Er det innenfor å slutte??

[AnonymBruker]

Har vært i min nåværende jobb i 6 måneder, og jeg mistrives skikkelig. Allerede etter de første ukene, kjente jeg at dette ikke var noe for meg. Gav det en sjanse, men nå etter 6 måneder har jeg ikke kommet noe lenger. Sliter med å meste oppgavene og opplæringen er så godt som ikke eksisterende. Kan nevnes at jeg ikke var til noe intervju, så jeg fikk aldri noen arbeidsbeskrivelse. Fikk jobben via via. Har lang erfaring fra selve jobben, men nå jeg blir satt til oppgaver som er noe helt annet blir det nesten umulig. Gruer meg til hver dag, og sliter med nattesøvn. Sitter mer på nettet enn å jobbe, da jeg ikke vet hvordan jeg skal løse oppgavene. Føler meg som et null og har en skikkelig dårlig følelse med det hele. Er det innafor å si opp når det går på helsen løst?

Kom gjerne med kritikk, men hold dere saklige. Orker ikke noe kjefting og moralpreken og hvor heldig jeg er osv.

Anonymkode: d4bdc...bec

[AnonymBruker]

Jeg ville søkt ny jobb. 

Anonymkode: c827b...172

[Tvist]

Søk ny jobb. Det er mye enklere å få ny jobb når du allerede har en. Og om du sier opp får du ikke dagpenger de første 12 ukene. Det er lenge å gå uten penger. 

[AnonymBruker]

for meg fremstår det uklarhet om hva stillingene din er og hva du skal gjøre. synes heller kke arbeidsplassen fremstår så veldig god og de bryter også lover. 

jeg hadde startet med å be om en medarbeidersamtale. tatt opp dette du skriver om eks at arbeidsoppgaver er noe helt annet enn du ble fremstilt. 

det å ikke ha en arbeidsbeskrivelse er også uhørt. i Norge skal man ha arbeidsbeskrivelse. 

du kan be din tillitsvalgte delta i samtalen,eller snakk med tillitsvalgt og få råd. 

dersom det ikke skjer endringer etter samtalen hadde jeg søkt ny jobb. men jeg hadde Aldri sluttet i jobb uten å ha noe nytt å gå til. jeg hadde holdt ut framtil by jobb framfor å takke ja til karantenetid på dagpenger og derpå dagpenger lavere enn ordinær lønn

Anonymkode: 0a79b...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har vært i min nåværende jobb i 6 måneder, og jeg mistrives skikkelig. Allerede etter de første ukene, kjente jeg at dette ikke var noe for meg. Gav det en sjanse, men nå etter 6 måneder har jeg ikke kommet noe lenger. Sliter med å meste oppgavene og opplæringen er så godt som ikke eksisterende. Kan nevnes at jeg ikke var til noe intervju, så jeg fikk aldri noen arbeidsbeskrivelse. Fikk jobben via via. Har lang erfaring fra selve jobben, men nå jeg blir satt til oppgaver som er noe helt annet blir det nesten umulig. Gruer meg til hver dag, og sliter med nattesøvn. Sitter mer på nettet enn å jobbe, da jeg ikke vet hvordan jeg skal løse oppgavene. Føler meg som et null og har en skikkelig dårlig følelse med det hele. Er det innafor å si opp når det går på helsen løst?

Kom gjerne med kritikk, men hold dere saklige. Orker ikke noe kjefting og moralpreken og hvor heldig jeg er osv.

Anonymkode: d4bdc...bec

Hei!

Dette er akkurat som å høre meg selv. Har også jobbet på samme sted de siste seks månedene og har allerede søkt nye jobber. Har også masse erfaring fra fagområdet, men null opplæring og vanskelige datasystemer som gjør at jeg mestrer mindre i denne stillingen enn på min forrige arbeidsplass. Føler også at jeg har fått svakere kunnskap i mitt eget fag, og mener at det er en lav overføringsverdi fra denne jobben til en eventuelt ny jobb. Så skal slutte ganske asap, etter å ha fått ny jobb. Tenker at det ikke er min egen feil, men et personalproblem arbeidsplassen må ta stilling til. Har derfor ikke dårlig samvittighet. 
 

Skal også sies at min forgjenger ikke gjorde jobben sin (isåfall kun minimalt), som innebærer ganske mye etterslep fra vedkommende. Dette kommer i tillegg til ordinære arbeidsoppgaver, så per i dag jobber jeg 1,2 årsverk (men får selvfølgelig betalt for kun ett, da jeg jobbet i staten). 

Anonymkode: d068a...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei!

Dette er akkurat som å høre meg selv. Har også jobbet på samme sted de siste seks månedene og har allerede søkt nye jobber. Har også masse erfaring fra fagområdet, men null opplæring og vanskelige datasystemer som gjør at jeg mestrer mindre i denne stillingen enn på min forrige arbeidsplass. Føler også at jeg har fått svakere kunnskap i mitt eget fag, og mener at det er en lav overføringsverdi fra denne jobben til en eventuelt ny jobb. Så skal slutte ganske asap, etter å ha fått ny jobb. Tenker at det ikke er min egen feil, men et personalproblem arbeidsplassen må ta stilling til. Har derfor ikke dårlig samvittighet. 
 

