Hvilke tiltak er vanligst ved de verste tilfellene av omsorgssvikt?

[AnonymBruker]

Noen her med erfaring på området, der du/dere eller noen andre har fått sanksjoner slik som f.eks å miste barna, havne i fengsel, den ene foresatte må tre ut av bosituasjonen, eller kanskje må mor på nytt gjennom en hyppigere og lengre periode med rustesting, sinnemestringskurs, får ikke ha besøk uten å melde ifra, å gå under tvunget psykisk helsevern i form av innleggelse, terapi, medisinering, og siste stikkord kan f.eks. være å miste foreldreretten til barnet og tvunget til medisinsk prevensjon..?? 

Dette var oppramsing av det som står på nettet, og noen ting har jeg også hørt om at bekjente har måtta erfart. 

 

Det er viktig å aldri slutte å snakke om disse tingene, og håper dere kan dele selv om det kanskje er skamfullt. Håper ingen er dømmende her og at iallefall jeg kan lære noe av hva de som blir meldt inn til bv får slags reaksjoner. Samme med at den ene parten som lyver på partner eller samboer for å slippe å miste barna, og for å redde sitt rykte - så blir alt avslørt..... hva da?

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 7e932...3d3

[AnonymBruker]

Ingen som er psykisk syke av alvorligere grad får beholde barna sine. Og sånn skal det være også. 

Anonymkode: 184c4...64e

[Purple_Pixiedust]

Jeg har ikke blitt tvunget til noe stort, eller utsatt barna mine for omsorgssvikt, for jeg har hatt selvinnsikt til å vite at de kan ikke bo hos meg fordi jeg har vært så dårlig. Periodevis har det ført til at jeg har måttet trekt meg helt unna, periodevis har jeg hatt samvær med tilsyn av familie, men har hatt en grei kontakt med barnevernet og nå har jeg de på vanlig samvær uten noen form restriksjoner, tilsyn eller måtte ta rusprøver. Tok rusprøver tidligere, men det var frivillig for å opparbeide tillitt etter at den ikke var så stor pga mine utfordringer (når ungene ikke var tilstede). 

De fleste tilfeller er vel noe i denne gaten, og også midlertidig, men dette gjelder jo ikke grov omsorgssvikt. Når det kommer til grov omsorgssvikt vil jeg tro at mange ikke har selvinnsikt og blir tvunget til ulike tiltak for å sikre barna. Hos noen innebærer det å miste foreldreretten. Hvis jeg ikke hadde vært ærlig, hatt selvinnsikt og skjermet barna, så hadde det nok blitt flere krav eller større tiltak da. Også vil jeg tro at hvis jeg plutselig skulle bli gravid nå så hadde det blitt tett kontakt med barnevernet mtp at da hadde barnet sannsynligvis bodd hos meg. Så langt det hadde vært mulig. Men igjen jeg utsetter ikke mine barn for min ustabilitet. Den kommer fram når de ikke er der, og det de merker er at jeg i perioder ser at jeg ikke kan ha de, og at de savner en mamma som kan være der for dem hele tiden. Det er ille nok det. 

[AnonymBruker]

Jobber I barneverntjenesten og i alvorlige saker så er det ofte en kombinasjon av flere tiltak i første omgang for å se om de endringene som skal til, er mulig for at barna forsatt kan bli værende hjemme. Det er i få saker barna ikke blir boende hjemme, men selvfølge skjer det også. 

Hos hos brukes ofte en familieveilder. Det er ulikt fra sak til sak hvordan omfanget av et slikt tiltak er, men i svært alvorlige saker har vi satt inn f eks 100 t pr mnd som både har til hensikt å veilede foreldrene men også kompensere for foreldrenes mangler en periode. Dette kan være i kombinasjon med f eks rustesting om bekymringene er knyttet til rus. Familieråd er også mye brukt hos oss for å finne ressurser i nettverket feks om det er en periode barna ikke kan bo hjemme fordi foreldrene skal i behandling, eller videre for å finne avlasting, hjelp til praktiske ting og rett og slett for at nettverket skal være mer informert om barnets og familiens situasjon. 

Et annet tiltak kan være familiesenter hvor barn og foreldre bor sammen over en periode for å kartlegge foreldrenes omsorgsevner, barnas behov og om hvilke videre hjelpetiltak som kan være hensiktsmessige.

 

Anonymkode: 790b4...faf

[Totemish]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jobber I barneverntjenesten og i alvorlige saker så er det ofte en kombinasjon av flere tiltak i første omgang for å se om de endringene som skal til, er mulig for at barna forsatt kan bli værende hjemme. Det er i få saker barna ikke blir boende hjemme, men selvfølge skjer det også. 

Hos hos brukes ofte en familieveilder. Det er ulikt fra sak til sak hvordan omfanget av et slikt tiltak er, men i svært alvorlige saker har vi satt inn f eks 100 t pr mnd som både har til hensikt å veilede foreldrene men også kompensere for foreldrenes mangler en periode. Dette kan være i kombinasjon med f eks rustesting om bekymringene er knyttet til rus. Familieråd er også mye brukt hos oss for å finne ressurser i nettverket feks om det er en periode barna ikke kan bo hjemme fordi foreldrene skal i behandling, eller videre for å finne avlasting, hjelp til praktiske ting og rett og slett for at nettverket skal være mer informert om barnets og familiens situasjon. 

Et annet tiltak kan være familiesenter hvor barn og foreldre bor sammen over en periode for å kartlegge foreldrenes omsorgsevner, barnas behov og om hvilke videre hjelpetiltak som kan være hensiktsmessige.

 

Anonymkode: 790b4...faf

Takk for delinga, det var lett å forstå det med at det ikke er bra å alltid ta barn vekk fra foreldrene, men hjelpe dem der, først og fremst - da det er et barns rettighet å ha foreldrene sine, ikke foreldres rett å ha barn -  blir det rett eller?

Det finnes mye bra tiltak, og hjelp generelt..  

Blir barna intervjuet ift saker der det trengs å kartlegge omfanget av det som ligger til grunn, og er kjærestene som ikke bor sammen med dem ikke tatt hensyn til hvis mor lyver om at det ikke finnes noe kjæreste? Ville det være til hjelp hvis en person som ble holdt utenfor av foreldre, sa i fra om forhold av vesentlig bekymring og f.eks. avslører vold, incest, forledelse av barn for å skjule straffbare handlinger? 

Blir varslere tatt på alvor? 

 

Endret 11. august 2021 av Totemish