen, hvor begge har sett hverandre og satt pris på hverandre, og kommet til hverandre med sine behov og fått dem dekket - er det utrolig rart at ingen av dem tar det opp helt åpent når grunnleggende forutsetninger endrer seg.

Hvis jeg fikk en sykdom som gjorde at jeg ikke kunne ha sex lenger ville det vært en opplagt ting at vi snakket sammen om hvordan det oppleves og hvordan situasjonen skal løses. Det ville vært et enormt tap å miste denne delen av livet for min egen del, men det ville også gjort meg veldig vondt at dette gikk utover den jeg elsket. Og det ville vært en åpenbar ting å snakke om.

Her er dette en situasjon som den pårørende parten virker å måtte finne ut av helt på egenhånd.

Men for å svare på spørsmålet som egentlig ble stilt: Ja, jeg dømmer mennesker som er utro i denne situasjonen langt mindre hardt. Særlig hvis denne nærheten gir en form for trøst og overskudd som gjør en enormt vanskelig livssituasjon enklere å komme gjennom.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ærlighet, schmærlighet. Det holdes opp som den hellige gral, og brukes nærmest som en unnskyldning for at den utro skal få lette sin dårlige samvittighet ved å legge byrden av tunge følelser over på den andre. 

For min del ville jeg ikke visst, men jeg ville at min partner skulle vært lykkelig og ikke slutte å ha sex altfor ung fordi jeg ikke kunne det. Hvorfor legge nok en sten på byrden til den syke ved å fortelle dem om at det er en annen, fortelle at man ønsker å ligge med andre eller forlate deg fordi du ikke lengre kan tilby det intime og det er viktig for den andre. Det er helt fair at du heller vil dette, men det du tenker stemmer ikke for alle andre. Vi er forskjellige her da  

For min del som har levd nær sykdom, så strekker også sympatien min seg til den pårørende, og jeg tror ingen vet hvor utrolig vanskelig det er å være i den situasjonen før man er det. Plutselig er kona di som en dement, rullestolsittende 90-åring. Skal du forlate henne i den situasjonen, når du kanskje er eneste hun har? Skal du leve i sølibat resten av livet? Eller skal du ligge med andre og passe på å fortelle henne det, sånn at hun kan få dette også å sørge over? 

Jeg vet ikke, jeg tenker nå jeg har nå iallfall forståelse for at noen velger å ikke gjøre noen av de tre tingene over. 

Anonymkode: 66633...83e

Skulle man droppe å være ærlig i tilfelle den andre ikke vil vite? Jeg forstår meg ikke på det å ikke ville vite, men anerkjenner at det er enkelte som vil det sånn. Men jeg tenker det blir helt feil å lure den andre, skape et virkelighetsbilde for personen som ikke er ekte uten at hen har bedt om det. Slik jeg tenker, har man ansvaret for å ikke bedra andre. At enkelte ønsker selv å bli bedratt, gjør det ikke mer ok fordi i veldig mange tilfeller ønsker personen ikke det. Og jeg synes ikke det fins noen unnskyldninger for slikt bedrag. Dersom noen spesifikt ikke ønsker å vite om partneren er utro eller ikke, så kan de i det minste kommunisere det til partneren. Det at enkelte ikke bil vite, er ingen unnskyldning for ikke å være ærlig mot alle de som ønsker og fortjener ærlighet. 

Anonymkode: 89709...ec1

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan tror du samfunnet dømmer en kvinne som går fra en så syk mann, som vil bli forlatt og ensom uten henne? Kontra en kvinne som går fra en helt normal mann? 

Anonymkode: b5dd5...835

Samffunnet dømmer alltid. Ingen kommer unna uansett hvor dårlig du er eller hvor bra du er. Du blir dømmt. 

Denne saken gjenspeiler et problem desverre livet bringer til enklete og det er ingen garanti for å slippe. Selv om partner blir syk er ikke hun syk og hun har de samme behov som før. Noen i en slik setting lar partneren sin få ha sex med andre mens andre ikke. Noen er kansje ikke i stand til å ta det valget en gang. Vanskelig dillemma dette og jeg tror vi skal være litt forsiktige med å dømme før vi vet hvordan det er i en slik situasjon. For dette blir litt feil å sammenligne et vanlig utroskap. Hun velger å fortsette å bo sammen med en person som ikke kan gi det du har lyst og jeg mener krav på. Der er forskjellen. Så jeg er forsiktig med å dømme noen i en slik sammenheng. Hun viser styrke ved å bli ved en syk partner. Sydenturer osv. utgår. Tenk litt på den.

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (3 minutter siden):

Samffunnet dømmer alltid. Ingen kommer unna uansett hvor dårlig du er eller hvor bra du er. Du blir dømmt. 

Denne saken gjenspeiler et problem desverre livet bringer til enklete og det er ingen garanti for å slippe. Selv om partner blir syk er ikke hun syk og hun har de samme behov som før. Noen i en slik setting lar partneren sin få ha sex med andre mens andre ikke. Noen er kansje ikke i stand til å ta det valget en gang. Vanskelig dillemma dette og jeg tror vi skal være litt forsiktige med å dømme før vi vet hvordan det er i en slik situasjon. For dette blir litt feil å sammenligne et vanlig utroskap. Hun velger å fortsette å bo sammen med en person som ikke kan gi det du har lyst og jeg mener krav på. Der er forskjellen. Så jeg er forsiktig med å dømme noen i en slik sammenheng. Hun viser styrke ved å bli ved en syk partner. Sydenturer osv. utgår. Tenk litt på den.

