Dere som virkelig liker å være hjemme med baby/småbarn

[AnonymBruker]

Jeg hadde permisjon i 7 mnd, og syntes faktisk det var godt å gå tilbake i jobb igjen. Var selvfølgelig sårt, men deilig å kunne snakke med andre om annet en baby og bleier, føle meg mer som meg selv igjen.

For å være helt ærlig så syntes jeg babytiden og permisjonen var kjedelig. Det er nok ikke en ting som er innafor å si, men jeg holdt på å bli gal siste måneden før jobbstart. Dagene var helt like. Var så sliten selv om babyen min stort sett var rolig og blid. Kanskje min situasjon var litt spesiell pga. korona og mann som jobber offshore. Så var mye alene. Men min situasjon er absolutt ikke unik!

Nå som jeg er på min 3. ferieuke, begynner jeg å kjenne på disse følelsene igjen. Nå er baby 11 mnd og er veldig aktiv og krever aktivisering og kontakt på en helt annen måte. Blir så sliten og lei, føler meg begrenset og savner å bare kunne gjøre hva jeg vil når jeg vil. Dagene består mye av det samme.

Pappaen har permisjon så vi prøver å få gjort litt ting sammen i lokalmiljøet. Men det er begrenset hva en 11 mnd gammel baby finner glede i. Merker dagene er bedre når vi er/har besøk - men det er jo selvfølgelig ikke hver dag. Alt er preget av rutiner og er det samme.

Ikke misforstå meg! Jeg elsker jenta mi og syntes det er fantastisk å se alt hun får til og lærer seg. Når hun smiler og ler så blir jeg helt varm i hjertet. Det handler absolutt ikke om babyen - men tilværelsen.

Jeg har inntrykk av at alle andre ELKSER å gå hjemme med baby. Jeg tørr ikke si høyt hva jeg syntes. Når jeg begynte på jobb fikk jeg så mange medfølende kommentarer, mens jeg egentlig syntes det var godt å komme tilbake. Virker som alle som har økonomisk mulighet til å være hjemme uten lønn gjør det. Jeg ammet frem til baby var 9 mnd, og syntes også det var litt deilig å slippe å kjøre hjem midt på dagen.. ser nå at det hørtes fælt ut.

Må legge til at baby elsker pappaen sin, og jeg har ingen usikkerheter til hvordan det går hjemme. Han fikser alt minst like bra som meg - og opplever ikke at baby savner meg i løpet av en dag.

Dere som elsker å gå hjemme med baby - hva gjør dere? Hva er triksene? Hvordan får dere dagene til å gå innimellom måltider og dupper? Hva er det som gjør at dere kan gå hjemme i årevis (satt på spissen)?

Anonymkode: f3330...f76

[AnonymBruker]

Jeg elsker å få full lønn for å være hjemme med baby😍 Det er selvfølgelig noen tunge og noen kjipe dager med mye gråt og styr, men alt i alt syns jeg det er helt supert😊 Jeg får tid til å lese mange bøker, sove på dagen om jeg vil, har nesten full kontroll på husarbeid, triller lange turer, besøker venner og familie på dagtid, spiser lunsj ute med venner, koser og tuller med baby og er hjemme når eldstemann kommer hjem fra skolen. Skulle ønske permisjonen var mye lengere, gruer for stressede morgener og dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker.

Anonymkode: 87657...a61

[AnonymBruker]

Jeg syns nanytiden var fin, koselig og digg, men nå er hun 2,5 år og jeg har èn uke ferie alene med henne og det er tortur. Hun kan ikke leke alene, jeg er gravid og har en sinnsyk hodepine konstant, 2årstrassen er sterk i henne og det er drittvær så det er ikke noe å gjøre. Alle vi kjenner er begynt på jobb, barnehagen har åpnet etter feriestengt så vi kan ikke benytte uteområdet - om det hadde vært fint vær, da. 

Jeg gleeeeder meg til barnehagestart igjen og å dra på jobb i neste uke! 

