Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Lang historie kort. 

Har vært samboere og kjærester i 10 år. To barn sammen, hund, hus å alt det der. I rundt 3-4 år har jeg mistet veldig mye følelser for han. Alt jeg ønsker er å dele alt likt i mellom oss og starte på nytt hver for oss. Etter mye snakk og tanker, så har vi bestemt at jeg flytter ut for en stund for å se om jeg får det bedre (noe jeg er sikker på) . 

Det er jo dette jeg ønsker, men jeg er så kvalm å går med såå mye dårlig samvittighet overfor han, da han virkelig har utrykt at han ikke vil miste meg. Jeg knuses av å se han slik, samtidig som jeg selv ønsker å ha det bra å derfor dra. 

Vi har en vennlig tone, så det er ingen krangling i mellom oss. Han sier at det viktigste for han, er at jeg har det bra. Derfor er han støttende til at jeg flytter ut selv om han sitter igjen med totalt knust hjerte. 

Nå er jeg så ufattelig trist at jeg nesten trekker meg. Jeg har ønsket å bo alene i så mange år, men nå når det endelig skjer så ble det så vanskelig å se han slik.. Hadde han ikke vært så lei seg så hadde alt vært så mye bedre. 

Dere som har gått igjennom samlivsbrudd, det er tøft ikke sant? Hvordan kjente dere at valget dere tok var riktig? Jeg er fysisk dårlig form av hele situasjonen, å jeg gråter hele tiden. Det er veldig slitsomt nå :(

 

Anonymkode: fca13...283

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har ikke vært igjennom akkurat det samme, men jeg om mannen jeg har vært gift med i 9 år nå fant ut det samme... vi følte vi hadde drevet litt bort fra hverandre, og prøvde å flytte fra hverandre i ett par uker. Jeg, som du, hadde det fysisk vondt og ble faktisk utrolig lei meg. Men vi hadde utrolig godt av å kjenne på å savne hverandre og kjenne på sorgen av å ikke ha hverandre. vi spicet opp sexlivet litt, og vi har aldri hatt det så bra som etter pausen vår! skal fornye ekteskapet i januar da vi har vært gift i 10 år! Det var en dag vi faktisk ikke trodde vi kom til å møte!

Så mye lykke til, det finnes ikke noe rett eller galt svar her! ❤️ men jeg håper at dere finner ut av det! kanskje sorgen du kjenner nå egentlig bare er en påminnelse om følelsene du tror du har mistet? det var værtfall det for min del ❤️ ønsker deg alt det beste i en egentlig ganske vanskelig situasjon!

Anonymkode: 4926e...8db

Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har ikke vært igjennom akkurat det samme, men jeg om mannen jeg har vært gift med i 9 år nå fant ut det samme... vi følte vi hadde drevet litt bort fra hverandre, og prøvde å flytte fra hverandre i ett par uker. Jeg, som du, hadde det fysisk vondt og ble faktisk utrolig lei meg. Men vi hadde utrolig godt av å kjenne på å savne hverandre og kjenne på sorgen av å ikke ha hverandre. vi spicet opp sexlivet litt, og vi har aldri hatt det så bra som etter pausen vår! skal fornye ekteskapet i januar da vi har vært gift i 10 år! Det var en dag vi faktisk ikke trodde vi kom til å møte!

Så mye lykke til, det finnes ikke noe rett eller galt svar her! ❤️ men jeg håper at dere finner ut av det! kanskje sorgen du kjenner nå egentlig bare er en påminnelse om følelsene du tror du har mistet? det var værtfall det for min del ❤️ ønsker deg alt det beste i en egentlig ganske vanskelig situasjon!

Anonymkode: 4926e...8db

Tusen takk for svar, å takk for at du deler din historie ❤️

Jeg blir å flytte så fort jeg får meg leilighet, å kanskje er det som du sier.. At det jeg føler på nå er de følelsene jeg tror jeg har mistet for han.

Tusen takk 🥺❤️

Anonymkode: fca13...283

Skrevet

Et brudd er vanskelig uansett tror jeg. 
Jeg avsluttet forholdet med min eks for ca 1 år siden, da vi hadde mine og dine barn. Følelsene mine var super sterke, men jeg hadde det ikke noe bra. 
Så jeg flyttet med mitt barn, og det var det riktige! 
Jeg gikk på akkord med meg selv hele tiden. Godtok og godtok hele tiden. 
 

 

Anonymkode: 436f7...b05

  • Liker 1
Skrevet
On 8/13/2021 at 8:10 AM, AnonymBruker said:

Et brudd er vanskelig uansett tror jeg. 
Jeg avsluttet forholdet med min eks for ca 1 år siden, da vi hadde mine og dine barn. Følelsene mine var super sterke, men jeg hadde det ikke noe bra. 
Så jeg flyttet med mitt barn, og det var det riktige! 
Jeg gikk på akkord med meg selv hele tiden. Godtok og godtok hele tiden. 
 

 

Anonymkode: 436f7...b05

Var han bevisst på at du godtok hele tiden, og hvorfor hadde han en oppførsel som gjorde at du godtok?

Anonymkode: 19798...1f7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...