Jeg dømmer dette like hardt som annet utroskap. Begge deler er å la noen ufrivillig leve i et åpent forhold. Jeg synes det er feigt.

Anonymkode: 89709...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Skulle man droppe å være ærlig i tilfelle den andre ikke vil vite? Jeg forstår meg ikke på det å ikke ville vite, men anerkjenner at det er enkelte som vil det sånn. Men jeg tenker det blir helt feil å lure den andre, skape et virkelighetsbilde for personen som ikke er ekte uten at hen har bedt om det. Slik jeg tenker, har man ansvaret for å ikke bedra andre. At enkelte ønsker selv å bli bedratt, gjør det ikke mer ok fordi i veldig mange tilfeller ønsker personen ikke det. Og jeg synes ikke det fins noen unnskyldninger for slikt bedrag. Dersom noen spesifikt ikke ønsker å vite om partneren er utro eller ikke, så kan de i det minste kommunisere det til partneren. Det at enkelte ikke bil vite, er ingen unnskyldning for ikke å være ærlig mot alle de som ønsker og fortjener ærlighet. 

Anonymkode: 89709...ec1

For min del så hadde jeg tatt denne samtalen med en livspartner uansett, og fortalt dem på forhånd at jeg håper de tar vare på meg men finner intimitet med andre om jeg blir grønnsak i morgen. 

Og jeg tror nok mange har tatt denne samtalen, eller har en felles forståelse av dette. Det er jo også en grunn til å ikke dømme for hardt, du er ikke målestokken for alle andre mennesker, din vei er ikke den eneste som er riktig og alle har ikke samme avtaler som deg. 

For min del er det litt vilt at man ville nektet partner dette. Da tenker jeg nesten at det ikke er ekte kjærlighet, om du virkelig ønsker at din partner skal ha det mest mulig jævlig som pårørende bare pga en egoistisk sjalusitanke - når jeg ikke kan ligge med han så skal ingen andre det heller, da må han leve i sølibat.

Nei fysj.. jeg må ta denne praten med kjæresten asap kjenner jeg, han skal ha NULL dårlig samvittighet for å finne intimitet andre steder om vi skulle havne i en sånn situasjon.

Anonymkode: 66633...83e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For min del så hadde jeg tatt denne samtalen med en livspartner uansett, og fortalt dem på forhånd at jeg håper de tar vare på meg men finner intimitet med andre om jeg blir grønnsak i morgen. 

Og jeg tror nok mange har tatt denne samtalen, eller har en felles forståelse av dette. Det er jo også en grunn til å ikke dømme for hardt, du er ikke målestokken for alle andre mennesker, din vei er ikke den eneste som er riktig og alle har ikke samme avtaler som deg. 

For min del er det litt vilt at man ville nektet partner dette. Da tenker jeg nesten at det ikke er ekte kjærlighet, om du virkelig ønsker at din partner skal ha det mest mulig jævlig som pårørende bare pga en egoistisk sjalusitanke - når jeg ikke kan ligge med han så skal ingen andre det heller, da må han leve i sølibat.

Nei fysj.. jeg må ta denne praten med kjæresten asap kjenner jeg, han skal ha NULL dårlig samvittighet for å finne intimitet andre steder om vi skulle havne i en sånn situasjon.

Anonymkode: 66633...83e

Dersom det er snakk om avtaler man har med hverandre, så er det ikke lenger utroskap. Det er å gå bak ryggen på partneren jeg ikke tenker er greit.

Jeg respekterer at du og andre ville godtatt at partneren lå med andre i deres forhold om du ble syk. Men er det nødvendig å dømme oss som ikke ville det? Jeg hadde da ikke ønsket partner noe vondt. Det er ikke kontroll og nekting dette handler om for meg, men at hvis partneren selv ønsket å ligge med andre så ville det ikke lenger vært et forhold for meg. Han skulle fått tatt det valget, men jeg forventer ærlighet. Det hadde gjort vondt for meg å la en jeg elsker gå på den måten, men jeg har mine premisser for hva et forhold innebærer for meg. Jeg vil ikke være i et forhold der jeg blir såret over at partneren ligger med andre. Dette er ekstremt viktig for meg og hvis jeg ikke kan få et slikt forhold velger jeg å være singel. 

Anonymkode: 89709...ec1

[AnonymBruker]

sokk10 skrev (10 timer siden):

du nevnte menn gjør det samme men værre, denne tråden handlet om utroskap, forskningen du referete til er menn som skiller seg når konen blir avlorlig syk, ikke som er utro og later som at alt er fint fordi hun "fortjener det"

Nei. Jeg sa ikke menn gjør det samme men verre. Jeg sa spesifikt at menn forlater konene sine oftere. Istedetfor å si at du syntes det var lite relevant, spurte du om kilder. Du må nesten bestemme deg om det er relevant eller ikke. Eventuelt leser du ikke så nøye hva folk skriver. 

Anonymkode: 98d2f...24d

[Mezzosoprena]

Jeg mener bestemt at det er MINDRE akseptabelt når mannen er syk. I det minste får man ta samtalen og kanskje komme fram til en løsning begge kan leve med.