Er det mer akseptabelt å være utro når ektefellen er syk?

[AnonymBruker]

Her er saken: En kvinne er gift med en alvorlig syk mann. Sykdommen oppsto et stykke ut i ekteskapet. Han kan ikke ha sex eller ta noe ansvar i hjemmet. Hun kunne valgt å gå, men pliktfølelsen overfor familien er sterk, og mannen ville vært helt fortapt uten henne. Hun er i praksis eneforsørger for barna og sykepleier for mannen.

En gang eller to i måneden har hun sex med en singel mann, fordi hun har et voldsomt behov for nærhet og sex. Dette er hemmelig for kvinnens ektemann, som ville blitt knust om han visste det.

Spørsmål: Dømmer dere henne moralsk mindre hardt, mer hardt eller like hardt som om hun hadde vært i et forhold med en normal mann som hun kunne gått fra?

Anonymkode: b5dd5...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her er saken: En kvinne er gift med en alvorlig syk mann. Sykdommen oppsto et stykke ut i ekteskapet. Han kan ikke ha sex eller ta noe ansvar i hjemmet. Hun kunne valgt å gå, men pliktfølelsen overfor familien er sterk, og mannen ville vært helt fortapt uten henne. Hun er i praksis eneforsørger for barna og sykepleier for mannen.

En gang eller to i måneden har hun sex med en singel mann, fordi hun har et voldsomt behov for nærhet og sex. Dette er hemmelig for kvinnens ektemann, som ville blitt knust om han visste det.

Spørsmål: Dømmer dere henne moralsk mindre hardt, mer hardt eller like hardt som om hun hadde vært i et forhold med en normal mann som hun kunne gått fra?

Anonymkode: b5dd5...835

Kan han bli frisk igjen, eller er han slik for alltid?

Anonymkode: 4f76f...66a

[AnonymBruker]

Ja da er det greit

Anonymkode: fcc5d...819

[Helgeline]

Dømmer henne mindre hardt. 
 

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Her er saken: En kvinne er gift med en alvorlig syk mann. Sykdommen oppsto et stykke ut i ekteskapet. Han kan ikke ha sex eller ta noe ansvar i hjemmet. Hun kunne valgt å gå, men pliktfølelsen overfor familien er sterk, og mannen ville vært helt fortapt uten henne. Hun er i praksis eneforsørger for barna og sykepleier for mannen.

En gang eller to i måneden har hun sex med en singel mann, fordi hun har et voldsomt behov for nærhet og sex. Dette er hemmelig for kvinnens ektemann, som ville blitt knust om han visste det.

Spørsmål: Dømmer dere henne moralsk mindre hardt, mer hardt eller like hardt som om hun hadde vært i et forhold med en normal mann som hun kunne gått fra?

Anonymkode: b5dd5...835

Alternativ vri:

Hva om en mann hadde gjort det samme bak ryggen på sin alvorlig syke kone?

Fortsatt greit, jenter?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Her er saken: En kvinne er gift med en alvorlig syk mann. Sykdommen oppsto et stykke ut i ekteskapet. Han kan ikke ha sex eller ta noe ansvar i hjemmet. Hun kunne valgt å gå, men pliktfølelsen overfor familien er sterk, og mannen ville vært helt fortapt uten henne. Hun er i praksis eneforsørger for barna og sykepleier for mannen.

En gang eller to i måneden har hun sex med en singel mann, fordi hun har et voldsomt behov for nærhet og sex. Dette er hemmelig for kvinnens ektemann, som ville blitt knust om han visste det.

Spørsmål: Dømmer dere henne moralsk mindre hardt, mer hardt eller like hardt som om hun hadde vært i et forhold med en normal mann som hun kunne gått fra?

Anonymkode: b5dd5...835

Jeg vil dømme dette like hardt som andre situasjoner. Når hun vet at han ville blitt knust, har hun ingen unnskyldninger til å såre ham slik. Hvis hun virkelig vil være der for ham må hun velge ham, og fortsette å velge ham, slik han er. Hvis hennes behov for nærhet blir for tungtveiende for henne, så bør hun ta det vanskelige valget om å slå opp heller enn å være utro. Livet gir oss noen ganger vanskelige beslutninger, men ingenting unnskylder å gjøre andre vondt slik utroskap gjør. 

Anonymkode: 89709...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan han bli frisk igjen, eller er han slik for alltid?

Anonymkode: 4f76f...66a

Nei, sykdommen vil bare forverres. 

Anonymkode: b5dd5...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vil dømme dette like hardt som andre situasjoner. Når hun vet at han ville blitt knust, har hun ingen unnskyldninger til å såre ham slik. Hvis hun virkelig vil være der for ham må hun velge ham, og fortsette å velge ham, slik han er. Hvis hennes behov for nærhet blir for tungtveiende for henne, så bør hun ta det vanskelige valget om å slå opp heller enn å være utro. Livet gir oss noen ganger vanskelige beslutninger, men ingenting unnskylder å gjøre andre vondt slik utroskap gjør. 

Anonymkode: 89709...ec1

Hvordan tror du samfunnet dømmer en kvinne som går fra en så syk mann, som vil bli forlatt og ensom uten henne? Kontra en kvinne som går fra en helt normal mann? 

Anonymkode: b5dd5...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvordan tror du samfunnet dømmer en kvinne som går fra en så syk mann, som vil bli forlatt og ensom uten henne? Kontra en kvinne som går fra en helt normal mann? 

Anonymkode: b5dd5...835

Jeg vet ikke helt egentlig. Noen vil vel dømme henne for det, andre vil vise mer forståelse... Uansett synes jeg det er feigt å velge å være utro dersom motivasjonen er å ikke bli dømt av samfunnet. Eller, jeg synes utroskap er feigt uansett.

