Er veterinæryrket veldig servicepreget?

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt på å søke veterinærutdannelse, og er derfor nysgjerrig på dette med om en veterinær på smådyrklinikk forventes å yte mye service, smile masse og selge mest mulig produkter? Er det ofte klaging på priser og vansker med å få folk til å betale? Det er jo ofte en del penger involvert når dyr trenger behandling, så ser for meg at det kan bli gnisninger her. Jeg har også hørt at spesielt hesteeiere kan være meget krevende og spesielle kunder. Noen som vil dele erfaringer? (At veterinærer tjener dårlig og har mye ansvar vet jeg allerede) 

Anonymkode: 6aaf4...960

[AnonymBruker]

Om det forventes at du skal yte mye på service? Ja, det er en av de viktigste tingene de ser på ved ansettelse. Særlig hvis man har lite erfaring, slik at man ikke kan slå i bordet med fancy etterutdanninger etc. 
Mersalg møtte jeg aldri noe krav om, jeg oppfattet det ikke som noe problem. Null press fra sjefen der. Jeg anbefalte selv kun produkter kunden enten spurte etter («hvilket fôr anbefaler du») eller som var nødvendige/gunstige for behandlingen av en sykdom eller tilstand dyret hadde (for eksempel fôr for hunder med allergier, sensitiv mage etc). Jeg drev ikke og pushet halsbånd og slikt. 🤣 

En hel del klaging på priser, mange har null forståelse for at:

1) Fastlegen din får MASSE tilskudd fra staten! Ikke må han betale mva heller! 
2) Mva må ikke tannlegen betale heller! Og tannlegen trenger mye mindre utstyr enn det veterinærer gjør. Veterinærer utfører også mye mer avansert og variert behandling enn den jevne tannlege gjør. 
3) Begge yrkesgrupper tjener MYE mer enn veterinærer!!!

4) Det er ingen menneskerett å ha dyr, ikke kjøp deg dyr hvis du ikke har råd til å betale for veterinær eller forsikring! 

Folk kan komme i nye, dyre biler og med dyre telefoner +++ og likevel sutre over veterinærregningen. De som virkelig har lite penger er på ingen måte de verste her! Jeg har hatt faste kunder som var misbrukere av diverse og på trygd mer påfølgende lite penger, og som fikk avbetalingsplaner (fordi vi visste de ville betale) som de fulgte til punkt og prikke. 
Men generelt: Det finnes mange scammere/svindlere der ute, aldri gi faktura (med noen *få* unntak, som nevnt over). De har IKKE lagt igjen kortet hjemme! De får IKKE lønn i morgen! Etc. Det løser mange problemer.
Ellers er det jo en helt ærlig sak hvis eier ikke har råd til (eller ikke ønsker å prioritere) behandling av dyret sitt, men da må man jo avlive hvis det er nødvendig av hensyn til dyrevelferden, og sånn er det. Noen folk er direkte frekke og anklager deg for å være «grisk» og «bare tenke på penger» og at du «dreper dyret deres», men sånne må man bare lukke ørene for. You can’t reason with stupid. 
Oppdrettere (både hund og katt) er en historie for deg selv og kan være helt håpløse - fullstendig uten gangsyn mtp helseproblemer på rasen og egne dyr som kommer inn og knapt kan hverken puste eller gå, med doktorgrad i googling og full tiltro til sin egen «lange erfaring med rasen». 
Hesteeiere er en egen art og er definitivt ofte veldig ille. De har mer tiltro til Google, ymse alternative behandlinger/behandlere og naboens «kunnskaper» enn noe annet, og de sladrer noe helt utrolig (om det de sier har rot i sannheten eller ikke er uvesentlig). 
Hvis du skulle lure, så jobber jeg ikke klinisk lenger! 🤣🤣 Men de fleste eiere er selvsagt helt normale, hyggelige mennesker. Men det er et stort pluss hvis du er god med mennesker, for du må forholde deg til eier og ikke bare til dyret…! 