Anonymkode: 5a4ba...6e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg elsker å få full lønn for å være hjemme med baby😍 Det er selvfølgelig noen tunge og noen kjipe dager med mye gråt og styr, men alt i alt syns jeg det er helt supert😊 Jeg får tid til å lese mange bøker, sove på dagen om jeg vil, har nesten full kontroll på husarbeid, triller lange turer, besøker venner og familie på dagtid, spiser lunsj ute med venner, koser og tuller med baby og er hjemme når eldstemann kommer hjem fra skolen. Skulle ønske permisjonen var mye lengere, gruer for stressede morgener og dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker.

Anonymkode: 87657...a61

Takk for svar.

Hørtes koselig ut!!

I mitt tilfelle sov ikke baby andre steder enn på meg på dagtid de første 5-6 mnd. Så var veldig begrenset hva jeg fikk gjort bortsett fra å se på tv. Husarbeid osv bare fløt de ukene samboer var borte. Var totalt vognnekt frem til 5 mnd. Kunne til nøds bruke bæresele. Morgenene startet (og gjør fortsatt) rundt kl. 05. Var vanskelig å få besøk/gå ut når jeg kun var godtatt soveplass og hun våknet av bråe lyder (tv i bakgrunn gikk fint). Så var veldig låst. Nå er dette bedre og hun sover kun i vogn på dagtid.  

Har kanskje noe med hva slags type baby man får? Fikk en veldig følelse av å være låst og aldri få være "i fred".

Anonymkode: f3330...f76

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i dette med lignende dager, krevende dager, mye av det samme, lite sosialisering, savne hverdagen som den var osv. 

Men jeg tenkte hovedsakelig på at jeg var glad på barnets vegne at det kunne være hjemme med oss så lenge som mulig, i stedet for å havne i barnehagen tidlig. 
 

Prøvde å gjøre det beste ut av hver dag. Visste at det ville komme en tid hvor dette var over og at jeg kanskje kunne savne det. Så gjorde det beste ut av situasjonen. 

Anonymkode: 74738...541

[AnonymBruker]

Meg over, har også mann offshore. 

Anonymkode: 74738...541

[AnonymBruker]

Jeg elsker babytiden, var hjemme i rett under 2 år med begge barna mine. Jeg var heldig, i begge permisjonene mine møtte jeg andre mødre som også var hjemme lenge og fikk nye venner i de. Gikk på babysang, besøkte familie og venner, barseltreff. Ellers gikk jeg mye tur både med vogn og bæresele. Gikk til butikken og handlet flere ganger i uka siden det er begrenset hvor mye en får med seg under vogna. 

I permisjon nr 2 syns jeg dagene gikk så fort, var ikke tid til så mye mellom levering i barnehagen og henting. 

Begge barna mine har vært enkle babyer, lite gråt og mye søvn. Yngste sov bare på meg de første månedene, men jeg brukte sjal så det begrenset meg lite. 

jeg er nok også en person som generelt liker å være hjemme, slappe av, se tv, og trives i mitt eget selskap. 

Anonymkode: 73e99...ccb

[AnonymBruker]

Jeg likte i utgangspunktet å være hjemme med barn, og valgte å være hjemme et år ekstra (også fordi jeg syns at det er for tidlig med barnehage ved 12 mnd.)

Da han var 7 mnd. Kom korona, og fristen for å søke barnehage hadde gått ut. De første mnd var ok, men etter det har det vært helvete. Alt har vært stengt, det han bare vært meg og han hele tiden - far har vært på jobb (ikke hjemmekontor). Alle de tingene vi skulle gjøre, stengte. Vi skulle hatt babysvømming og åpen barnehage bla. Men stengt. Lekeplassen har vært tom for barn, og er det noen der så har folk trukket seg unna hverandre. Ingen å bli kjent med. Jeg er så lei meg og skuffa, for det var jo ikke sånn det skulle bli. Ungen starter I bhg til uka og jeg gleder meg SÅ mye til å kunne tenke en tanke for meg selv, eller gå på do uten selskap! Være noe annet enn mamma!