Anonymkode: 89709...ec1

[solmåneogstjerner]

Jeg synes det er MINDRE akseptabelt. 

Synes det står mye mer respekt av dem som går fra et ektskapelig samliv, og heller bidrar med praktisk hjelp og er lettvinn når det gjelder formuesdeling og barneomsorg. 

For jeg forstår godt at i mange tilfeller er det ikke det riktige å bare 'holde ut'. Med mangel på sex, nærhet og at noen passer på deg også.  Men utroskap er ikke veien å gå. (Mange trives brukbart eller godt i en situasjon med en langvarig omsorgstrengende partner, andre gjør ikke. Ingen grunn til å dømme så hardt)

Snakk med partner først, mulig at man kan komme til en enighet. Ellers må man ta vare på seg selv. Og også partner - ved å være ærlig og redelig. 

Endret 11. august 2021 av solmåneogstjerner

[Helgeline]

ClausSaus skrev (16 minutter siden):

Alternativ vri:

Hva om en mann hadde gjort det samme bak ryggen på sin alvorlig syke kone?

Fortsatt greit, jenter?

Samme det vel. 

[AnonymBruker]

Utroskap er utroskap. Hvis hun ikke har spurt og fått tillatelse så er det like ille som all annen utroskap. 

Anonymkode: 3e958...99a

[Målvakt]

Ikke greit! Utroskap er aldri greit.

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (23 minutter siden):

Alternativ vri:

Hva om en mann hadde gjort det samme bak ryggen på sin alvorlig syke kone?

Fortsatt greit, jenter?

For meg hadde det vært greit. Hvis jeg blir så syk at jeg ikke kan ha sex og han har endt opp som sykepleier for meg så mener jeg at han kan gå og ha sex med noen andre.

Jeg er forøvrig en kvinne, ikke jentunge.

Anonymkode: bb8ea...ece

[tussi84]

Jeg kan forstå det, men jeg synes ikke det er riktig. 

[Anonym546u]

Vi kan ikke dømme noen i utgangspunktet. 

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (4 minutter siden):

Jeg kan forstå det, men jeg synes ikke det er riktig. 

Dette er det beste svaret. 

Anonymkode: 98d2f...24d

[AnonymBruker]

solmåneogstjerner skrev (24 minutter siden):

Jeg synes det er MINDRE akseptabelt. 

Synes det står mye mer respekt av dem som går fra et ektskapelig samliv, og heller bidrar med praktisk hjelp og er lettvinn når det gjelder formuesdeling og barneomsorg. 

For jeg forstår godt at i mange tilfeller er det ikke det riktige å bare 'holde ut'. Med mangel på sex, nærhet og at noen passer på deg også.  Men utroskap er ikke veien å gå. (Mange trives brukbart eller godt i en situasjon med en langvarig omsorgstrengende partner, andre gjør ikke. Ingen grunn til å dømme så hardt)

Snakk med partner først, mulig at man kan komme til en enighet. Ellers må man ta vare på seg selv. Og også partner - ved å være ærlig og redelig. 

Mindre akseptabelt, det synes jeg er interessant.

Hvis kvinnen går, vil barna hennes sannsynligvis aldri tilgi henne. De vil se på det som et stort svik mot sin syke og hjelpeløse far. Samfunnet vil også dømme henne moralsk hardt.

Du mener altså at det er mer moralsk riktig å overlate en syk mann til seg selv og utsette barna for traumer og skilsmisse for at kvinnen selv skal få oppleve (egoistisk) nytelse?

Anonymkode: b5dd5...835

[Idiot007]

Jeg mener det er akseptabelt,  om hun er der og passer på mannen, når hun kunne dratt.  Står i situasjonen for å hjelpe kjæresten til det stellet osv som trengs.  Hun har sine behov og respekt for henne som gjør dette,  men som er forventet av en partner.  

Kjæresten min skulle fått lov,  og jeg er sikker på at jeg hadde fått lov.  Men da er det selvfølgelig om han er syk for alltid og det hadde gått en stund. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For meg hadde det vært greit. Hvis jeg blir så syk at jeg ikke kan ha sex og han har endt opp som sykepleier for meg så mener jeg at han kan gå og ha sex med noen andre.

Jeg er forøvrig en kvinne, ikke jentunge.

Anonymkode: bb8ea...ece

Samme her hvis det var jeg som var syk. Jeg ville da som syk partner faktisk satt pris på at min partner heller fikk "luftet" seg men at jeg fikk beholde tryggheten og nærheten/stabiliteten jeg var vant til. Så klart under forutsetningen av at min sykdom var varig og med ingen mulighet for bedring.

Ironisk nok sitter jeg i samme situasjon selv i dag bare motsatt vei. Samboer har fått en sykdom som på sikt vil føre til at et normalt samliv ikke blir mulig og jeg vet at jeg ikke vil klare resten av livet uten fysisk nærhet. Jeg vet også at han vil ha behov for trygghet og stabilitet som nevnt over og et evnt brudd med stor sannsynlighet vil være en risiko for dette hvis man ser bort fra det faktum at jeg ikke ønsker å bryte ut av forholdet. Han er og vil bli mannen i mitt liv på alle plan selv om det fysiske vil svikte etterhvert.

Om jeg vil gå til steget at jeg finner meg en elsker i fremtiden er umulig å si men jeg vet at hvis jeg går for det valget så vil min samboer unne meg det fullt ut men at han ikke vil vite om det. Såpass kjenner man hverandre etter mange års samliv.

Anonymkode: 3b05b...5c9