Usikker på om familielivet er det rette for meg, angrer på at jeg valgte mann og barn fremfor fr

[AnonymBruker]

Jeg brukte ettermiddagen på shopping i dag, dro rett etter at mannen kom hjem. Føler meg utrolig bra,  det var så deilig å se i butikkene uten en 1 åring som blir utålmodig i vogna eller mannen som maser om at vi må dra hjem. 

Jeg spanderte på meg ansiktsbehandling, hudpleie og litt sminke. Noen nye klær og en nydelig lunsj på kafé.  Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort dette tidligere? Det er så godt for kropp og sjel. Dette var første gangen jeg shoppet alene etter at jeg ble mamma. 

Nå tenker jeg på om jeg kanskje har valgt feil. Før jeg giftet meg og fikk barn, begge disse to tingene skjedde veldig raskt. Mannen min og jeg møttes i 2018, i 2019 var vi gift og i 2020 ble voksen foreldre. Før dette levde jeg livets glade dager som singel, barnløs og fri. Husker at jeg pleide å unne meg shopping ofte, ELSKET å gå i fine nye klær, sminke meg og se bra ut. I dag spurte hudpleier meg om jeg hadde vokset brynene mine tidligere,  ble litt satt ut, da jeg tidligere var fast kunde og pleide å gjøre det månedlig. 

Etter at jeg ble mor, har jeg latt meg selv forfalle. Gått oppi vekt,  sluttet å sminke meg og bruke hudpleieprodukter, går i "behagelige klær" og joggesko, selv på jobb.

Tenker noen ganger på om livet med mann og barn, som jeg lengtet så sårt etter som singel, virkelig er det rette for meg. Fordi jeg trives ikke

Flere som meg? 

 

Anonymkode: 328dc...fdf

[AnonymBruker]

Troll

Anonymkode: adca4...2ef

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet/barna? Har selv to og tenker at første året er unntakstilstand. På alle områder, men spesiellt mtp egentid og egenpleie. Men man kommer tilbake dit. 
Dersom barnet/barna er små (ser du skriver 1 åring), så kommer du fra nå av gradvis til å kunne unne deg mer og mer egentid. Du vil få overskudd til å trene, tid til å ta de skjønnhetsbehandlingene dine, gå på shopping osv. Livet blir forandret for alltid etter man får barn, men ikke så drastisk som den aller første tiden. 
Du skriver ikke så veldig utdypende, men ut fra innlegget ditt så tenker jeg ikke at du har «valgt feil». Men at det er helt normale følelser du har. Også vil man jo til en viss grad alltid ha det man ikke har. Hadde du fortsatt levd livets glade dager så hadde du sikkert innimellom lengtet etter noe av det ett tradisjonelt familieliv innebærer?

Anonymkode: 14642...427

[Pentagon]

Slapp av. Du har snudd livet ditt opp ned på veldig kort tid. Det er helt naturlig å føle på dette. Barnet ditt er ett år, gratulerer, dere kom dere igjennom en ganske slitsom (men også veldig fin) tid. Sakte men sikkert kan du ta livet ditt og deg selv mere tilbake og gjøre som du gjorde i dag oftere. Forhåpentligvis har dere nå etablert ett godt søvnmønster for barnet, fått barnehageplass og du skal kanskje begynne å jobbe igjen? Da vil du også etterhvert føle på at «den gamle deg» er tilbake, men ikke bare det, en ny dimensjon er tilført i livet ditt. Du er mor. Og det er nydelig. Og forferdelig😅 Tro meg, det blir gammalt det der med å gjøre alt man vil hele tiden, shoppe og pynte seg. Det blir hult og kjedelig i lengden. De fleste trenger en dimensjon til. Og med barn i livet ditt kan du vokse som menneske innad i deg selv. Og du kan hjelpe dette lille mennesket å navigere seg frem i livet. 
 

Samtidig får du nå oppleve barndommen litt på nytt, jeg ble nylig supergira fordi jeg innså at sønnen min er stor nok til å lære seg slåball, og vi kan lære han det og spille sammen! Gøy! 
 

Lag planer og avtaler som involverer bare deg selv, evt venner og det du liker å gjøre på egenhånd i fremtiden (innimellom) som du kan glede deg over og du skal se at du vil savne familien din. Og øv deg på å være taknemlig for det du har, og husk at det handler ikke bare om deg lenger, ett barn er avhengig av deg. En del av deg, en liten versjon av deg selv trenger deg..❤️

[AnonymBruker]

Når mitt barn var ett år hadde jeg ikke et liv jeg heller. Men jeg begynte å vokne til igjen, som du. 

Hvorfor maser mannen på deg på senteret da? Lar han deg ikke å slappe av litt? Han vil vel også at du skal være fin, lykkelig og avslappet. 

Anonymkode: 42ee2...bff

[Snedig]

Den følelsen du hadde i dag når du var på shopping.. sånn var det ikke når du var singel og barnløs. Familielivet gjør jo at man setter så uendelig pris på de små smutthullene man får for seg selv. Husker jeg satt helt euforisk alene på en restaurant med et glass vin når barnet var 1 år. Følte meg som verdens heldigste som fikk være helt i fred og få sove alene i en hotellseng senere uten å bli vekket. Bare pass på å unne deg ting framover du. Mannen klarer å ta vare på barnet alene innimellom, slipp han til.