Skal også sies at min forgjenger ikke gjorde jobben sin (isåfall kun minimalt), som innebærer ganske mye etterslep fra vedkommende. Dette kommer i tillegg til ordinære arbeidsoppgaver, så per i dag jobber jeg 1,2 årsverk (men får selvfølgelig betalt for kun ett, da jeg jobbet i staten). 

Anonymkode: d068a...607

Misforstå meg rett, men godt å høre at vi er flere. Jeg er veldig fristet til å si opp før jeg har noe nytt å gå til, da det går over stokk å stein. Kjenner at livet er for kort til å ha det så kjipt på jobb hver dag. 

Jeg har nok litt dårlig samvittighet, men jeg må ta ansvar for meg selv. Det er ingen andre som gjør det. 

Hadde det ikke vært for pandemien og hjemmekontor ordning, hadde jeg nok ikke holdt ut så lenge. Nå er det tilbake på kontoret i morgen etter sommerferien, og jeg gruer meg. Blir lite søvn i natt.

TS.

Anonymkode: d4bdc...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har vært i min nåværende jobb i 6 måneder, og jeg mistrives skikkelig. Allerede etter de første ukene, kjente jeg at dette ikke var noe for meg. Gav det en sjanse, men nå etter 6 måneder har jeg ikke kommet noe lenger. Sliter med å meste oppgavene og opplæringen er så godt som ikke eksisterende. Kan nevnes at jeg ikke var til noe intervju, så jeg fikk aldri noen arbeidsbeskrivelse. Fikk jobben via via. Har lang erfaring fra selve jobben, men nå jeg blir satt til oppgaver som er noe helt annet blir det nesten umulig. Gruer meg til hver dag, og sliter med nattesøvn. Sitter mer på nettet enn å jobbe, da jeg ikke vet hvordan jeg skal løse oppgavene. Føler meg som et null og har en skikkelig dårlig følelse med det hele. Er det innafor å si opp når det går på helsen løst?

Kom gjerne med kritikk, men hold dere saklige. Orker ikke noe kjefting og moralpreken og hvor heldig jeg er osv.

Anonymkode: d4bdc...bec

Dette var meg for 5 år siden. Jeg merket allerede første dag at jeg ikke ville trives. Jeg sa opp 1 uke før jeg hadde vært ansatt i 6 måneder, jeg orket ikke tanken på 3 måneders oppsigelsestid, så jeg hadde kun 14 dagers oppsigelsestid. Jeg var arbeidsledig i 1.5 måned før jeg begynte i ny jobb hvor jeg er fremdeles - og stortrives! Jeg har aldri sett meg tilbake og er veldig glad for at jeg tok det valget! Mitt råd er å øytte til magefølelsen. Kan du stå i denne jobben over tid? Hva gjør det med deg å arbeide et sted hvor du ikke trives?

Anonymkode: 7bea5...08c

[Gjest Hvemsomhelst]

Tenker at det helt sikkert har vært ekstremt vanskelig for nyansatte i koronatiden med hjemmekontor osv.  vi pleide å ta oss veldig godt av de nye om vi fikk en i teamet vårt. Vi hadde flere møter og planla opplæringen før ansettelsen, hvem tar ansvar for hva osv.  vi har ikke våget å ansette nye i denne tiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Misforstå meg rett, men godt å høre at vi er flere. Jeg er veldig fristet til å si opp før jeg har noe nytt å gå til, da det går over stokk å stein. Kjenner at livet er for kort til å ha det så kjipt på jobb hver dag. 

Jeg har nok litt dårlig samvittighet, men jeg må ta ansvar for meg selv. Det er ingen andre som gjør det. 

Hadde det ikke vært for pandemien og hjemmekontor ordning, hadde jeg nok ikke holdt ut så lenge. Nå er det tilbake på kontoret i morgen etter sommerferien, og jeg gruer meg. Blir lite søvn i natt.

TS.

Anonymkode: d4bdc...bec

Ja, kjenner meg så igjen! Er helt grusomt, samtidig som jeg er jo takknemlig for fast fulltidsjobb når så mange har mistet sine jobber.
 

Jeg er ferdig med prøvetiden 1. september, så målet er å si opp før det slik at jeg slipper tre måneders oppsigelsestid😅 Men jeg er helt avhengig av inntekt pga lån, så enn så lenge er jeg stuck. 

Anonymkode: d068a...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, kjenner meg så igjen! Er helt grusomt, samtidig som jeg er jo takknemlig for fast fulltidsjobb når så mange har mistet sine jobber.
 

Jeg er ferdig med prøvetiden 1. september, så målet er å si opp før det slik at jeg slipper tre måneders oppsigelsestid😅 Men jeg er helt avhengig av inntekt pga lån, så enn så lenge er jeg stuck. 

