Er oppdragelsen min riktig?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva det er, men føler jeg egentlig har et «drømmebarn» i sammenligning av andre med barn på samme alder som min. Min gutt er strax ett år, å har aldri måttet «tvinge» han til å sovne av seg selv på kvelden. Nå så sovner han, og sovner igjen på natta, uten at jeg har måttet jobbe for det. Han spiser alt, å er egentlig ikke særlig kresen. 
 

Jeg har fra dag 1 bysset han i søvn, jeg har alltid plukket han opp når han gråter. Han har samsovet med meg til nå. Det meste har egentlig skjedd av seg selv. Men med andre mødre så sliter de med søvn osv. Er det noe jeg har gjort riktig? Hvorfor skjer disse tingene av seg selv? 

Anonymkode: da198...372

[AnonymBruker]

Kanskje barn er forskjellige? 🤔

 

Anonymkode: 9b308...f57

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det å bysse i søvn er en ønskesituasjon, men vi er alle ulike😊 Fint at du og sønnen din trives med å bysse i søvn😊

Anonymkode: 17698...010

[AnonymBruker]

Har fint lite med oppdragelse å gjøre. Har selv to barn: det ene sov generelt dårlig, det andre sov godt. Etter noen år jevnet det seg ut. Opodragelse er noe helt annet. 

Anonymkode: a47ff...a36

[Solar Nebula]

Barn er forskjellige. Hadde det enda vært så enkelt som at en formell fungerte på alle, så ville vel ingen foreldre trengt å slite. En av mine er som din, den andre kan vel sies å ha vært mer krevende. Selv søsken kan altså være svært ulike! 

[AnonymBruker]

Straks*

Anonymkode: d9296...d39

[Hactar]

Byssing er vel heller ansett som en uvane, om målet er at de skal sovne selv. En del av oss har likevel bysset og vugget og trillet og generelt stått på hodet i håp om at det skulle bli noe søvn i det hele tatt.
 

Om barnet ditt nå sovner av seg selv tross byssing tidligere, sier det vel mer om at barn er forskjellige enn om at det er så avgjørende akkurat hvordan man legger dem. 
 

Begge mine var altetere da de var ett. Ene har vært alteter hele tida, mens den andre ble mer selektiv i småbarnsårene, og har måttet øve seg litt mer på å like forskjellig. Begge har fått samme kosthold, men ene er mer sensitiv for bitre smaker og rare konsistenser. 
 

Det du gjør, har sikkert vært supert for ditt barn. Det betyr ikke at andre foreldre gjør noe feil, selv om de ikke får samme resultat. Kos deg med gutten din, og vær raus med dem som ikke har det like lett med sine smårollinger. 

Endret 11. august 2021 av Hactar

[AnonymBruker]

Handler bare om at barnet ditt klarer å regulere søvnen selv, ikke noe mer enn det.

Kan hende barnet ditt derimot sliter med andre reguleringer senere, eller ikke. Barn er ulike. Noen barn regulerer seg dårlig når det gjelder mat, men godt ved søvn, og motsatt. Noen klarer ikke regulere følelsene sine godt selv og trenger mye støtte og sutrer og hyler mye. Barn er ulike.

Foreløpig er barnet ditt bare 1 år da, he he. Så ting kan forandre seg...

Anonymkode: 5d7d7...ed7

[Raven.Writingdesk]

Ja TS, du har gjort en bra jobb!  

Du skal være stolt av deg selv og nyte tida. 

Med det sagt: så betyr det ikke at de som ikke har en baby som er lik din, gjør en dårligere jobb  

Det er som regel kombinasjonen av både det at babyen er som den er og at foreldrene oppdrar på en slik måte at det fungerer for barnet, som gjør at ting blir bra. Når det er «vanskelig» eller utfordrende skyldes det dermed ikke at man har valgt en «dårlig» oppdragerstil eller at barnet er «vanskelig». Det kan også skyldes en kombinasjon av flere ting: at barnet sliter med noe, at foreldre må tilpasse seg andre behov osv. 

Og som andre påpeker så er babyen din bare ett år, det vil nok komme mange opp- og nedturer i årene fremover på den ene eller andre måten. Det viktigste er at man finner sin egen måte og gjøre ting på. Hvert barn og hver familie er unik. 

[AnonymBruker]

Du er nok bare heldig 🙂 Men vanskelig å bysse et barn på 5 år i søvn når den tid kommer. Dette er en uvane du burde bryte før det går så langt at barnet blir gammelt. 

