Forelsket

[Gjest håpløst betatt]

Jeg må bare få luftet tankene litt. Er fast bruker men velger å være anonym nå.

Saken er den at jeg er blitt så håpløst betatt av en kjent person. Han er musiker. Jeg har sett han live flere ganger og har aldri følt noe slikt for han før, men plutselig for et par uker siden sa det bare pang. Jeg klarer ikke fortrenge det heller, selv om jeg så gjerne vil. Han er den første jeg tenker på når jeg våkner og den siste jeg tenker på før jeg sovner. Jeg føler meg som en fjortis, men fakta er at jeg er snart 39 år (han er på min alder). Jeg føler meg skamfull over å ha slike følelser for han i min alder.

Dette har begynt å gå utover de hjemme, spesielt mannen min. Han skjønner jo at det er noe, men jeg kan jo ikke si hva det er. Jeg bruker antidepprisiva, har gjort det noen år, og det er ikke uvanlig at jeg får en liten nedtur en gang i blant. Så jeg kan egentlig skjule meg bak det, men jeg har det så vondt inni meg!

Det går utover forholdet vårt. Jeg får ikke til å ha skikkelig sex med mannen min nå fordi jeg tenker på denne andre personen hele tiden. Føler meg så ulykkelig forelsket. Jeg trodde dette skulle gå over ganske kjapt men det har egentlig bare blitt verre. Idag var jeg så irritert på barna og, fordi jeg er så ulykkelig inni meg.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre, men jeg må vel bare prøve å jobbe meg gjennom det. Det er ikke så lett. Jeg vet jo at dette kommer til å gå over, men når?? Jeg spiller musikken hans hele dagen, er den ikke i cd'en så surrer den rundt oppi hodet mitt. Jeg vet at han er uoppnåelig, og jeg har heller ingen planer om å prøve. Han har egen familie.

Jeg føler meg både unormal og flau over dette. Har tusen ting jeg skulle gjort hjemme og på jobb, men får meg ikke til noe. Som idag, jeg har fri og skulle rydde og vaske litt i huset, men her sitter jeg og har allerede hørt gjennom tre av platene hans. Har ikke energi til noe annet enn å tenke på han. Det er så vanskelig...Er jeg unormal? Bør jeg være flau over meg selv?

Jeg trenger å høre at det går over snart!!

Takk for at du tok deg tid til å lese utblåsningen min.

[Gjest EnEllerAnnen]

Går du jevnlig til psykolog/psykiater?

Jeg tolker din tilstand dithen at du er ganske syk nå. Søk hjelp.

[vixen]

Tror nok det er som du selv sier, du er håpløst betatt... Slike ting kan skje hvem som helst vil jeg tro. At man kan bli avstandsforelsket (velger å kalle det dette, for du kjenner ham ikke?) er ikke noe nytt fenomen. Selv om det kanskje forekommer hyppigst i tenåringsalderen behøver det ikke bety at sånt kan skje senere i livet også. Den intense følelesen går nok over skal du se, selv om du sikkert kommer til å like han og musikken hans også fremover.

[Gjest håpløst betatt]

Takk vixen! Det trengte jeg å høre.

Nei, jeg kjenner han ikke. Har vært fan av han i mange år men aldri følt som på denne måten før.

Terapeuten min sa til meg en gang at det er ikke unormalt å bli betatt eller ha følelser for andre selv om man er i et fast forhold. Det trenger overhodet ikke ha noen seksuell undertone, og som oftest går det fort over. Det trenger ikke være negativt for forholdet man allerede er i heller, ofte er det bare sunt å få en liten påminnelse om hva man har.

Jeg har ikke kunnet snakke om dette til noen, og det er det som har tært mest på meg. Jeg vet av tidligere erfaring at å fortenge følelsene sine er ikke bra. Det hjelper å snakke om det, få det ut. Jeg føler meg litt bedre selv om klumpen i magen nok vil være der en stund til.