[AnonymBruker]

Snedig skrev (38 minutter siden):

Den følelsen du hadde i dag når du var på shopping.. sånn var det ikke når du var singel og barnløs. Familielivet gjør jo at man setter så uendelig pris på de små smutthullene man får for seg selv. Husker jeg satt helt euforisk alene på en restaurant med et glass vin når barnet var 1 år. Følte meg som verdens heldigste som fikk være helt i fred og få sove alene i en hotellseng senere uten å bli vekket. Bare pass på å unne deg ting framover du. Mannen klarer å ta vare på barnet alene innimellom, slipp han til.

Nettopp. Alt føles annerledes etter man får barn, ting du før tok for gitt føles helt fantastisk nå! Så du kan ikke tenke på den måten.

Anonymkode: 3e755...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg brukte ettermiddagen på shopping i dag, dro rett etter at mannen kom hjem. Føler meg utrolig bra,  det var så deilig å se i butikkene uten en 1 åring som blir utålmodig i vogna eller mannen som maser om at vi må dra hjem. 

Jeg spanderte på meg ansiktsbehandling, hudpleie og litt sminke. Noen nye klær og en nydelig lunsj på kafé.  Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort dette tidligere? Det er så godt for kropp og sjel. Dette var første gangen jeg shoppet alene etter at jeg ble mamma. 

Nå tenker jeg på om jeg kanskje har valgt feil. Før jeg giftet meg og fikk barn, begge disse to tingene skjedde veldig raskt. Mannen min og jeg møttes i 2018, i 2019 var vi gift og i 2020 ble voksen foreldre. Før dette levde jeg livets glade dager som singel, barnløs og fri. Husker at jeg pleide å unne meg shopping ofte, ELSKET å gå i fine nye klær, sminke meg og se bra ut. I dag spurte hudpleier meg om jeg hadde vokset brynene mine tidligere,  ble litt satt ut, da jeg tidligere var fast kunde og pleide å gjøre det månedlig. 

Etter at jeg ble mor, har jeg latt meg selv forfalle. Gått oppi vekt,  sluttet å sminke meg og bruke hudpleieprodukter, går i "behagelige klær" og joggesko, selv på jobb.

Tenker noen ganger på om livet med mann og barn, som jeg lengtet så sårt etter som singel, virkelig er det rette for meg. Fordi jeg trives ikke

Flere som meg? 

 

Anonymkode: 328dc...fdf

Jeg ordner meg på samme måte som før jeg fikk barn. Har fått 2 stk på 4 år, yngste har ennå ikke begynt i bhg. Jeg steller meg hver dag, tar vare på helse og vekt. Jeg tar meg tid til egne ting i blant, uten barn. Mellom barna rakk jeg å gå ned til samme vekt som før. Jeg er igjen på samme vekt som før barn, nå. 

Du kan velge å bruke mer tid på deg selv uten å velge bort alt. Det handler om prioriteringer. 

Anonymkode: 7dfae...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Troll

Anonymkode: adca4...2ef

Fordi...? 

Det er ekstremt usannsynlig å lengte etter fritid som småbarnsforeldre? Eller er det ekstremt uvanlig å shoppe? Nøyaktig hva ved det innlegget føler du er trolling? 

Anonymkode: 328dc...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg ordner meg på samme måte som før jeg fikk barn. Har fått 2 stk på 4 år, yngste har ennå ikke begynt i bhg. Jeg steller meg hver dag, tar vare på helse og vekt. Jeg tar meg tid til egne ting i blant, uten barn. Mellom barna rakk jeg å gå ned til samme vekt som før. Jeg er igjen på samme vekt som før barn, nå. 

Du kan velge å bruke mer tid på deg selv uten å velge bort alt. Det handler om prioriteringer. 

Anonymkode: 7dfae...4cb

Vårt barn ble født 3 dager etter at Norge stengte ned i 2020. Så det har egentlig vært litt unntakstilstand siden han kom til verden, selvsagt blitt bedre nå. Men vi fikk ikke ha barselgruppe,  stengte treningssentre, ekstremt lite besøk pga koronaen.  

Bare de siste 2-3 månedene har vi endelig turt å besøke familie og venner. Barnehageplass er også umulig å få midt i året, her vi bor. Vår begynner i barnehagen nå i august,  17 måneder gammel. 

Skjønner egentlig ikke hva jeg kunne ha prioritert vekk. Jeg begynte å jobbe igjen da barnet var 12 mnd, men siden vi ikke hadde barnehageplass var mannen alltid på jobb når jeg var hjemme. Det innebærer at jeg enten var på jobb eller alene med barnet. Jeg har lavt stoffskifte, la på meg nesten 30 kg under graviditeten. Gikk fra 53 kg til 79kg den dagen jeg fødte. Nå veier jeg endelig 64kg  og er normalvektig, bmi på 24. Men jeg er fremdeles ikke det jeg var før barnet kom til verden.

Men håper på at ting bedrer seg litt nå som barnet endelig begynner i barnehagen. Og mannen endelig kan jobbe normalt igjen. 

Mine svigerforeldre bor i utlandet og mine foreldre er såpass unge at der fremdeles jobber fulltid. Moren min i helsevesenet,  så hun er ofte ikke tilgjengelig som barnevakt i helger og blir pålagt å jobbe ekstra i perioder. 

 

Anonymkode: 328dc...fdf