Klarer man å «sjekke inn igjen» i ekteskapet?

[AnonymBruker]

Jeg innser at jeg har sjekket ut. År med krangling, om oppdragelse, hva vi vil i fremtiden, sinne etc, har bare gått inn i skallet mitt og gitt opp. Men NÅ har han skjerpet seg - går det an å skru på følelsene igjen?

Anonymkode: 5a0b3...657

[AnonymBruker]

Samme her. Har sjekket ut, selv om han har mange ok egenskaper som jeg setter pris i familien AS. Jeg har ikke tenkt til å prøve å få tilbake følelser jeg hadde da jeg var ung og forelsket. 

Anonymkode: 43add...894

[AnonymBruker]

Utsjekk her også. Holder sammen til barna flytter ut, og så blir han sikkert sjokkert når jeg gjør det samme. 

Anonymkode: 9ad76...f63

[AnonymBruker]

Men herregud hvordan skal vi ha det slik i mange år? Hadde jeg ikke har unger hadde jeg dratt for lenge siden. Livet er jo egentlig for kort til dette her.. 

Anonymkode: 5a0b3...657

[Isambard]

Det går ikke an å skru det på, men det kan hende at følelsene snur over tid hvis han faktisk har forandret seg og du vil prøve. Du kan se det an noen måneder.

Hvis du egentlig ikke er interessert i å prøve mer så bør du bare gå. Da er det ikke noe vits i å kaste bort din og hans tid.

 

[AnonymBruker]

Har sjekket ut ja. Kommer ikke å klare å skru på igjen. Har faktisk ikke lyst til det heller. Skal takke for meg å gå altså, men er ikke helt passene plass akkurat nå, så må nok vente til rett over jul ja.

Anonymkode: f4f6a...fa2

[Isambard]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Utsjekk her også. Holder sammen til barna flytter ut, og så blir han sikkert sjokkert når jeg gjør det samme. 

Anonymkode: 9ad76...f63

Jeg synes du bør gjøre det nå. Det er veldig repektløst og dårlig gjort mot partnern å "holde ut" på den måten. Du kan gjerne kaste bort ditt eget liv, men han må få gå videre.

[AnonymBruker]

Isambard skrev (1 time siden):

Jeg synes du bør gjøre det nå. Det er veldig repektløst og dårlig gjort mot partnern å "holde ut" på den måten. Du kan gjerne kaste bort ditt eget liv, men han må få gå videre.

Enig. 

Anonymkode: c1327...b2c

[AnonymBruker]

Kjære TS. Hvorfor kaster du bort livet ditt på denne dritten? Du bor i et av verdens tryggeste land. Uten å vite noe om din økonomiske bakgrunn kan jeg garantere at du klarer deg fint alene. Tenk på kvinner som ikke har det privilegiet.  Når det konmer til det følelsesmessige er det mer komplisert selvfølgelig. Du virker som du ønsker å forlate forholdet. Du har rett til å være glad og trygg i livet ditt. Du skal ikke lide deg gjennom livet ditt. Barna dine vil ikke det for mammaen sin. Sørg for å ha ting i orden når du drar, slik at det blir et «rent» brudd. Sørg for å gjøre ting ordentlig sånn at barna blir skånet. Mange kvinner har gjort dette før det. Dette går fint. 

Anonymkode: cc92a...f36

[Trolltunge]

Jeg har gjort det. Etter stor krise og faktisk brudd i flere måneder. Det var imidlertid ikke noe påknapp å skru på, det tok lang tid. Hele relasjonen måtte bygges opp på nytt, på dårligere grunnlag enn før egentlig, siden brutt tillit er vanskeligere å fikse enn å få tillit fra grunnlaget at man er ny for hverandre. 

Han var tålmodig og holdt ut og sto på for å vise seg verdig en ny sjanse. 

Egentlig ganske utrolig at det gikk, men det viste seg at han hadde pågangsmot og stayerevne utover det jeg trodde. 

[AnonymBruker]

Isambard skrev (19 timer siden):

Jeg synes du bør gjøre det nå. Det er veldig repektløst og dårlig gjort mot partnern å "holde ut" på den måten. Du kan gjerne kaste bort ditt eget liv, men han må få gå videre.

Barna har det fint, og det hensynet teller høyest. Mannen har fått hundre muligheter til å delta på parterapi, samtaler osv, han ser ikke at vi har et problem. Så jeg opplever ikke at dette er respektløst over han, han trives med å jobbe døgnet rundt og ha meg som barnevakt og hushjelp hjemme. Når barna ikke er der lenger så er det tid for at også jeg skal ha det bra, og da flytter jeg. Siden han aldri er hjemme så er det ingen konflikter i heimen heller.

Anonymkode: 9ad76...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Kjære TS. Hvorfor kaster du bort livet ditt på denne dritten? Du bor i et av verdens tryggeste land. Uten å vite noe om din økonomiske bakgrunn kan jeg garantere at du klarer deg fint alene. Tenk på kvinner som ikke har det privilegiet.  Når det konmer til det følelsesmessige er det mer komplisert selvfølgelig. Du virker som du ønsker å forlate forholdet. Du har rett til å være glad og trygg i livet ditt. Du skal ikke lide deg gjennom livet ditt. Barna dine vil ikke det for mammaen sin. Sørg for å ha ting i orden når du drar, slik at det blir et «rent» brudd. Sørg for å gjøre ting ordentlig sånn at barna blir skånet. Mange kvinner har gjort dette før det. Dette går fint. 

Anonymkode: cc92a...f36

Ja jeg tror også jeg ønsker det, men det er jævlig vanskelig, når jeg legger barna om kvelden får jeg klump i halsen av å potensielt ødelegge barndommen dems 

Anonymkode: 5a0b3...657

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja jeg tror også jeg ønsker det, men det er jævlig vanskelig, når jeg legger barna om kvelden får jeg klump i halsen av å potensielt ødelegge barndommen dems 

Anonymkode: 5a0b3...657

Du ødlegger ikke barndommen til barna ved å skilles, det du holder på med nå, det ødlegger for alle parter. 

Anonymkode: 9bddd...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-8-9 den 16.58):

Jeg innser at jeg har sjekket ut. År med krangling, om oppdragelse, hva vi vil i fremtiden, sinne etc, har bare gått inn i skallet mitt og gitt opp. Men NÅ har han skjerpet seg - går det an å skru på følelsene igjen?

Anonymkode: 5a0b3...657

Jeg sjekket helt ut en periode og da ville han gi alt. Så jeg samlet meg og gikk inn for at det ble oss igjen. Etter 6 mnd var vi i gamle spor og jeg dro fra han. Nok en gang ga han alt i den perioden jeg ga han opp. Denne gangen har jeg ikke sett meg tilbake. Han sitter igjen med kjærlighetssorg. 

Anonymkode: 21508...b4f