Anonymkode: 8e663...33d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Straks*

Anonymkode: d9296...d39

Du glemte å rette på et par å/og feil også  

Anonymkode: 14770...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg vet ikke hva det er, men føler jeg egentlig har et «drømmebarn» i sammenligning av andre med barn på samme alder som min. Min gutt er strax ett år, å har aldri måttet «tvinge» han til å sovne av seg selv på kvelden. Nå så sovner han, og sovner igjen på natta, uten at jeg har måttet jobbe for det. Han spiser alt, å er egentlig ikke særlig kresen. 
 

Jeg har fra dag 1 bysset han i søvn, jeg har alltid plukket han opp når han gråter. Han har samsovet med meg til nå. Det meste har egentlig skjedd av seg selv. Men med andre mødre så sliter de med søvn osv. Er det noe jeg har gjort riktig? Hvorfor skjer disse tingene av seg selv? 

Anonymkode: da198...372

Alle barn er forskjellige. Både mine og venners og familien sine barn er forskjelllige. Det kan være en eller to sovefolk og en ikke sovefolk i samme familie. Det er så forskjellig.Og de som mener de gjør alt riktig og andre gjør alt feil,vent til neste mann kommer. Kjenner noen som fikk rolige flinke sovebarn som endte opp med en til og var stikk motsatt.Sånn er det hos veldig mange.  Noen trenger mer trygghet og. Flere som ser at barna har en diagnose senere i livet skjønner og hvorfor barnet kanskje ikke sov hele natten eller måtte bysses eller våknet om natten osv. 

Syns du gjør det bra med byssing og samsoving.Mye trygghet for barnet. Og sover nok bedre da

Anonymkode: 1e7fa...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Du glemte å rette på et par å/og feil også  

Anonymkode: 14770...32f

Det var så mye skrivefeil at jeg tok bare det mest åpenbare😅😂

Anonymkode: d9296...d39

[AnonymBruker]

Vedder på at han har fått morsmelkerstatning og ikke pupp? De blir roligere og mer fornøyde. De slipper økedager, og er ikke sultne.

Anonymkode: 5102c...c76

[AnonymBruker]

Da er tydeligvis oppdragelsen min feil da, for min 1-åring vil aldri legge seg 😅

Men fra spøk til alvor, så har søvn i den alderen der lite med oppdragelsen å gjøre. Man kan selvfølgelig være flink til å legge til rette for god søvn - da uten å måtte styre så mye. Men det er mange barn som har mark i rumpa ved leggetid, uansett hvor mye riktig du har gjort. Det samme med mat - noen barn er kresne, mens andre barn er alt-etende.

Om et par år er det lettere å se på oppdragelsen - måten barn møter andre på, høflighet og empati😊 

 

Anonymkode: fb2ef...f87

[AnonymBruker]

Min sov i egen seng tett inntil min fra første stund. En skikkelig soveunge som sovnet av amming. Alle babyer er forskjellige. Men det hjelper godt om mor er avslappet og rolig, er min erfaring. Er alltid vanskeligere å legge barn om mor er sur, stressa, sliten, lei osv. Og det er vel alle noen ganger 

Anonymkode: 4aab2...ad7

[Sirinna]

Man snakker ikke om vellykket eller ikke vellykket «oppdragelse» av en 1-åring. Om 17 år - da kan du begynne å reflektere over det.

[AnonymBruker]

Du er så flink! Du har virkelig knekt koden som ikke flere hundretusener mødre før deg klarte. 

Du fortjener all heder og ære og så kan vi dømme alle dem med kresne skrikerunger nord og ned. 

Du er superfantastisk og mye bedre enn alle andre. 

Anonymkode: 9ae32...310

[AnonymBruker]

Dette skjer fordi babyer er mennesker, og mennesker er forskjellige. 

Anonymkode: 1fd4c...7af

[AnonymBruker]

Trodde du hadde ett eldre barn, til jeg så at barnet var snart 1 år. Det er vel vanlig at babyer sover mye i starten. Jeg opplevde også det første året som ganske greit, men så skal det sies også at babyen styrte hele det første året. Jeg sov når babyen sov, uansett tid på døgnet, vi samsov noen ganger og jeg bar rundt på henne når hun gråt på kvelden. Jeg hadde ingen andre barn å ta hensyn til og bf var for det meste på jobb, så jeg hadde lite plikter utenom babyen. Og da er det jo greit! Idag har jeg derimot en 10-åring som aldri vil legge seg...

Anonymkode: 6d650...df4