Storebror (22 mnd) slår.

[Prelunia]

Hei! Er litt fortvilet.. Jeg har en på 22 mnd,  som alltid har vært typisk "guttegutt". Han er uredd,  tøff og kan være litt voldsom noen ganger. Samtidig så er han stort sett alltid blid, og sprer om seg med humor og morsomme ting. 

Men har et lite barn til på 6 uker. Storebror er veldig opptatt av henne, og kan ofte kose og smeike henne. Likevel kan han plutselig,  uten forvarsel,  slå eller klore henne. Han kan også fort være hardhendt , uten at han mener noe vondt.

Jeg har gjort alt " etter boka ". Han får alenetid med begge hver dag, prøver å inkludere han i bleieskift osv. , prøver alltid å være i forkant,  sier nei og fjerner han når han slår. Jeg anerkjenner følelsene hans og sier " nå ser jeg at du er lei deg , fordi babyen får mat, men du kan ikke slå ". Jeg roser han masse når han smeiker og koser. Vi prøver også å dele oss,  slik at han ikke har baby "oppå seg " hele tiden.  Likevel blir det ikke bedre. Jeg begynner å bli redd for at de aldri kommer til å få et godt forhold og at jeg må være som en hauk i flere år. Jeg skjønner heller ikke hva jeg gjør feil.

Jeg er alene med de 1 time hver morgen og 2 timer hver ettermiddag.. Om ettermiddagen har jeg lillesøster i bæresele også går vi tur alle sammen,  og det fungerer veldig bra og det skjer aldri noe , da. Det meste skjer når vi er inne eller jeg må amme. 

Til morgen i dag ble jeg for første gang sur på han. Og jeg kjenner at jeg har dårlig samvittighet. Jeg tok han ned fra sofaen på en bråere måte enn jeg pleier,  og sa ganske strengt "nei", også fikk han ikke lov å komme opp igjen. Han ble veldig lei seg , så nå har jeg bare dårlig samvittighet og føler meg som en dårlig mor. 

Noen andre som har hatt det sånn? Ble det bedre ? Og hva gjorde dere?

[AnonymBruker]

Sånn har vel alle som har hatt en 2-åring og en baby i hus hatt det, det går over etterhvert (snart har han glemt livet uten lillesøsken), og alle har vi vel eksplodert ukentlig på eldstemann som «koser» babyen. Hvorfor er du så redd for å bli sint, streng - ja rett og slett menneskelig? Sønnen din trenger også å lære at mamma ikke er en forståelsesfull maskin som praktiserer autorativ oppdragelse 24 timer i døgnet, men at mamma kan bli sliten, lei, trøtt, og DET ER IKKE LOV Å SLÅ LILLESØSTER. Herregud, følelsene dine er heller ikke farlige, så kan du si unnskyld for at du ble sint etterpå og alles gut. Du skal stå i mange kamper de neste årene, særlig når han kommer i den ufyselige førskolealderen, da skal du se mamma bli sur da.
Dette går bra, gi deg selv en klapp på skulderen og spis litt sjokolade. 

Anonymkode: 86eb3...195

[AnonymBruker]

Syns det er leit at man skal bære redd for å vise barna at man blir sinte. Skal barna lære så må vi gå foran som et eksempel. det er lov å være sint, men vi sier unnskyld hvis vi gjorde eller sa noe dumt, eller forklarer hvorfor vi ble sinte. Barna må lære å respektere våre grenser også, å da krever det at de får se hva som skjer når grenser overskrides, da nytter det ikke alltid å dulle rundt med en rolig og koselig stemme. 

Anonymkode: 62242...307

[Lorieen]

Det er helt vanlig atferd av en toåring som har blitt storebror, og det er viktig at du har nulltoleranse for slik atferd. Han SKAL IKKE slå eller klore babyen og det forstår han fort dersom du er konsekvent og tydelig. Samtidig er det viktig at du fortsatt prioriterer å gi ham oppmerksomhet og egentid slik som du beskriver i hovedinnlegget at du gjør. Det er vanlig at storesøsken «benytter anledningen» når du ammer til å vise sjalusi. Snakk mye med storebror og forklar at babyen må ha mat, og hun kan bare spise melk fra puppen, mens du og han som er store kan spise brødskive, osv. Kanskje gi storebror noe å holde på med mens du ammer som han liker ekstra godt, en spesiell leke, litt snacks, i verste fall skjerm/ipad etc. 

Han er fremdeles liten stakkar, og det er nok veldig tøft for ham, dette. Jeg venter selv en liten en i desember og det vil bli akkurat to år mellom. Ser for meg at jeg kan befinne meg i samme situasjon som deg om fire mnd ca. Hold ut, det blir bedre! ❤️

[Gjest Albbas]

Det er helt vanlig at toåringer slår uansett altså. Min toåring slår også, hun har ikke småsøsken. "DUMME MAMMA!" sier hun, så slår hun. Lille jenta. 😳 Skjønner at det er krevende med en liten baby i tillegg, men denne fasen trenger heldigvis ikke bety at forholdet dem imellom blir dårlig. Forsøk å være føre var, stopp slaget før han treffer, og si at han må ha myke hender og kan kose og stryke i stedetfor å slå. 

Og vi blir alle sinte innimellom og reagerer strengere enn nødvendig. ❤️

[AnonymBruker]

I alle dager. Dårlig samvittighet fordi du setter klare og tydelige grenser for barnet ditt? Herregud, så mange tråder om dette. Hva skal det bli av barna deres??

Anonymkode: 5a830...ec7

[AnonymBruker]

Da mitt barn slo, sluttet det ikke før jeg ga tydelige og strenge tilbakemeldinger. Da ga det seg fort. 