Anonymkode: d068a...607

hadde ikke turt å si opp med lån

Anonymkode: 03bfc...4a4

[AnonymBruker]

Glemte forresten å si at jeg hadde følelse på anger allerede etter fem arbeidsdager, tenkte også at dette ville sikkert endre seg. Nesten et halvt år senere, kan jeg absolutt ikke si det nei... Man har bare en magefølelse på at dette er ikke det jeg forestilte meg, og det er ok. Den tankegangen har hjulpet meg med å ikke ha dårlig samvittighet for en oppsigelse.

Anonymkode: d068a...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette var meg for 5 år siden. Jeg merket allerede første dag at jeg ikke ville trives. Jeg sa opp 1 uke før jeg hadde vært ansatt i 6 måneder, jeg orket ikke tanken på 3 måneders oppsigelsestid, så jeg hadde kun 14 dagers oppsigelsestid. Jeg var arbeidsledig i 1.5 måned før jeg begynte i ny jobb hvor jeg er fremdeles - og stortrives! Jeg har aldri sett meg tilbake og er veldig glad for at jeg tok det valget! Mitt råd er å øytte til magefølelsen. Kan du stå i denne jobben over tid? Hva gjør det med deg å arbeide et sted hvor du ikke trives?

Anonymkode: 7bea5...08c

Må si at jeg blir glad av støtten fra dere. For min del går det utover nattesøvn og humøret generelt. Er mye «grumpy» rett å slett for at jeg ikke mestrer jobben og mistrives. 
Har helt fra uken 2, tenkt at jeg må bare holde ut, men det går på stupmene. 
Ja, jeg tjener bra, men det betyr ingenting når livet blir så ræva av jobben  

Kan nevne at jeg ikke er fast ansatt, men går på kontrakt som varer ut året.

TS

 

Anonymkode: d4bdc...bec

[Palmetreet]

Full forståelse. Søk etter nye jobber nå. Bare send in søknader overalt. Alt for å komme seg unna. Så tenker du at denne jobben du har nå er midlertidig, det vil nok hjelpe. Så finner du til slutt en ny som er bedre for deg.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

for meg fremstår det uklarhet om hva stillingene din er og hva du skal gjøre.

Anonymkode: 0a79b...762

Det er ikke rart, TS har ikke engang prøvd å fortelle hva stillingen er.

2 hours ago, AnonymBruker said:

Er det innafor å si opp når det går på helsen løst?

Anonymkode: d4bdc...bec

Det er egentlig ikke så viktig hva du skriver over her, når det koker ned til dette spørsmålet TS. Selvsagt er ikke helsen noe som skal ofres for jobben.

Anonymkode: eb219...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det innafor å si opp når det går på helsen løst?

Selvfølgelig! Du er ikke skyldig arbeidsgiver noen, og du kan enkelt erstattes. Alle kan det. Arbeidslivet er knallhardt, og du får ingenting igjen for å bite det i deg. Ingen kommer med blomster på døra din, handler for deg, tar vare på deg og lønner deg godt når du må bukke under pga utbrenthet. Du får aldri takk, ros og klapp på skuldra for din heltedådige innsats som tilslutt ødela deg. 

Til syvende og sist gir arbeidsgiver og arbeidskolleger faen i deg. Og derfor bør og må du gjøre akkurat det samme! 

Anonymkode: b1835...1c2

[Palmesus]

Jeg kjenner meg så mye igjen!

Da jeg begynte i stillingen jeg har i dag, så kjente jeg ganske raskt at dette var helt feil for meg, både når det kom til bransje, men også når det kom til arbeidsmiljø. Men jeg tenkte at jeg måtte bare holde ut litt til siden det ble sikkert bedre..Nå har det gått nesten fire år og jeg er fremdeles i samme firma, men jeg mistrives fortsatt. Det har gått mye utover den mentale helsen min, og jeg gruer meg enda til å gå på jobb..Tanker som "det blir sikkert bedre, jeg må bare gi det litt mer tid", "nei du kan ikke slutte siden dette ser bra ut på cv'en din", og "du har lån å betale så du må bare holde ut", har vært med meg lenge, men nå har jeg fått nok. Jeg har vært så mye deprimert på grunn av jobben, og det har gått så mye utover selvfølelsen min, så nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg seriøst vurderer å si opp. Livet er for kort til å gå rundt å ha det slikt. Det er mange som elsker jobben sin, og som gleder seg til å gå på jobb og møte kollegaene sine, og slik vil jeg også ha det. Mine tanker er at ja kanskje er det ikke lurt å si opp uten å ha noe nytt, men jeg tenker at det ordner seg på en eller annen måte. Jeg har iallefall kommet der at det er mer krise å gå rundt og få enda dårligere selvfølelse på grunn av jobben, enn å si opp og se hva som skjer. 

Så jeg vil råde deg til å høre på magefølelsen din, den har somregel rett. Hadde jeg fulgt magefølelsen da jeg kjente at denne jobben var helt feil så hadde jeg sluppet mange år med de følelsene jeg har hatt angående min jobbsituasjon..