Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor han vil kjempe for forholdet.

[AnonymBruker]

Altså, han kjemper for at vi skal være sammen, at barnet vårt skal vokse opp sammen med oss, at vi skal ha det bra og at vi skal få det til. Han sier han elsker meg, men, han klarer jo ikke holde god stemning NOEN gang. Jeg har ikke vært med han særlig siden i går kl 2, da jeg skulle på seinvakt, å tidligvakt i dag. Kom hjem 4. Han har vært hjemme med barnet da han ikke begynner i barnehagen før til neste uke. Han er drittsur, å sier «hvorfor slapp du inn katta i dagtidlig? Hun mjauer å vekte oss!» så sier jeg «Åi! Beklager, var ikke meningen, jeg tenkte ikke at hun skulle mjaue da jeg slapp henne inn. Beklager» så sier han «Når du veit at katten ikke har mat, så valgte du å ta henne inn??» så sier jeg «Jeg tenkte ikke over at hun ikke hadde tørrfôr, må bare beklage igjen.» så sier han «virker som du ville vekke oss!»

Han valgte da å lage dårlig stemning. Ikke nok med det. Jeg sto å sku ordne grøt til barnet, han er veldig urolig, så da spør jeg «Er det lenge siden han har fått grøt?» så sier han «han har fått 1 gang i dag» så sier jeg «en gang??» så sier han «ja» Jeg står da som et spørsmålstegn, å da sier han «han har fått annen mat» så sa jeg «kan du ikke bare si det da? Enn å ende opp med at jeg spør igjen, også sier du «Jeg har sakt det flere ganger, får du ikke med deg hva jeg sier?» På en spydig måte.  Det har nå vært dårlig stemning siden jeg kom hjem,  vurdere egentlig bare ta på meg ekstra vakter fremover for jeg gidder ikke komme hjem til dette hær hver dag. Jeg har ikke slappet av en gang siden jeg kom hjem, å jeg har veldig vondt i beinet da vi går MYE på jobb. Jeg skulle da stelle barnet å legge han. Selv om jeg sier jeg ønsker hjelp. Han gråter og vil ikke sove, jeg forsøker å gå ut av rommet slik at han får roet seg ned. Jeg går inn på stua å spør om han kan bysse han å være sammen med han. Han går inn til det skrikende barnet å sier «sove nå (navn), natta» å går ifra han  mens han hyler. Jeg blir irritert å sier til samboer «hvorfor går du fra han når han gråter?? Kan du ikke trøste han til han slutter å gråte også legge han tilbake??» han sier da «okei! Du skal gi meg kritikk fordi du ikke tålte at jeg sa ifra iste?» så sier jeg «Jeg har jævlig vondt i låret, og er sliten! Jeg har ikke fått slappa av en gang siden jeg kom hjem, du har jo slappa av på sofaen mens du har passet ungen» altså.. hva faen da!  

Virker som han elsker å krangle, elsker å ha dårlig stemning. Virker som han ikke greier å ha det bra. Skjønner ærlig talt ikke hvorfor han orker å prøve mer, for jeg har ærlig talt gitt opp. Han vet at jeg har gitt opp, men han pusher å ønsker at vi skal få det til. Vi er med parterapeut, men synes det ikke funker. 

Anonymkode: d0d91...a9e

[AnonymBruker]

Han har et behov han ikke uttrykker. Det kan være han ikke en gang er bevisst dette behovet, men NOE er det. 

Anonymkode: 060a6...94a

[got2go]

Lykke til videre!

[Cirkelin]

Jeg synes ikke det virker som noen av dere er så gode på å holde stemningen. Og det merker barnet. 

Hvis dere skal forsøke å holde sammen så må dere legge godsiden til begge to. Kommunisere. Dvs sette dere ned og bli enige om ting på en god måte, ikke nagge og hakke på hverandre. 

Du sier ikke hvor gammelt barnet er, men jeg får inntrykk av at det er rundt ett år. Da har neppe far ligget og slappet av på sofaen hele dagen eller? 

Og hvis du har så vondt i benet etter en dag på jobb at du ikke får bysset barnet, så er det vel neppe noen god idé å ta ekstravakter framover? 

Om samlivsterapi skal virke så krever det at dere samarbeider og er løsningsorienterte. Hvis du allerede har bestemt deg for å gå, så må du gjøre det. Sånn dere driver på nå er ikke bra for noen. Særlig ikke for barnet. 

[Gjest ti10]

Synes ikke det virker som at noen av dere er spesielt hyggelige mot hverandre. 

Og hvis løsningen på å gå tom for kattemat er å la være å slippe katten inn, bør dere ikke ha dyr heller. 

[Bellalala]

ti10 skrev (2 minutter siden):

Synes ikke det virker som at noen av dere er spesielt hyggelige mot hverandre. 

Og hvis løsningen på å gå tom for kattemat er å la være å slippe katten inn, bør dere ikke ha dyr heller. 

Sier meg enig i denne!