Og EnEllerAnnen: du får meg til å høres helt psyko ut. Det er jeg ikke. Jeg er fullstendig klar over hva som skjer med meg. Jeg har vært gjennom verre ting enn dette før.

[Gjest Milah]

Enig med Vixen!

Dette kommer helt sikkert til å gå over ganske snart. Hvis dette plager deg så mye du gir utrykk for, kan du jo prøve å la være å høre på musikken og slike ting. Kanskje det kan gjøre slik at det går fortere over!

[Gjest EnEllerAnnen]

Og EnEllerAnnen: du får meg til å høres helt psyko ut. Det er jeg ikke. Jeg er fullstendig klar over hva som skjer med meg. Jeg har vært gjennom verre ting enn dette før.

←

Det var ikke meningen å få deg til å høres "psyko" ut. Syns allikevel din tilstand er bekymringsfull, med tanke på hvilke ubehageligheter f eks kvinnelige kjendiser(eks Agnetha Fältskog og svenskeprinsessene) har opplevd, av syke, fremmede menn som er betatt av de. Syns jeg kan se fliker av noe paraleller hos deg.

Det er etter min mening ikke normalt med en slik dyrkelse som du beskriver.

[Gjest Gjest]

Jeg har hørt at dt kan hjelpe å snakke med noen om forelskelsen; gjerne mannen din; nettopp det at du holder det inne i deg kan bidra til å forsterke følelsene. Du trenger vel ikke si hvor "sterke" følelser du har, men nevne at du "liksom føler deg litt fjortisbetatt". Det er jo relativt vanlig å være betatt av andre i perioder selv om man er i et forhold, så kanskje mannen din tar det ganske pent? Samtidig som du forhåpentligvis får tatt glansen av forelskelsen.

[Gjest håpløst betatt]

Takk Milah!

Men når jeg ikke spiller musikken så surrer melodiene rundt i hodet mitt likevel, så det hjelper ikke stort. Mannen min liker også musikken hans så den blir ofte spilt her hjemme.

Akkurat nå er jeg bare lettet over å ha fått sagt dette til noen, og at noen orker å engasjere seg. Jeg har grått en skvett og føler at jeg er klar for å komme over dette. Det hele føles som en slags kjærlighetssorg, tatt ut fra intet.

Det er godt å få sagt det.

[Gjest håpløst betatt]

Det var ikke meningen å få deg til å høres "psyko" ut. Syns allikevel din tilstand er bekymringsfull, med tanke på hvilke ubehageligheter f eks kvinnelige kjendiser(eks Agnetha Fältskog og svenskeprinsessene) har opplevd, av syke, fremmede menn som er betatt av de. Syns jeg kan se fliker av noe paraleller hos deg.

Det er etter min mening ikke normalt med en slik dyrkelse som du beskriver.

←

Jeg driver verken "gudedyrkelse" eller forfølgelse av denne personen. Ikke bombarderer jeg han med brev eller ringer til alle døgnets tider heller. Jeg er høyst oppegående og klar i toppen. Fullstendig klar over hva som foregår.

Fordi om jeg liker musikken og har vært fan i mange år betyr ikke det at han er gud for meg. For 10 år siden kunne det ikke falle meg inn å bli betatt av han en gang. Tidene forandrer seg, man blir selv eldre og oppdager gjerne andre kvaliteter ved personer man knapt enset før.

For meg er dette ingen dyrkelse, og jeg er heller ikke bekymret for at jeg ikke skal klare å komme over det. Jeg trengte bare å høre det fra noen andre.

[Gjest Gjest]

Jeg har hørt at dt kan hjelpe å snakke med noen om forelskelsen; gjerne mannen din; nettopp det at du holder det inne i deg kan bidra til å forsterke følelsene. Du trenger vel ikke si hvor "sterke" følelser du har, men nevne at du "liksom føler deg litt fjortisbetatt". Det er jo relativt vanlig å være betatt av andre i perioder selv om man er i et forhold, så kanskje mannen din tar det ganske pent? Samtidig som du forhåpentligvis får tatt glansen av forelskelsen.