Anonymkode: c3a8f...bb1

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å gå hjemme med baby, og klarer ikke å forstå de som ELSKER det. Tenker at de må ha veldig ukompliserte barn som sover mye for seg selv, eller bare være fantastiske overmennesker. Jeg syntes det er både slitsomt og kjedelig og det tapper meg for energi. Begge mine babyer har sovet lite og krevd oppmerksomhet hele dagen og natten og de få timene baby sov, så soves det oppå utslitte meg som bare stirrer ut i luften eller ser på tv. Orker ikke finne bok eller noe fornuftig og klarer ikke sove. Når baby våkner får jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke brukte tiden baby sov på noe mer fornuftig. Det er slitsomt å gå hjemme og se på alle tingene som jeg burde gjøre - rydde, vaske, sortere, male, ordne, fikse, men som jeg ikke rekker eller orker å gjøre i løpet av dagen. Det er så deilig når mannen kommer hjem fra jobb og kan avlaste litt - så jeg kan lufte meg litt, rydde, spise, dusje, sove litt. Nå har jeg to barn, så på toppen av alt kommer dårlig samvittighet for å ikke ha overskudd til å leke med eldste. 

Dette ble jo veldig negativt da, haha, men jeg elsker ungene mine og har jo valgt selv å få de. Det er klart det er kjempekoselig også, å ha en sovende liten søt rolig baby på seg er jo lykke, og ingenting er bedre enn en blid baby 🥰 Men utover sånne fine øyeblikk ser jeg absolutt på babytid og permisjon som kun et nødvendig onde og gleder meg til barna blir eldre og utfordringene annerledes. 

Helt konkrete tips er å komme seg ut på en tur hver eneste dag. Uansett vær og uansett hvor grinete baby er og hvor kronglete det er - ut en tur og trille eller ha baby i sele hver dag er et must for å overleve dagen, om så bare bort til butikken for å kjøpe en sjokolade som belønning. I dag var jeg skikkelig groggy etter en søvnløs natt og takk egentlig aldri komme meg ut av pysj eller stelle meg, men sjanglet en runde i nabolaget i pysj og bæresele allikevel, og det hjalp faktisk litt bare det! 

Ellers er det viktig for meg å få alenetid et par timer et par ganger i uka. Dra ut å trene eller hva enn som gjør deg glad. Jeg hadde nok ikke orka å få barn med mann offshore, for meg var det en forutsetning å få barn at mannen hadde en jobb med vanlig arbeidstid som er forenlig med familieliv. Alle ære til dere som får det til å gå rundt! 

 

Anonymkode: 3b5cf...d2b

[AnonymBruker]

Hater å gå hjemme. Har hatt 2 permisjoner på 9 måneder hver, med baby. Fantastisk å starte i jobb igjen, og sende dem i bhg etter hvert.

Jeg kjenner flere damer som hater permisjonstiden, enn damer som elsker det. Så du skal ikke være redd for å si, og mene, det.

Anonymkode: a385d...335

[AnonymBruker]

Jeg hadde en permisjon uten Corona og en med. Det var vidt forskjellige ting. Den permisjonen jeg hadde uten Corona var fantastisk. Jeg var aktiv og fant på ting hver dag. Fikk meg nye venner (for første gang på så lenge jeg kan huske), gjorde masse gøy med babyen, og valgte selv hvor mye jeg ville bare være hjemme alene med en baby. 

sist permisjon nå holdt jeg på å gå på vegen! 

Jeg ville ikke dømt denne perioden for hardt. 

Anonymkode: 5143d...75a

[AnonymBruker]

Er så absolutt lov og mene, og også si høyt. Er sånne «perfekte» cupkakes-bakene mammaer som synes det er greit å starte bakedagen kl 6 om morgenen som ikke tåler å høre det. 
 

Permisjonstiden med førstemann var noe dritt. Har også mann med reisejobb. Nå venter ny fødsel og permisjon. Håper på en sovebaby denne gangen. 

Anonymkode: a8514...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for svar.

Hørtes koselig ut!!

