Hva er galt med folk som bare har interesse for seg selv og egne søsken?

[AnonymBruker]

Har ei venninne som har ekstremt liten interesse av andre enn sin egen familie. Vi er i 30-årene. De er flere søsken, og alle sammen ønsker helst å tilbringe tiden med hverandre, og da er de omtrent sosialt umettelige. Da kan de sitte og prate til langt på natt, og når jeg har vært med så merker jeg at de har et voldsomt engasjement og de nærmest sloss om å få ordet. Jeg slipper ikke til, og ingen er heller spesielt interessert i meg når jeg har vært med.

Venninna mi har ingen andre venner enn meg, og har ingen interesse av det heller. Hun hadde ikke hatt meg heller hvis det ikke var for at jeg har opprettholdt kontakten siden vi var yngre. Det går én vei, og hun viser lite interesse for meg. Hun vil helst prate om familien sin, da det tydeligvis er det eneste som interesserer henne. Ingen menn er heller bra nok, alle søsknene er også alene og fyller det sosiale behovet for hverandre tror jeg. Jeg har også lagt merke til at de er langt over normalt involvert i hverandres liv, og "private grenser" ser ikke ut til å eksistere. 

Hva kommer det av, når voksne folk kun er interessert i sin egen familie? Har prøvd å finne informasjon om dette på nettet men finner svært lite. Er det en lidelse? Og det gjelder tydeligvis hele familien. Noen som har erfaring med lignende? 

Anonymkode: a5000...e65

[AnonymBruker]

Jeez. 

Så fort andre har andre ønsker, behov eller prioriteringer har man enn lidelse - eller at noe er galt med en. Så BRA for hennes del at hun har et så godt forhold til familien sin, og får dekket sitt sosiale behov der. Du har jo et valg om å kutte kontakten, om du mener at hun prioriterer feil. At noen har en annen levemåte enn deg, er ikke en lidelse. For henne er kanskje familie viktigere enn vennskap.

Anonymkode: 7cfd8...72d

[GammelKaktus]

 Er dette tull eller? Du mener hun må ha en lidelse fordi hun for dekket sitt sosiale behov av sine søsken/familie?

Er vel flott at hun har familie hun ønsker å tilbringe tid med. Skjønner ikke helt hva du mener med "langt over normalt involvert i hverandres liv, og "private grenser""... de er søsken og venner og du er litt snurten for at du ikke er inkludert?

Kanskje du skal finne deg noen å være med som er mer interessert i å være med deg da, det hadde jeg gjort i stedet for å trenge meg på noen som virker lite interessert i å være med meg. 

[AnonymBruker]

venner kommer og går mens familien er der alltid på godt og vondt, så fint for henne at familien er et udelt positivt innslag! Garantert flere som misunner henne enn du tror.. 

Anonymkode: 47191...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har også lagt merke til at de er langt over normalt involvert i hverandres liv, og "private grenser" ser ikke ut til å eksistere. 

Hva er normalt og hvor går den private grensene for deg, TS? 

Jeg har et nært forhold til mine søsken, og vi snakker om alt. Selv om vi har både egne familier og egne venner. Vi har ingen diagnose eller lider av noe psykiske rariteter selv om vi er åpne og kan snakke om alt. 

Anonymkode: 176c3...dc0

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som en styrke, og ikke noe sykt over det. Hvorfor reagerer du så på dette TS?

Mine barn er nok litt like. De er alle aktive på masse aktivieter med venner hver uke, og klarer seg fint sosialt. Likevel har de ett utrolig nært bånd og krangler så og si aldri. De har med seg venner av og til på hytta og slik, men stort sett ønsker de bare å være sammen de 4 (og gjerne også med oss). De beskriver en trygghet i det å kunne være 100% seg selv og ikke tenke på å måtte varte opp eller ta andre hensyn. Vi er en aktiv gjeng og går mye fjellturer, er aktive i fjell og til vanns, samt at vi reiser mye utenlands (før corona), og ser at når vi har gjort dette med vennepar i samme alder blir det mye sånn at vi voksne skal sitte sammen og «overse» ungene, og for oss har det aldri vært naturlig, vi stortrives med å være sammen mye av tiden og har ikke dette behovet for voksentid som mange beskriver. Vi vet også at våre 4 stortrives sammen og reiser vi med noen hvor det sosiale ikke fungerer for alle (eller de ikke har unger i samme alder) blir det fort kjedeligere for den av våre som faller utenfor (stort sett minsten som ellers henger med storesøsken)

Jentene på 16 og 17 år sover ofte hos hverandre og ringes lenge hver dag om den andre er på reise eller lignende. De deler alt av klær og er hverandres støttespillere. Håper og tror at dette vennskapet forsetter også i voksenalder og at guttene når alle er voksne forsetter å være like tette med dem også. Tror det gir en god styrke til voksenlivet og jeg er så glad for de samme hva som skjer ellers med de i livet har hverandre.

Anonymkode: 21029...9cd

[Tessa12]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

venner kommer og går mens familien er der alltid på godt og vondt, så fint for henne at familien er et udelt positivt innslag! Garantert flere som misunner henne enn du tror.. 

Anonymkode: 47191...075

Det er en sannhet med modifikasjoner.

[AnonymBruker]

Blod er tjukkere enn vann og for mange er familien alt. Jeg er også slik, det er alltid mer givende å snakke med familien enn med venner. For med familien har man mer felles . Og familien er det for alltid, venner kan med letthet skiftes ut. 

Anonymkode: d57d7...4c6

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

venner kommer og går mens familien er der alltid på godt og vondt, så fint for henne at familien er et udelt positivt innslag! Garantert flere som misunner henne enn du tror.. 

Anonymkode: 47191...075

Nei, sånn er det faktisk ikke men flott for de som har det slik, at blod alltid er tjukkere enn vann stemmer ikke for mange.

[AnonymBruker]

FrøkenMånestråle skrev (7 timer siden):

Nei, sånn er det faktisk ikke men flott for de som har det slik, at blod alltid er tjukkere enn vann stemmer ikke for mange.

Nope. Blod er ikke tykkere enn vann.

Kjente en som håpet at det skulle være slik. Men vedkommende stakk meg i ryggen da jeg trengte det mest. Så, da forkastet jeg hele blod tykkere enn vann greia. 

Anonymkode: 109da...e72

[AnonymBruker]

Synes det virker lute givende å sitte å snakke med familien hele tiden. Hadde blitt lei jeg🙈

Anonymkode: c1e29...000

[Hårstrikk79]

Ja,, det hørtes litt spesielt ut ja😁

[AnonymBruker]

Synes det hørtes rart ut jeg altså. Ville ikke tatt så mye initiativ hvis jeg var deg. Har også en venninne som har dannet hele vennegjengen sin rundt søsken og søskenbarn. Det blir til tider ganske vanskelig for meg å få innpass, tar heller avstand. Jeg har også et søskenbarn som en venninne, men har liksom plass til andre venner også. 

Anonymkode: b8e4f...284