Jeg kjenner på en sorg

[AnonymBruker]

Jeg har to fine barn, men jeg har alltid sett for meg at jeg ville ha tre. I det siste har jeg blitt mer og mer trist av tanken på at jeg aldri skal gå gravid igjen, aldri få babyen på brystet for første gang, aldri skal få bli mamma på nytt. Jeg tenker på dette hver dag og i det siste har jeg følt meg nedstemt hele tiden. Ingenting er gøy lenger.

Det hjelper heller ikke at folk rundt meg hele tiden blir gravide. Jeg skulle så ønske det var meg. Jeg merket at jeg og samboer glir litt lenger fra hverandre også, for jeg er så trist. Han ønsker ikke flere barn og det er helt låst. 
 

Noen som har vært i samme situasjon. Noen gode råd?

Anonymkode: d60fc...723

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke bli gravid igjen? 

Anonymkode: 28db0...440

[AnonymBruker]

Beklager, leste igjennom innlegget igjen nå. Dette høres trist ut TS, har du vurdert å snakke med en psykolog om dette? Evt parterapi? 

Anonymkode: 28db0...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Beklager, leste igjennom innlegget igjen nå. Dette høres trist ut TS, har du vurdert å snakke med en psykolog om dette? Evt parterapi? 

Anonymkode: 28db0...440

Ja, kanskje jeg bør vurdere psykolog. Jeg skammer meg bare litt over disse følelsene

Anonymkode: d60fc...723

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, kanskje jeg bør vurdere psykolog. Jeg skammer meg bare litt over disse følelsene

Anonymkode: d60fc...723

Det synes jeg absolutt ikke du skal skamme deg over. ❤️ Du kan jo ikke for hva du føler! 

Anonymkode: 28db0...440

[AnonymBruker]

Det er nok ikke så uvanlig med slike følelser. Jeg kjenner flere som beskriver noe av det samme, om ikke i like sterk grad som det du opplever. 

Jeg selv ønsker meg også et tredje barn, mens det er helt uaktuelt for mannen. Jeg syns det er trist at den delen av livet er over, at jeg ikke skal oppleve deten gang til og se hvilket menneske dette tredje barnet vårt hadde vært. Men det er mer et vemod enn en sorg for meg, og jeg skjønner hvorfor mannen vil stoppe med to også. Litt trist at han ikke deler mitt ønske om den litt større barneflokken og livet det medfører, men ikke i nærheten av så trist at jeg angrer på at jeg valgte akkurat ham. 

Og det er absolutt ikke noe å skamme seg over, nei ❤️ Når det er så sterkt og plager deg så mye, tenker jeg også at det kan være bra å få hjelp til å sortere tanker og følelser. 

 

Anonymkode: 882ce...989

[AnonymBruker]

Takk for svar! Det hjalp:) Jeg må trolig snakke med noen, for jeg får ikke bort tankene

Anonymkode: d60fc...723

[Aryamili]

Jeg kan godt forstå deg, selv om mannen og jeg er enige om å stoppe nå som vi har fått nr. 2. Har fått nr. 2 for noen uker siden, og helt siden hun kom så har jeg kjent litt på det at jeg aldri skal gå gravid igjen, ikke vente spent på slutten av svangerskapet, ikke føde igjen og ikke se barnet for første gang.. Alle disse tingene. Har nytt alle disse fasene siden jeg vet det ikke blir flere, og nyter tiden med nyfødt, men noen ganger blir jeg lei meg for at det ikke skal skje igjen.

Det er ingen god følelse, og slik du beskriver det så har du kjent på dette en stund, og det blir jo litt annerledes når du og mannen ikke er enige. Tenker det sikkert kan være lurt å få snakket med noen om dette. ❤️