I mitt tilfelle sov ikke baby andre steder enn på meg på dagtid de første 5-6 mnd. Så var veldig begrenset hva jeg fikk gjort bortsett fra å se på tv. Husarbeid osv bare fløt de ukene samboer var borte. Var totalt vognnekt frem til 5 mnd. Kunne til nøds bruke bæresele. Morgenene startet (og gjør fortsatt) rundt kl. 05. Var vanskelig å få besøk/gå ut når jeg kun var godtatt soveplass og hun våknet av bråe lyder (tv i bakgrunn gikk fint). Så var veldig låst. Nå er dette bedre og hun sover kun i vogn på dagtid.  

Har kanskje noe med hva slags type baby man får? Fikk en veldig følelse av å være låst og aldri få være "i fred".

Anonymkode: f3330...f76

Åh, da er det veldig annerledes enn hvordan jeg har det ja! Skjønner godt at du ikke nøt tiden og at du følte deg låst, når hun verken likte vogn eller bæresele og bare skulle sove på deg.

Godt det ble bedre etterhvert, men du hadde en mye tyngre babytid enn hva jeg har. Hadde nok ikke likt det like godt om baby var klistremerke, da får man jo 0 egentid😆 

Anonymkode: 87657...a61

[AnonymBruker]

Tror nok sikkert corona har preget noe. Min var 6 mnd når corona kom, så hadde noen fine mnd frem til det. Men er enig at dagene blir veeldig like og husker det var ganske kjipt når man ikke fikk møte andre og baby kun sov 3*30 min hver dag og ellers krevde mye oppmerksomhet for å være fornøyd. Følte til tider jeg "telte" ned til hun skulle sove igjen.

Men syns ting bare blir bedre og bedre jo eldre barnet ble. Nå er hun 2 år, sover godt hele natten og våkner rundt 7-8. Føler dagene i helgene går veldig fort og koser meg masse med henne. Men permisjonen er nok sikkert ikke for alle og det kommer jo veldig an på barnet.

Har du et barn som sover godt og er blid og fornøyd, så er det jo lett å gå på kafè, henge med andre i perm, gå og få besøk osv. Jeg hadde alltid det mest utrolige barnet som sov minst på sånne treff, så selv om det var hyggelig, så følte jeg meg jo utslitt etter en sånn dag..

Anonymkode: da8b6...6da

[AnonymBruker]

De fleste jeg kjenner synes permisjon er helt greit, ganske koselig men deilig å komme tilbake på jobb, jeg har én venninne som bare elsker å være hjemme med baby - så jeg tror det er ganske mange av oss. 
For min del handler det rett og slett om kjedsomhet, mangel på mentalt påfyll og lite alenetid. Jeg synes det er langt morsommere og mer givende når de blir større. 
Med førstemann holdt jeg på å gå på veggen, å komme tilbake til jobb var som å komme ut av fengsel (uten sammenligning forøvrig😅). Nå er jeg i permisjon med tvillinger, og det er faktisk langt bedre, sannsynligvis fordi jeg ikke har tid til å kjede meg, det er full rulle hele dagen. I tillegg har de et samspill som er en fryd å være vitne til, de har selskap i hverandre så jeg kan legge beina opp i sofaen og drikke kaffe mens de ligger på gulvet - og der kan de ligge ganske lenge. Det tok imidlertid noen forferdelige slitsomme måneder med to kolikkbabyer før jeg kom hit. Nå nærmer jobbstart seg, og jeg gleder meg til å være den som bare kan gå ut av huset om morgenen med kaoset bak meg!

Anonymkode: 7bd33...879

[Kontorotta]

Jeg elsket å komme tilbake i jobb etter alle tre permisjonene. Husker jeg gikk hjemme den eldste og den midterste. Fikk en telefon fra en telefonselger og ble nesten glad. Jeg snakket med et annet voksent menneske. 😉

For meg har det vært litt sånn at det har vært deilig å komme tilbake i jobb, samtidig som jeg kunne ønske jeg hadde sluppet å sende ungene i barnehagen.

Sommerferier og andre ferier sammen med barna har vært herlige. Jeg har av og til gledet meg til å komme tilbake til jobb, da jeg trives veldig godt der, men igjen, jeg har ikke savnet barnehagen. 