Anonymkode: 7bbcf...ca7

[Prelunia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I alle dager. Dårlig samvittighet fordi du setter klare og tydelige grenser for barnet ditt? Herregud, så mange tråder om dette. Hva skal det bli av barna deres??

Anonymkode: 5a830...ec7

Jeg har satt grenser med tanke på slåing, kloring osv. fra dag en. Jeg fjerner han alltid og sier nei, eller at hun får auau, og sier /viser hva han kan gjøre istedenfor. Det blir aldri ignorert. 

Det er bare at denne gangen ble det litt bråere og mye strengere i stemmen enn det jeg pleier,  som gjorde at han ble veldig lei seg. Jeg har alltid klart å beholde roen , og være bestemt,  men rolig hele livet hans. Det er jo vanskelig for han å få en lillesøster,  og han er liten,  vil ikke at han skal oppleve at han får mye kjeft og blir så brå. Jeg er bare redd for at han føler seg avvist når det blir sånn. 

[Prelunia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da mitt barn slo, sluttet det ikke før jeg ga tydelige og strenge tilbakemeldinger. Da ga det seg fort. 

Anonymkode: 7bbcf...ca7

Hvordan gjorde du det ? Hvor brå ble du?

[AnonymBruker]

Han er under to år og det er helt normalt. Det går seg til. Alle foreldre er "for strenge" innimellom. De tåler det, ungene. Bare fortsett å gå tur og gjør ting som funker. Forsøk å optimalisere hverdagen og slapp av med oppdragelsen av en såpass liten tass. Det ordner seg. 

Anonymkode: eba6c...307

[AnonymBruker]

Prelunia skrev (11 minutter siden):

Hvordan gjorde du det ? Hvor brå ble du?

Barnet slo meg, jeg sa det ikke var lov å slå. Da lo det og trodde alt var tull og tøys, og slo igjen. Dette skjedde flere ganger etter hverandre. Til slutt sa jeg i fra med streng og sikkert hevet stemme, og etter det har det ikke slått mer.

Vi har også fokusert på å vise at man feks kan stryke i stedet, som du også skriver. 

Anonymkode: 7bbcf...ca7

[AnonymBruker]

Prelunia skrev (4 timer siden):

Hei! Er litt fortvilet.. Jeg har en på 22 mnd,  som alltid har vært typisk "guttegutt". Han er uredd,  tøff og kan være litt voldsom noen ganger. Samtidig så er han stort sett alltid blid, og sprer om seg med humor og morsomme ting. 

Men har et lite barn til på 6 uker. Storebror er veldig opptatt av henne, og kan ofte kose og smeike henne. Likevel kan han plutselig,  uten forvarsel,  slå eller klore henne. Han kan også fort være hardhendt , uten at han mener noe vondt.

Jeg har gjort alt " etter boka ". Han får alenetid med begge hver dag, prøver å inkludere han i bleieskift osv. , prøver alltid å være i forkant,  sier nei og fjerner han når han slår. Jeg anerkjenner følelsene hans og sier " nå ser jeg at du er lei deg , fordi babyen får mat, men du kan ikke slå ". Jeg roser han masse når han smeiker og koser. Vi prøver også å dele oss,  slik at han ikke har baby "oppå seg " hele tiden.  Likevel blir det ikke bedre. Jeg begynner å bli redd for at de aldri kommer til å få et godt forhold og at jeg må være som en hauk i flere år. Jeg skjønner heller ikke hva jeg gjør feil.

Jeg er alene med de 1 time hver morgen og 2 timer hver ettermiddag.. Om ettermiddagen har jeg lillesøster i bæresele også går vi tur alle sammen,  og det fungerer veldig bra og det skjer aldri noe , da. Det meste skjer når vi er inne eller jeg må amme. 

Til morgen i dag ble jeg for første gang sur på han. Og jeg kjenner at jeg har dårlig samvittighet. Jeg tok han ned fra sofaen på en bråere måte enn jeg pleier,  og sa ganske strengt "nei", også fikk han ikke lov å komme opp igjen. Han ble veldig lei seg , så nå har jeg bare dårlig samvittighet og føler meg som en dårlig mor. 

Noen andre som har hatt det sånn? Ble det bedre ? Og hva gjorde dere?

Hva med å ikke være så politisk korrekt og faktisk vise sønnen din tydelig at det ikke er greit å slå en baby. Det skal ha konsekvenser for en 2- åring å slå. 

Anonymkode: 5126e...c1c

[AnonymBruker]

Slik var det her også den første tiden etter at eldstejenta var blitt storesøster. Vi har omtrent samme aldersforskjell. Det er nok helt vanlig, og det er ikke et tegn på at de vil få et dårlig forhold senere ❤️ Men det er vanskelig å bli storesøsken, og til tider også å være ca. to år. 

Nå er vår yngste 1,5 år. De er mye sammen, og jeg syns ikke det er så veldig mye krangling (enda). Men nå er det lillesøster som slår, klorer og ikke minst lugger. Jeg syns at de har tid sammen har vært like viktig som at jeg har alenetid med hver av dem. For oss ble det mye samvær på hele gjengen pga. korona-nedstengningen, og mannen og jeg opplevde det som at noe endret seg, og storesøsters sjalusi ble mildere i løpet av de ukene. Men det kan jo også ha handlet om hun fikk tid på seg, og ville nok skjedd uansett. Jeg syns i hvert fall at det virker som tid sammen har vært verdifullt hele veien, selv om yngste absolutt var i stand til å delta den første tiden. Det var bare det at hun var der, var med, vi gjorde noe sammen uten at hun "stjal mamma" (f.eks. satt i bæretøy på lekeplass eller lå på babygym og kikket på mens vi holdt på med noe på gulvet og jeg snakket både til eldstebarnet og til babyen).

Anonymkode: 5e944...c43