Anonymkode: 0205e...6f0

[AnonymBruker]

I forhold til service: I møte med kunder er det først og fremst viktig å være normalt lyttende og empatisk, ha gode kommunikasjonsevner, og ha forståelse for at enkelte kunder kan være redde og være i en stresset situasjon. Vær ærlig, hyggelig, og avtal pris på forhold. 
Og så må man noen ganger bare sette ned foten. Noen ganger ender man opp som hobbypsykolog (kunde pratet endeløst om alt mulig ikke-relevant), og da må man enten avslutte pratestrømmen på en høflig måte; eller bare hyggelig informere om at man tar betalt per påbegynte fem minutt (eller hvordan man nå fakturerer). Slik at man ikke risikerer å bruke en time på en vaksinering til 700kr bare fordi du fikk hele livshistorien til kunden. 

Anonymkode: 0205e...6f0

[AnonymBruker]

Takk for kjempefine svar! 🙂 Kom på en ting til, må man regne med å oppleve trusler og ubehagelig oppførsel fra kunder? 

Anonymkode: 6aaf4...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Takk for kjempefine svar! 🙂 Kom på en ting til, må man regne med å oppleve trusler og ubehagelig oppførsel fra kunder? 

Anonymkode: 6aaf4...960

Sjelden, men det hender. 

Anonymkode: 0205e...6f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Takk for kjempefine svar! 🙂 Kom på en ting til, må man regne med å oppleve trusler og ubehagelig oppførsel fra kunder? 

Anonymkode: 6aaf4...960

Det må man. Jeg er veterinærstudent og jobber deltid på dyreklinikk. I løpet av 2 år har jeg opplevd å bli utskjelt utallige ganger, fått ting hivd på meg og skreket forferdelig ting til meg fordi folk er misfornøyde med prisen og opplevd å bli oppsøkt på privat telefonnummer. 

Anonymkode: aaefa...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det må man. Jeg er veterinærstudent og jobber deltid på dyreklinikk. I løpet av 2 år har jeg opplevd å bli utskjelt utallige ganger, fått ting hivd på meg og skreket forferdelig ting til meg fordi folk er misfornøyde med prisen og opplevd å bli oppsøkt på privat telefonnummer. 

Anonymkode: aaefa...be2

Jeg hadde en mistanke om at det kan være  slik, ja. Jeg skjønner at folk kan reagere kraftig og irrasjonelt når de for eksempel er i sorg og sjokk over at dyret er skadet eller må avlives, men å klikke fordi man er misfornøyd med prisen? Har man som veterinær «lov» til å si at nå er grensen nådd, ikke kom tilbake hit, eller skal man stå på pinne uansett? 

Anonymkode: 6aaf4...960

[Lafamiglia]

Ja, klart det er viktig å være flink med folk når man er dyrlege. Man skal for eksempel anbefale at folk setter dyrene sine på diett, og man skal overtale folk som er i ferd med å vente for lenge, at det er best for dyret å få avsluttet livet, sånn at det blir slutt på lidelse.

En venninne av meg, som opprinnelig er frisør, tok veterinærutdannelse i voksen alder. Og for hennes del telte frisørbakgrunnen hennes utelukkende positivt, ettersom hun er veldig vant med å forholde seg til folk/kunder. Og jeg tror også at hennes bakgrunn gjør henne flinkere i jobben

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde en mistanke om at det kan være  slik, ja. Jeg skjønner at folk kan reagere kraftig og irrasjonelt når de for eksempel er i sorg og sjokk over at dyret er skadet eller må avlives, men å klikke fordi man er misfornøyd med prisen? Har man som veterinær «lov» til å si at nå er grensen nådd, ikke kom tilbake hit, eller skal man stå på pinne uansett? 

Anonymkode: 6aaf4...960

Det er fullt mulig å si at noen er uønsket som kunde. Hvis de tropper opp på døra di med et dyr som trenger akutt, livsnødvendig hjelp har du hjelpeplikt likevel, men det er jo ikke de fleste tilfellene det gjelder. Du kan for eksempel nekte å sette vaksine, kastrere eller utrede en hund som klør, og si at de må finne seg en annen veterinær, for de er uønsket som kunder pga oppførselen deres. Men du kan i utgangspunktet ikke nekte å hjelpe en hund som holder på å blø ihjel etter en påkjørsel. Hvis du vet betalingsvilje/-evne er dårlig/manglende kan du begrense nødhjelpen til avliving, som dekkes av staten hvis eier nekter å betale. 
Og trusler (verbalt eller fysisk) må anmeldes til politiet.

Anonymkode: 0205e...6f0