←

Jeg tror ikke jeg tør å fortelle det til han, er redd han blir veldig såret og skuffet over meg. Jeg er også redd for at han feiltolker det dithen at jeg har møtt en annen og ønsker å gå fra han, noe jeg absolutt ikke vil! Vi har det så bra sammen at jeg vil ikke utsette forholdet vårt for det.

Jeg vet heller ikke om han noen gang har vært betatt av andre, har aldri spurt han, men regner nesten med det.

Det har gjort meg godt å få sagt det til noen.

[Gjest håpløst betatt]

Det var meg, trådstarter, som skrev det forrige innlegget. Glemte å skrive brukernavn...

[Gjest Gjest]

Har for eksempel sett Robbie Williams dyrkelse, også her inne, som ikke er helt frisk. Bare en paralell.

[Gjest håpløst betatt]

Det er ikke snakk om noen stor internasjonal stjerne, men en norsk jordnær musiker. Jeg dyrker han ikke, jeg er fan av han, men som jeg skrev tidligere er han ingen gud for meg.

Og Robbie Williams kan jeg styre meg for.

[Cata]

Synes det høres ut som om du har en helt normal, men litt sterk, avstandsforelskelse, jeg. Så lenge du holder følelsene dine for deg selv og ikke plager denne personen med dem så må du jo ha lov til å føle hva du vil (eller ikke vil). Tror helt sikkert denne forelskelsen kommer til å brenne ut etterhvert, men det er klart det er slitsomt mens det står på. Blir som å ha en slags ulovlig kjærlighetssorg, og så sitter man i tillegg der og gremmes over at man er så "dum".

Tror ikke det er noen spesielt god idé å snakke med mannen din om det. Enkelte ting er det like greit å ha for seg selv. Det går nok over etterhvert, det tar bare litt tid.

[hecuba]

Høres ut som meg i når hormonene raser. Husk at det ikke bare er fjortiser som har hormoner som rusher rundt i kroppen.

[Gjest håpløst betatt]

Du sier mye av det jeg føler, Cata.

Og nei, jeg har ikke tenkt å plage denne personen med noe som helst. Og som du sier er det slitsomt mens det står på. Derfor er jeg så glad for at jeg har fått så mange gode tilbakemeldinger fra dere her.

[Gjest håpløst betatt]

Høres ut som meg i når hormonene raser. Husk at det ikke bare er fjortiser som har hormoner som rusher rundt i kroppen.

←

Ja, det er jo sant det, hecuba.

Jeg begynner å se litt komisk på hele greia snart, tror jeg. Kanskje det blir et morsomt minne om noen år...

[hecuba]

Ja, det er jo sant det, hecuba. 

Jeg begynner å se litt komisk på hele greia snart, tror jeg. Kanskje det blir et morsomt minne om noen år... 

←

Du skal ikke se bort ifra det.

[vixen]

Ja, det er jo sant det, hecuba. 

Jeg begynner å se litt komisk på hele greia snart, tror jeg. Kanskje det blir et morsomt minne om noen år... 

←

Tror nok du har rett i det du sier der, trådstarter! Avstandsforelskelser som ikke bunner i noe mer tar alltid slutt og man smiler av det i ettertid.

[:-) anna]

Min fjortisforelskelse i Morten Harket har aldri gått helt over ;-)

Jeg har en jobb som innebærer kontakt med kjente personer med jevne mellomrom. Men jeg må innrømme at jeg kunne ha hatt problemer med å snakke normalt med akkurat han...

(bluss bluss)

Jeg elsker naturligvis mannen min, da.. bare så det er sagt....

(Kan jeg få spørre hvilken kjendis det er, forresten... just out of curiosity...)