den sionistiske plan lever i beste velgående (Dagbladet)

[Gjest sexysadie]

Det mest effektive presset mot den politikk Israel fører overfor palestinerne begynner nå å komme fra jøder i andre land. Denne kritikken er ekstra troverdig, fordi den kommer fra mennesker som selv identifiserer seg ikke bare med jødisk kulturarv og identitet, men også med staten Israel. Disse kritikerne kan ikke avfeies som fiender av Israel. Kan dette bidra til et vendepunkt i en tragisk og lammende konflikt? Verdenssamfunnet representert ved statslederne sitter jo tafatte og bare ser på mens voldens vonde sirkel bare fortsetter.

En som har gått klart ut ved flere anledninger og kritisert Sharons politikk er sjefsdirigenten for Staatsoper i Berlin, Daniel Barenboim, som selv er selv israelsk statsborger. Han har blant annet holdt konsert i Ramallah, og har også dannet et israelsk-arabisk orkester. I august gikk den britiske ortodokse sjefsrabbiner Jonathan Sacks ut og advarte Israel. Han mente at den politikken som nå føres er i strid med grunnleggende jødiske idealer og at konflikten er i ferd med å ødelegge israelsk kultur.

Førstkommende søndag inviterer en gruppe danske jøder til demonstrasjon foran den israelske ambassade i København. I et helsides opprop i avisa Politiken appellerer de til begge sider i konflikten om å bryte voldsspiralen. De påpeker en rystende mangel på fornemmelse av de lidelser palestinerne påføres av den israelske framferd. - Sharon setter Israels eksistens på spill, hevder de: Ved skamløst å identifisere politisk kritikk med den antisemittisme som alle jøder er på vakt overfor, forsøker Sharon og hans meningsfeller å ta all verdens jøder som gisler i en kamp, som ikke kan vinnes militært, men krever en politisk løsning. Vi vil ikke bli tatt til inntekt for denne ekstreme høyrepolitikk, skriver de.

De forstår den daglige angst terrorangrepene har skapt, de mener selvmordsbomber er forkastelig og destruktivt, og at Israel som enhver stat må beskytte sine borgere, også mot overgrep den selv har framprovosert: Men det berettiger ikke den brutale framferd som har preget Israels militære og politiske aktiviteter de siste år.

De danske jødene advarer mot en situasjon hvor verdenssamfunnet vender Israel ryggen, og minner om at landet har havnet i feil selskap: I andre land støttes Israels politikk av krefter som ellers støtter en fremmedfiendtlig politikk. I det hele tatt har de krefter som støtter den israelske politikk svingt fra det demokratiske og sosialdemokratiske Europa til en falanks av høyrekrefter.

I oppropet imøtegår de også den misforståelse at George Bush støtter Sharon fordi han er avhengig av jødiske stemmer. De minner om at amerikanske jøder tradisjonelt stemmer demokratisk. Bush er derimot avhengig av det protestantiske høyre i Bibelbeltet i USA. Dette er kretser med kraftig antisemittisme, men hvor de av religiøse grunner likevel støtter israelsk politikk.

De danske jødene påvirker neppe Sharon med å påpeke denne uhellige allianse, men de kan bidra til å styrke den opposisjon som ser at hevnpolitikken ikke gjør hverdagen tryggere, og som forstår at Israel må legge om dersom landet ikke skal forspille all internasjonal sympati. Forfatterne av oppropet tror også det blant Israels jøder er en voksende gruppe som nå reiser seg mot Sharon og mener landets politikk må hvile på menneskerettigheter og internasjonal rett.

Situasjonen i Midtøsten kan vel ikke bli verre enn nå. Det som var bygd opp av palestinsk selvstyre er reokkupert og rasert. Arafat sitter isolert i en ruinhaug. Folket lider ubeskrivelig, og frustrasjonen bare øker. Det er noe nesten uvirkelig over at verdenssamfunnet ikke griper inn i en slik situasjon. Riktignok har Sikkerhetsrådet krevd at det må bli slutt på beleiring og gjenokkupasjon, men det blir bare ord på papir så lenge Sharon ikke bryr seg om hva FN sier, og Bush mener det er greit slik.

