Flytte hjemmefra

[hecuba]

Når merket dere at det var på tide? For jeg merker det skikkelig.

Jeg har ingen spesielle problemer hjemme(stort sett venner med familien osv), men jeg føler at det er så trengt her. Klarer ikke å slappe av, liksom. Har føltes vledig slik det siste året. Nyter virkelig å være alene, selv om det bare er en kveld. Er egentlig ikke interessert i flytte lang bort osv., men bare ut. Kan gjerne være en liten hybel eller noe. Problemet er vel at jeg ikke har råd.

Hvordan burde jeg gå frem? Noen tilbud jeg kan benytte meg av?

Hmm.. Spørsmålet om når dere følte det var på tide å flytte hjemmefra passer vel her, men det andre på økonomi.. Litt problemer med posting.

Endret 20. september 2005 av hecuba

[Gjest gjest1]

Hvor gammel er du? Og er du elev, student, arbeidstaker..?

[Superlammet]

skaff deg en heltidsjobb, spar opp slik at du har til depositum og det du evnt. trenger (tar lang tid hvis du ikke har sparepenger), eller hør om mor og far hjelper deg (det gjør de sikkert ).

Evnt. kan du studere, og dermed sanke inn studielån og stipend, samt ha en deltidsstilling på si. =)

[hecuba]

19 år, går på skole på dagen(men ikke full tid).

Får ikke stipend. Studielån er ikke aktuelt før jeg skal på universitet.

Får vel høre med mams og paps og dra på jobbjakt. Problemet med jobb, er vel at jeg er mye syk og er redd for å ikke klare å følge opp..

Får tenke positivt. Se om jeg finner et billig sted å bo, kanskje. Tror egentlig ikke at foreldrene mine er veldig glad i denne ideen.

[Cata]

Ble "kastet ut" da jeg var 19. Dvs. jeg følte ikke noe stort behov for å flytte ut og foreldrene mine følte heller ikke noe stort behov for å "bli kvitt meg", men på grunn av studier så måtte jeg reise til en annen by.

Etter 2 uker oppdaget jeg at jeg stortrivdes med hybellivet, så det var nok på tide å flytte, da.

[Aquarius]

jeg kjenner meg 100% igjen i det du skriver. Jeg er også 19 og bor hjemme, men kjenner en trang til å flytte ut, ikke fordi jeg mistrives hjemme, men fordi jeg trenger noe eget, og tid for meg selv.

[Gjest gjesta]

Jeg flyttet ut da jeg var 17, og da var det virkelig på tide for min del. Jeg var lei av å bo hjemme og minst like lei av hjemplassen min.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvor du bor og hvor høye utleieprisene er der, men selv klarte jeg meg på deltidsinntekt da jeg flyttet hjemmefra - i Oslo (var heldig med prisen på leiligheten). Du må nok regne med minst 50% stilling, da. Jeg vet jo ikke hva slags syk du er heller, men kanskje du kan takle en "lett" deltidsjobb? (og etter en stund er man kvalifisert til sykepenger - evt har du vel rett på noe offentlig støtte dersom du ikke er i stand til å jobbe?)

Kjenner meg ellers veldig godt igjen i at det blir trangt og slitsomt å bo hjemme etter hvert.

[Gjest Gitte]

ah, kjenner presset jeg også... eller, lysten.. er 20, og bor hjemme, mest for å spare penger egentlig. Mamma og pappa sier jeg ikke må betale så lenge jeg studerer, og var usikker på hva jeg ville, så jeg valgte et studie ikke så langt unna hjemme, så jeg blir boende... Eneste grunnen til at jeg overlever er at jeg "bor" hos typen 3-4 dager i uka... lyst til å flytte jeg å! men.. penger først.

[Gjest Gitte]

Har ikke rett på offentlig støtte fordi man ikke kan jobbe når man er 19 år og går på vgs...

[Gjest Gjest]

Har ikke rett på offentlig støtte fordi man ikke kan jobbe når man er 19 år og går på vgs...

←

Ikke når man ikke går fulltid heller? Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner reglene for sånt. Men studielån har man rett på, da, og det er jo mange som bor hjemmefra når de går videregående (men da er det kanskje et krav til hvor langt unna foreldrehjemmet man går på skole?) . Og kanskje forståelsesfulle foreldre vil støtte litt økonomisk?

[Nella]

Flyttet ut da jeg ble lærling. Delte leilighet med ei venninne. Greit å være to å dele på støm, leie, mat ol.

Klarte meg greit selv om lærlinglønna ikke var stor, jobbet litt ekstra og hadde bil i tillegg.

Flyttet ikke så langt fra foreldrene mine første gangen og det var greit å komme hjem for litt middag innimellom.

Ting til leiligheten fikk vi av familie, eller kjøpte billig (endel som gis bort på finn.no feks mot henting). Trenger ikke ha en designbolig akkurat

Forholdet ble mye bedre til foreldrene mine også. Var endel smågnissninger da jeg bodde hjemme, men flyttet ut av egen fri vilje. Aldri angret på det.

[Gjest Gitte]

Ikke når man ikke går fulltid heller? Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner reglene for sånt. Men studielån har man rett på, da, og det er jo mange som bor hjemmefra når de går videregående (men da er det kanskje et krav til hvor langt unna foreldrehjemmet man går på skole?) . Og kanskje forståelsesfulle foreldre vil støtte litt økonomisk?

←

man må vel flytte nærmere skolen, for å få stipend, men på vga teller foreldres inntekt også.. lån kan man alltids få, men om foreldrene tjener for mye, og den grensa er lav, får man ikke stipend.. kan ikke så mye om de reglene, siden jeg aldri hadde lån eller stipend på vgs...

og det går ann å ta seg en jobb, helt utrolig hvis det er siste utvei når man er 19.

edit: beklager, tenkte ikke på det med sykdom

Endret 20. september 2005 av Gitte

[Gjest Gjest_Cuba_*]

Jeg flytter hjemmefra om en uke

Flytter sammen med kjæresten da! Blir utrolig bra!!

Begynner å bli lei av å bo hjemme. Ikke for at jeg ikke har det noe bra der, men begynner å bli litt trangt osv. Tror jeg hadde blitt gal om jeg skulle bodd hjemme noe særlig lenger..

Flytter til nabobyen! Syns egentlig det er ganske bra, er blitt litt lei byen min og..

[Gjest Catwoman]

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 21, for litt over et år siden.

Det ble naturlig sånn, fordi jeg ønsket å bo sammen med kjæresten min.

Følte vel at det var på tide å flytte når jeg var 21 år, men likevel kunne jeg godt bodd lenger hjemme. Hadde ikke noe sånn voldsom trang til å komme meg ut fortest mulig. Jeg levde såpass fritt hjemme, at det ikke ble så tett og trangt. Kom og gikk når jeg ville,hadde et rom og bad som det stort sett bare var jeg som benyttet + rommet mitt da.

Men når jeg flyttet inn her fant jeg fort ut hvor deilig det var å ha sitt eget. Et hjem som jeg har en del av ansvaret for og bestemmer over.

[Gjest gjest1]

Det billigste blir å bo i kollektiv, hvis du har venner som også har lyst til å dele bolig. Det kan til og med være gøy! Men du må nok finne deg en eller annen (deltids)jobb.

[Kafka]

Får tenke positivt.

←

Og det er alt du skulle trenge :icon_smile: Ting kommer av seg selv etter det