[AnonymBruker]

Jeg syns de første månedene er forferdelige! Helt pynton. Har hatt to urolige babyer og det gjelder bare å komme gjennom den tiden for meg. Fra 3-6 mnd syns jeg det blir gradvis bedre og etter 6 mnd koser jeg meg. Var hjemme i 1,5 år med begge. Når har ikke jeg hatt permisjon under corona så her har vi vert mye på farten (fra 6 mnd og utover). På babysang, åpen barnehage, på besøk, hatt besøk, lekeplasser, turer etc. Den tiden syns jeg er helt gull. Det skjer så mye i utviklingen og mine har i den alderen vert veldig greie i forholdt til rutiner. Så lenge vogna var med så sov de dupp overalt. 
Så vi er nok veldig forskjellige både vi mødre (og fedre) og babyene. Tenker at det burde være aksept for alle følelser når det gjelder trivsel i permisjon, fordeling av permisjon og når man ønsker å gå tilbake til jobb. Jeg har selv vert åpen om hvor tøff jeg syns den første tiden er og slår ett slag for åpenhet! Da kommer det ofte frem hva andre virkelig syns også.

Anonymkode: 45878...21b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg elsker å få full lønn for å være hjemme med baby😍 Det er selvfølgelig noen tunge og noen kjipe dager med mye gråt og styr, men alt i alt syns jeg det er helt supert😊 Jeg får tid til å lese mange bøker, sove på dagen om jeg vil, har nesten full kontroll på husarbeid, triller lange turer, besøker venner og familie på dagtid, spiser lunsj ute med venner, koser og tuller med baby og er hjemme når eldstemann kommer hjem fra skolen. Skulle ønske permisjonen var mye lengere, gruer for stressede morgener og dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker.

Anonymkode: 87657...a61

Kanskje dette er forskjellen på de som liker å være hjemme med baby, og de som ikke gjør det. Egentid. Tid til å lese bok faktisk😱 

Anonymkode: b6631...bff

[AnonymBruker]

Jeg synes permisjon var dritkjedelig. Det ante meg på forhånd også, så faren og jeg delte permisjonen likt (med forbehold om at jeg kanskje ville ha mer allikevel).  Det gjør vi ved en eventuell neste runde også, men da kommer vi til å ta gradert uttak begge to - sånn at ingen av oss trenger å ta 100 % (bortsett fra helt på starten og slutten). 

Hyggelig og fint med baby, men ikke spesielt stimulerende på noen som helst måte. Og det må jo være greit? Jeg har ikke fått barn ene og alene på grunn av det første leveåret - snarere på tross av. Nå som barnet begynner å bli litt eldre synes jeg det er morsommere  (vi kan lese, leke ute, etc.). Blant mine venner og bekjente har det vært ganske 50/50 om man har elsket permisjonen eller bare holdt ut. Majoriteten av mødrene har tatt hele fellesdelen, men flere har gjort som oss og delt helt likt. 

Anonymkode: b5505...c4f

[Tillia]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Kanskje dette er forskjellen på de som liker å være hjemme med baby, og de som ikke gjør det. Egentid. Tid til å lese bok faktisk😱 

Anonymkode: b6631...bff

Man har ikke permisjon for å kose seg - det er for å knytte bånd til - og være der for baby . For de aller aller fleste er det hard jobb (samtidig som det også er kos i form av at det er en verdi å se barnet sitt vokse opp..) Er det ikke det ene så er det det andre, min første baby sov svært lite, ble helt utslitt, baby jeg er hjemme med nå sover bedre men til gjengjeld kun oppå meg.. har heldigvis vent seg mer til vogn nå.. slitsomt ? Ja. 
 

Men i alle tilfeller synd hvis perm blir fremstilt som «ferie», kjempekos all around, for det er ikke realiteten for de fleste og det er heller ikke hensikten. 
 

vil dog tro det er individuelle forskjeller fra person til person; hvor lett man omstiller seg , hvor godt man sover (lett for å sovne igjen etter mange oppvåkninger, hvor godt vant man var med egentid før man fikk barn, evne til å be om avlastning , hvor strukturert man er ..osv osv..) og selvsagt er det forskjell på å ha en baby med kolikk og en baby som sover mye, men det har en tendens til å ikke være så svart/hvitt uansett.. noe blir det alltid.