De siste årene har det vært opplest og vedtatt at det blir ingen løsning i Midtøsten uten press fra USA. Men det er jo ingen ting som tyder på at regimet til Bush har interesse av fred med en israelsk og en palestinsk stat side om side. Det kan like gjerne være krefter i regimets nærhet som ønsker å holde konflikten gående, selv om det undergraver også Israel.

Desto viktigere er det da at andre bryr seg og appellerer til demokratiske og forsonende krefter på begge sider. I dette perspektiv er press fra jøder i utlandet viktige bidrag.

[Ann]

Gratulerer med et veldig godt innlegg,sexysadie!!! :D

Slik jeg ser det,er hele situasjonen en blanding av israelsk paranoia,amerikansk unnfallenhhet og palestinsk avmakt.

Det er en utålelig situasjon,der Israel MÅ legges press på for å stoppe den voldsomme aggresjonen.

Men samtidig forstår jeg den grusomme frykten de må ha for selvmordsbomberne som dreper sivile nesten ukentlig.

Men hvordan kan de påstå at Arafat skal kunne kontrollere disse,fra sin isolasjon??

Bortsett fra denne forferdelige problemstillingen,så gjør slike antisemittiske innlegg,som de som startet denne tråden meg bare oppgitt og trist.

Derfor spøken om Eli Hagen,et forsøk på å avvæpne tråden,for å si det slik...

[Gjest alfa]

mye fornuftig i ditt siste innlegg sexysadie, men ikke undervurder sionistenes innflytelse i USA.

Dette er et spill som jødiske sionister har forberedt lenge i USA. På lignende måte har de drevet deg i Europa i århundre.

[Gjest dr. ian]

Bra innlegg, SS!

Det er viktig i denne konflikten (som i alle andre konflikter) å ikke la seg fange inn i partenes argumentasjon og fordommer.

Hvem som er VERST i en konflikt som dette blir jo mindre viktig ettersom konflikten aldri stopper. Det eneste Norge har å tilby til denne konflikten er absolutt nøytralitet. Vi har et voksende rykte rundt om i verden på dette punktet, og det gjør det faktisk mulig å bruke objektiviteten til å løse problemene mellom Israel og Palestina.

Vi har greid dette før, og vi kan greie det igjen (ikke at jeg var med personlig, altså )

Etter å ha sett hvordan Terje Rød Larsen og Mona Juul ble dratt inn i dette messet av faktorer som i nesten hvilken som helst annen sammenheng ville betraktes som b.a.g.a.t.e.l.l.e.r - vel, ....

Det viser at selv nære venner av partene kan bli mistenkeliggjort og brukt i spillet om makt.

Og hvordan noen kan få seg til å tro at et folk som har vært USTANSELIG forfulgt i to tusen år skulle danne en slags hemmelig verdensorden, det skjønner jeg ikke? De eksisterer jo knapt i dag - ustanselig under trussel om krig fra alle kanter?

Det er dessuten en stor feil å portrettere jødeforfølgelsene som en ting som foregikk under 2. verdenskrig, for dette har vært endel av jøders hverdag siden vi startet den moderne tidsregning. Og påstandene var dengang som nå: jødene skal starte et verdensforbund, de har hemmelige planer, de skal dominere oss, osv...

Bla, bla, bla...

NOEN påstår til voksne, oppegående mennesker at noe slikt skulle foregå UTEN at:

1. Massemedia fikk snusen i det, og brukte det til å selge flere (dårlige) aviser

2. Politikere verden over løy om det på en så lite overbevisende måte at alle fornuftige mennesker kunne lese mellom linjene

3. Otto Jespersen laget middelmådig komikk av det

4. Carl Ivar ikke hadde nevnt en TING om dette. Der i gården baserer man (også) faktatolkningen sin på rykter, myter og halvkvedede viser, så sannsynligvis kan man bruke CI som en målestokk: Når nevnte begynner å remje om jøder og verdensforfølgelsesdominansen, da kan vi bekymre oss.

Eller gi faen.

Eller sende jødene/palestinerne en fredsmegler, en hykler som kan det derre med å separere politikk og religion.

dorian - kanskje vi skulle sende Bondevik?